Lars Saabye Christensen var blant åpningstalerne på Jazzahead (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Jazz er noe som ennå ikke finnes

Hva er egentlig jazz? Og hva gjør den med oss? Lars Saabye Christensen filosoferte poetisk over temaet i en spesialskrevet tekst under den offisielle Jazzahead-åpningen torsdag.

NyhetJazz

Ballade gjengir her med tillatelse hele Saabye Christensens tekst som han framførte under åpningen av Jazzahead torsdag ettermiddag. Takk til Lars Saabye Christensen for deling av teksten. Se også oppslag på Jazz i Norges hjemmeside.

 

Mine damer og herrer

Jazz er noe som ennå ikke finns, som ikke har hendt, som fremdeles ikke er spilt. Jazz er bevegelse, slik all musikk er bevegelse. Jazz er de mjuke kantene som slipes langs samspillets presise øyeblikk. Jazz er et annet sted og det er dit du må. Så må du videre. Jazz er i slekt med urmakernes fag. Jazz er tid. Jazz er hele tiden å legge noe bak seg, uten å glemme, vel å merke, uten å glemme. Jazzens erindring er temaet som tar deg igjen eller som du kommer tilbake til. Jazzens erindring ser framover. Jazz er i slekt med paraplymakernes fag. Paraplyer virker også i sol. Jazz er pinnsvinene i hagen som sloss mot den fjernstyrte gressklipperen. Jazz er i slekt med skriften. Skriften er også bevegelse. Kommane er språkets slagverk. Vi vet hvor vi skal, men ikke hvordan vi skal komme oss dit. Det er jazz. Det er språk. I stemmen hører poesien hjemme. I korene finner fortellingen sted. Jazz er disiplin. Du må være i slag. Du må være på slaget. Du må være der slaget står. Det er der det står på spill. Jeg var engang der slaget stod: 21. oktober 1969 i Universitets Aula i Oslo. Mellom Munch historien, alma mater og solen ventet kontrabass, trommesett og flygel, et perfekt stilleben. Så kom instrumentenes eiere, henholdsvis Ray Brown, Ed Thigpen og Oscar Peterson, en firhendig kanadisk bjørn som brøt fartsgrensene før han hadde satt seg. Jeg lærte et nytt ord, det svingte, ikke som i danseskole, ikke som i innegym og heller ikke som i elektrisk barbermaskin, det svingte som i jazz, slik bare jazz kan svinge, og det som svinger kan like gjerne gå sakte, være lavmælt, eller stå med ryggen til, det er som sagt selve slaget det kommer an på, slagets sammenheng, slagets sosiale liv, så å si, og det er derfor rimelig å hevde at jazzen også er i slekt med veddeløp, skiflyvning, stafett, hagestell, akustisk kjærlighet, hjertetransplantasjoner, telegrammer, isfiske, drømmetydning og brevduer. Nok om det: Jazzen ble i sin tid smuglet inn i Norge av sjømenn, musikere, handelsreisende, sirkusartister, forbrytere, kelnere og annet godtfolk, og fant etter hvert sine egne, egenartete toner i møtet med den nordiske mørketiden, tausheten, naturen, folkekunsten, sin egen sving, så å si, og i dette omfattende og radikale møtet har også forfatterne sin selvskrevne plass; norsk modernisme kan vanskelig tenkes uten jazzen, slik fravær av musikk er litteraturen absolutt fremmed. Jeg vil si at gjensidigheten er grenseløs, og det er en av grunnene til at vi er her i dag. Personlig har jeg ennå ikke helt forlatt Universitets Aula, og akkurat som Magritte, tror jeg det var, svarte da han ble spurt om hvorfor han malte, fordi jeg ikke har en hale å logre med, sier jeg når noen spør meg hvorfor jeg skriver: fordi jeg ikke spiller piano. Men jeg er god til å høre på. Og jeg gleder meg til å lytte. Å lytte er også en disiplin. Å lytte sammen er jazz. Velkommen til disse dagene!

Lars Saabye Christensen

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Blodtur til København

Blodtur til København

I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.

Slik ble jeg en diva

Slik ble jeg en diva

KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.

Ballade video: Trygghet og kontroll

Ballade video: Trygghet og kontroll

På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.

Mari Boine hedret

Mari Boine hedret

Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.

Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter

Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter

Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.

Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin

Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin

En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio