Vi viser til varslet spørsmål i spørretimen fra Trond Giske onsdag 23. januar, som i sin helhet skal lyde:
«Under behandlingen av kulturbudsjettet for 2002 var forskriften for Fond for utøvende kunstnere oppe til debatt. Flertallet ga klare føringer for hva forskriftene måtte ta hensyn til vedrørende styresammensettingen. 21. desember sendte Kulturdepartementet ut nye forskrifter som ikke tar hensyn til komiteens klare anbefaling om at utøverrepresentasjon skulle styrkes vesentlig. Vil statsråden trekke tilbake forskriftene og sikre at Stortingets intensjoner blir tatt til følge? Vi gir vår fulle støtte til Kulturdepartementets syn og håndtering av saken, jfr. brev fra departementet til berørte organisasjoner datert 17.01.02.»
Norsk Folkemusikk- og Danselag har tidligere uttalt om saken:
«NFD støtter endringsforslagene. Vi finner således Kulturkomiteens merknad vedrørende dette i budsjettinnstillingen for 2002, under Kap. 323 Musikkformål, som underlig. Etter omleggingen av GRAMO er de individuelle rettighetene til vederlag i området ivaretatt. Og vi er enig med departementet i påpekingen av at det er stor bredde i hvilke områder og sjangre som er avhengig av støtte fra Fond for utøvende kunstnere (Fondet). Vi kan således ikke støtte at enkelte organisasjoner skal ha innstillingsrett til styret. Det er vårt prinsipielle syn at denne type ordninger ikke må ha bindinger til organisasjonene på området. Som departementet påpeker er Fond for utøvende kunstnere et kulturfond, og styrets medlemmer må således være uten bindinger til utøvernes organisasjoner. Om merknaden fra flertallet i Kulturkomiteen etterfølges kan det føre til at uroen som tidligere var internt i GRAMOs styre blir overført til styret for Fondet. Om så skjer vil det være svært beklagelig.
Som kulturfond spiller Fond for utøvende kunstnere en stor rolle for den økende gruppen profesjonelle folkemusikkutøvere, og vil fremover også ha betydning for en økende gruppe profesjonelle folkedansere. Dersom organisasjoner på området skal gis innstillingsrett til sammensettingen av styret, finner vi det derfor naturlig at også NFD gis slik rett.» (Fra vårt høringssvar til utkast til forskrift, 11.12.01.)
«Individuelle rettigheter er nå radikalt styrket gjennom omleggingen av GRAMO. I tillegg har Stortinget sørget for at Fondets innkreving administrativt blir lagt under GRAMO. Dersom Fond for utøvende kunstnere i tillegg skal styres av organisasjonsrepresentanter fra organisasjoner med klare preferanser innen rock og populærmusikk fatter vi ikke hva som blir igjen av et frittstående kulturfond! I realiteten vil smalere musikkformer som folkemusikk, jazz og samtidsmusikk etter en slik endring ikke lenger ha noen fondsordninger å hente støtte fra.
Vi kan ikke forstå at en slik ordning som komiteen her legger opp til kan være forenlig med Fondsloven. På denne bakgrunn anmoder vi på det sterkeste om at Kulturkomiteen omgjør sin merknad.» (Fra e-post til kulturkomiteen, 12.12.01)
Dette til orientering.
Med vennlig hilsen
NORSK FOLKEMUSIKK- OG DANSELAG
Jan Lothe Eriksen
daglig leder

Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".

Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.

Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.

Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.