Norsk folkemusikk for første gang på kontrabass

Håkon Thelin er kontrabassist, og omtales som en av verdens fremste formidlere av ny musikk. Som del av trioen Poing kler han like gjerne «Levva Livet» som komposisjoner av Gustav Mahler i helt nye, musikalske klær. Han er også kjent som fornyer av spilleteknikker på instrumentet sitt.

Bassistens grep, bassens sjel
Nå slipper Thelin ei plate der du – på nær med et par små glimt av andre kilder i rommet – kun hører kontrabassen, og den spiller Thelins «take» på gamle slåtter. Første spor går djupt ned i svingningene, så vel som høyt opp i en felelik hodestemme. Og slik fortsetter det, over titler basert på versjoner av slåtter som bærer kjente navn for dem som kjenner litt folkemusikk.

Hva er det som er så spesielt med dette, egentlig? Utover at bruken av et sånt instrument tradisjonelt ikke er, nettopp tradisjonell?
– Jeg finner kontrabassens egen stemme, dens sjel?, gjennom bruken av overtoner og vekslingen mellom overtoner og vanlige toner på instrumentet. Og selv om jeg ikke er folkemusiker, så opplever jeg at folkemusikken gir meg en lignende opplevelse av noe grunnleggende og tidløst. I tillegg til å vise hvordan slåtter kan spilles på kontrabassen så utforsker jeg hvordan overtoneteknikker og andre spillemåter på instrumentet har slektskap til og kan imitere melodikk og klanger fra folkemusikken. Det skriver Thelin sjøl til Ballade.no.

I omtalen av plata som er sendt ut av plateselskapet Motvind, sier han at folkemusikken er en uendelig kilde til inspirasjon. Til Ballade sa han for ti år siden at;
– Jeg er opptatt av at det skal være en naturlig musikk i arbeidet mitt. I samtidsmusikken i dag har kanskje litt av musikken forsvunnet og de multimediale og teatrale eksperimentene tatt over (…) Det er en veldig ærlig og personlig musikk jeg holder på med, og slike rene musikalske uttrykk virker det som ikke får plass på kunstfestivalene i dag. Den ærlige musikken vil nok oppfattes som litt gammeldags; mine nye komposisjoner vil nok også oppfattes som litt gammeldagse, sa Thelin i dette intervjuet. Den nye slåtteplata hans plukker opp tråden fra de to tidligere soloplatene, som han sto midt i mellom den gang, Light (2011) og Folk (2015). De forsker også rundt i det han kaller «kontrabassens folkemusikk».

Håkon Thelin og instrumentet. Plata Slåtter på kontrabass kommer fredag 8. november. (Foto: Jenny Rydhagen)

– Jeg har i mange år arrangert og transkribert slåtter for kontrabass, og brukt overtoner, lydimitasjon samt rytmisk og melodisk materiale som utgangspunkt for egne verk.

– På denne platen har jeg samlet noen av mine favoritt-arrangement i tillegg til et utvalg egne verk: «Bukkehornspolsen» er en slags fantasi over den tradisjonelle tonen, «Kveldshymne» er et forspill til salmen som jeg har spilt mye sammen med Unni Løvlid, og i «Maltsteinen» spiller jeg en stilisert versjon av rytmen slik den er notert i transkripsjonen av Eilev Smedal sin tolkning.

Han skriver også at slåttene settes i sammenheng med hans egne verk, bygget over lignende materiale, og da tydeliggjør det gjensidige påvirkninger og kunstneriske valg. Han vil vise hvordan slåtter, som hørere hjemme i folkemusikk, kan spilles på kontrabassen.

Kontrabassen er i visse folkemusikkmiljø kalt «storfela». På Thelins kommende plate spiller han fra ulike tradisjoner, inspirert av ulike utøvere: Susanne Lundeng, Knut Kjøk, Hans W. Brimi, Geir Egil Larsen, Eilev Smedal, Unni Løvlid, Thorvald Trondsgård og Vidar Lande er blant kildene.

Fra Motvind-familien
Perspektiv på norsk folkemusikk er en serie på Motvind Records som tar for seg ulike tradisjonslinjer som, slik plateselskapet sjøl skriver det, «karakteriserast ved at vi fer ei kjensle av at dei framkallar ein dåm som kastar ljos over ein viss signifikans ved norsk folkemusikk sitt vesen».

Målet med platene er å gi folk som har lyst til å lytte mer til norsk folkemusikk et bredt utvalg. Før Slåtter på kontrabass har de også gitt ut Helga Myhrs Natten veller seg ut, Thov G. Wetterhus sin Stålslått, Naaljos Ljom si sjølvtitulerte førsteplate og Kjenslevarulv av Dei Kjenslevare. Slik har de speilet noe av de siste åras norske «folkbølge», om det er lov å sammenfatte.