Lyttefest med Cezinando, som DJ'er albumet "Sprengkulde" i industrilokaler på Løren i Oslo. Cezinando er seg selv – og en helt ny person på en og samme tid, skriver Ballades utsendte til lyttefesten. (Foto: George Ofori)

Sprengkulde i varmen: Den forvrengte lyden av avstand

Cezinando slipper «Sprengkulde» i årets lengste rekke av varme sommerdager, og endelig har den kommet det norske publikum for øret. En lydmessig 180-grader når vi fraktes til berlinske technoraver og knitrende pop med vreng. 

Kalender

Jubileumskonsert – Schola 60 år!

15/06/2024 Kl. 17.00

Oslo

Irsk søndagskonsert med Caraid

16/06/2024 Kl. 15:00

Oslo

Rapper og låtskriver Cezinando følger opp fjorårets noe overraskende EP-slipp “Samtidig” med en ny samling på ti spor, (nesten ironisk) kalt Sprengkulde. Ironisk fordi albumets relativt kalde lydfrekvenser slippes i årets desidert varmeste periode, værmessig.

Ballet starter på lyttefesten til albumet den 8. juni, der undertegnede kommer inn i et lagerområde på Løren i Oslo til industriell stemning, rør og røykmaskiner. Foran oss intetanende til stede, er en DJ-bås montert med skjermer innlagt. 

Settingen er passende for Cezinando, som regelrett DJ’er for å presentere sitt nyeste verk. Hans energiske presentasjon av albumet ligner nesten en ung gutt på gutterommet som kaster alle hemninger i vill eufori. Følgelig presenteres hele Sprengkulde eksklusivt for fans, presse og bransjedeltakende, og hovedinntrykkene i etterkant er at Cezinando både er seg selv og en helt ny person på en og samme tid.

Autostrada i egen bane
Sammen med fast produsent-makker Ole Torjus Hofvind introduseres vi for Cezinandos nye lydunivers med «Autrostrada (Zen)» som førstespor; en elektronisk hardtslående poplåt der rapperens karakteristiske lyse stemme og rask ordlevering røper mye om hvor han er i sitt kreative livsløp nå. Linjene “Det er ikke like lett å skille mellom gode og dårlige idéer lenger/ Nå leker vi med helt nye regler” vitner om en selvransakelse som har endt i et mer vågalt uttrykk. 

Cezinando DJer egen plate på lyttefest. (Foto: George Ofori)

Dette fortsetter temamessig videre i neste spor, «Sure Druer», med blant annet linja “Jeg kan ikke fratas noe nøkler, fyllekjører in my lane”, en låt med roligere partier som kan minne mer om lydbildet på artistens foregående EP.

Når låt fem på albumet, «Pulverisert», dunker avgårde med sin 90-talls, eurodance-aktige akkordrekke og synth samt Cezinandos pitchede stemme, er vi rett og slett i et selvdestrukturert nihilstlandskap. Albumets høydepunkt er anarkist-poplåten vi ikke visste denne sommeren trengte.

Låta smelter inn i en overgang til «Hommage til Vinteren 21″, som viser vokalisten Cezinando fra sitt kaldeste og mest grandiose. Det er noen mektige metaforer her som artisten slipper til med, når de intense trommene fra tidligere spor er helt avstrippet på dette sporet.

En kjempe i pygmeenes verden
Kontrastene i albumet, platecoveret i svart-hvitt med en tegneseriefigur på (kan det være Ole Lukkøye?), og Cezinandos valg om å synge lyst i albumets mørke lydlandskap er kanskje det som fenger ørene mest.

Cezinando er ikke bare reflektert, tungsinnet og analytisk i hans verdensbetraktninger; han er også en ung mann med «schwung», og på sitt ukonvensjonelt popete vis avsluttes ti spors-albumet med smått ironiske (ikoniske?) «Big Dick Is Back In Town»

Dette er kanskje en tittel som får mange til å fnise med, men er også en låt som kan lyttes som Cezinando sin stadfestede retur til det norske poplandskapet – og offentlighet, etter en turbulent tid med utenom-musikalske hendelser og en overraskende EP fra fjoråret. Ole Torjus har dykket dypt i produsentskuffen for å hente frem et forvrengt, nært dystopisk, sett med produksjoner som speiler Cezinandos til tider frantiske men poetiske vokalleveringer.

 


Yeisy Rojas. (Foto: Pressefoto)

NB: Singelen “Mama Ines” av den norgesbaserte, cubanske fiolinisten og vokalisten Yeisy Rojas er en fargerik salsafremføring av rang. Den lekre cubanske pianoen drives av en mur av samstemte vokallinjer, flankert av trompet og en drivende rytmeseksjon. Låta er nesten todelt, med et jazzparti av inderlig historieformidling i første del, før den eksploderer i en feststemt halvdel mot slutten av låta. Dette kan trygt anslås å være en låt som setter fyr på de fleste dansegulv, fra Café Sør i Oslo til drink-drevne fester i Havanna i sommer. 

Grammy-vinner Gaston Joya er produsent, og musikkvideoen er laget av den unge prisbelønte filmskaperen Marcus Støren, spilt inn i Madrid og Havanna. Denne frakter oss til en livsglad dansefest med Yeisy Rojas i sentrum, og undertegnede er spent på hvor ferden går videre med vokalisten.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.