Folkekjært og sinnrikt
ANMELDT: Helge Lien takket for fjorårets pristildeling med utvidet band i Kongsberg kino.
Tekst og foto: Ole Albrekt Nedrelid, Kongsberg
Pianist Helge Lien ble i fjor tildelt DnB NOR og Kongsberg Jazzfestivals musikerpris. Her kan band som Tri O’Trang, Hero og Silje Nergaard nevnes, men først og fremst er Lien kjent fra triospill med Knut Aalefjær og Frode Berg. Deres siste plate, «Hello Troll», er blant de mer kritikerroste utgivelsene Norge har sett de siste årene.
Den faste takk-for-prisen-konserten som følger med en slik tildeling, fant sted i Kongsberg kino torsdag kveld. Lien stilte opp, ikke bare med sin faste trio, men også med Rolf Erik Nystrøm på saxofon og Live Maria Roggen på vokal. Sammen gjorde de en minnerik konsert som tynnet ut den tette sommerluften med vakre toner.
Lien hadde skrevet det meste av musikken som ble spilt her, mens tekstene Roggen sang ofte var hentet fra dikterne André Bjerke og Hans Børli. Det var en variert oppvisning der en rekke sanger ble avløst av instrumentallåter i både kvartett- og trioformat, med nye innslag av både tekstlig og solistisk vokal. Konferansier Lien hadde glimt i øyet og fikk publikum fort i sin hule hånd der vi ble geleidet gjennom låt etter låt med særdeles velkingende musikk.
#gallery-1 {
margin: auto;
}
#gallery-1 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-1 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-1 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Knut Aalefjær, Helge Lien. Foto: Ole Albrekt Nedrelid
Omgjengelig tonespråk
På meg virker det som at det finnes en slags kode i dette bandet, en kode de har løst for å gjøre det så bra. Det låter unektelig flott, samme hvor i musikken det er man dykker ned. Først er det nok naturlig å nevne Liens omgjengelige tonespråk, som med lyriske melodilinjer og varme akkorder appellererer til enhver lytter, uansett forutsetning.
Jeg vil også peke på Knut Aalefjær. Ikke for å undergrave andre trommeslagere, men han benytter trommesettet – eller kjøkkenet, som Lien kalte det, med alle små metalldetaljer – med en mer perkussiv og underdelt holdning, fremfor idéen om å slå hardt og fort for å drive godt. Dette «perkusjonssettet» («kjøkkenet») blir en slags kontrast til Frode Bergs basspill, som går mer i retning Liens lyriske stil, men sammen som trio låter dette regnestykket pur
Ledige stillinger
magisk.
Som fløte
Med dette som grunnlag er to musikere som Live Maria Roggen og Rolf Erik Nystrøm noe så søtt som fløte på jordbær å regne. Roggens vakre stemme og flotte vokalprestasjoner la seg fint oppå kompet, og Nystrøms alt- og sopransaxofoner snek seg mellom alle stemmer og fylte ut med både konsonans og dissonans. Som viktig friimprovisatorisk musiker kan Nystrøm i en setting som dette bidra med et blikk utenfra, hvor ikke nødvendigvis iørefallende harmonier er førstevalget, et krydder kvintetten nøt godt av denne kvelden.
