Kvalitet i endring

Fra den totale potten på til sammen 4,3 millioner kroner, til 13 prosjekter, er 350 000 kroner tildelt Mats Johansson, Per Åsmund Omholt (Høgskolen i Telemark) og Ola Berget (Telemarkforskning). Deres forskningsprosjektet har tittelen «Kvalitetsregimer i endring: Kulturpolitiske perspektiver på
tradisjonskunsten i samtiden». En vesentlig del av deres prosjekt er å studere folkemusikk.
– Dere skriver i søknaden at kvalitetsregimer er i endring. Hva mener dere med dette?
– Det er todelt. Dels er det som er – eller har vært – i endring. De tradisjonelle institusjonene og arenaene; som Kappleiken får mer og mer konkurranse i at det kommer nye former for uttrykk. Flere musikere blir profesjonaliserte og tar utdanning. Det er ulike innganger til å erkjenne musikken og flere mulige veier inn, sier Mats Johansson.
– Det andre er at de institusjonene som har definisjonsmakt, og da tenker vi på alt fra plateselskap, festivaler og medier til Kulturrådet, flyter ut. Det er generelt en pågående demokratisering av produksjonen, distribusjonen og evalueringen av kunstneriske uttrykk, blant annet gjennom bruken av internett og digitale medier. Den hierarkiske definisjonsmodellen med en kunnskapsbærende elite utfordres.

Aktualiserer kulturkodene
Han mener folkemusikk og folkedans er særlig interessant for deres prosjekt fordi det befinner seg i skjæringspunktet mellom, og dels overlapper, flere felt.
– Du har det kommersielle musikkmarkedet, festivalmarkedet som en mellomposisjon og du har den kulturbærende folkemusikken. Denne overlappingen aktualiserer problemstillingene. Du tenker ikke over spillereglene når alle er på samme bane og i det samme spillet. Men når man rører seg fra et felt til et annet, aktualiseres spørsmål om hva som er de aktuelle kodene for feltet.
– Her har vi også dobbeltheten i at selve sjangeren er en identitet, og hviler på dette uformelle. Folkemusikkmiljøet er folkemusikken. Alle de uuttalte kodene og vurderingene ligger i dette miljøet. Dette kan si oss noe om kvalitetsbegrepet, både sosialt, kulturelt og historisk.
– I prosjektbeskrivelsen oppgir dere at det teoretiske utgangspunktet er en performativ forståelse av kvalitetsbegrepet. Hva betyr det?
– Vår innfallsvinkel er en ikke-essensialistisk forståelse av kvalitet. Det innebærer at kvalitetsforståelser eksisterer i kontekst og formes gjennom bruken av kvalitetsbegrepet. Dette utgangspunktet betyr at forskningen må fokusere på hvordan kvalitetsdommer felles og legitimeres i gitte sammenhenger.
For å undersøke hvordan kvalitet forstås og brukes legger prosjektet opp en bred tilnærming. Det vil bli gjennomført feltstudier med deltakende observasjon og kvalitative dybdeintervjuer. I tillegg vi det bli en studie på policyer og statutter.
– Hva håper dere å komme frem til?
– Vi har et håp om å få en bedre forståelse av hvordan det ser ut i dag, da særlig på folkemusikkfeltet. Mer overgripende vil vi løfte frem at kvalitet er relativt, og med det problematisere visse typer romantiske forestillingene om kvalitetsdannelse. Kvalitet er ikke noe egentlig, men noe som vokser frem.
– Det er et gap mellom uformell definisjonsmakt representert ved for eksempel folkelige grasrotbevegelser, online-kulturer og liknende, og det formelle regimet rundt kvalitetsforvaltning og fordeling av ressurser. Det er viktig å få frem at det er et sprik her.
Dette betyr imidlertid ikke at han mener det deres oppgå å skape endringer i hvordan kvalitet skal måles eller at forvaltningen skal anvende begrepet ved tildelinger. Men det er en relatert målsetting å få løftet frem problematikken slik at en kan ta kulturpolitiske vurderinger med større forståelse av kvalitetsbegrepet.