Anne Hytta, Unni Løvlid, Ingfrid Breie Nyhus. (Foto: Simen Dieserud Thornquist)

Usynlige opphavskvinner bak Griegs opus

Edvard Grieg lærte sanger av kvinner i Jotunheimen og andre steder komponisten besøkte om sommeren. I dag ville kvinnene kanskje vært kreditert? Nå kommer plata som utforsker hvem utøverne av tradisjonssangene var.

NyhetFolkemusikk

Unni Løvlid, Anne Hytta og Ingfrid Breie Nyhus utforsker norske folkeviser med usynlige opphavskvinner. Det skriver plateselskapet SimaxClassics i en pressemelding om trioens nye plate som kommer neste uke.

Visene Edvard Grieg hentet fra ulike folkesangere og satte sammen til Opus 66, er utgangspunktet for plata som kommer 16. september. De tre erfarne musikerne er nysgjerrige på hvem kvinnene bak folkevisene kan ha vært, og hva sangene kan romme av uttrykksmuligheter. Spennet mellom det hverdagslige, tilforlatelige og menneskelivets grenseløse følelsesspekter har vært en tråd som trioen har hatt med seg i utarbeidinga av musikken. Folkesangerne levde visene gjennom arbeid, hverdag og fest, men de ble ikke navngitt, bortsett fra én, Gjendine Slålien, og i dag vet vi lite eller ingenting om dem. 

Vi ynskjer å lyfte fram kvinnene som song desse songane – eller snarare ideane om kven dei kan ha vore, kva kraft dei har bore i seg.

Folkemusikk lever gjennom generasjonene, vandrer fra menneske til menneske. Det er et kollektivt samarbeid, samtidig som enkeltmennesket former hver sang og slått ut ifra evne og bruk – lyttende, spillende arv. Bevaring, personlig preg, aktiv sang og spill, sosial formidling og videreføring er avgjørende. Kvinnene som sang lokker, slåtter, bånsuller, slåttestev og viser, har vært like viktige tradisjonsbærere som instrumentalistene. Likevel er ikke navnene deres bevart eller videreført, heter det videre i pressemeldinga.

Edvard Grieg, Frants Beyer og Julius Röngten ferierte i norske bygder og fjell, og plukket opp sanger de tok med seg hjem og inn i sin musikk. De lærte sanger av kvinner som arbeidet på turisthyttene i Jotunheimen og andre steder de besøkte om sommeren, men det er vanskelig å spore opp hvem disse kvinnene var. Komponistene så på det som sin oppgave og glede å skrive ned disse sangene, og dele dem med nye miljøer. Hadde ikke musikken blitt notert, hadde sangene kanskje vært glemt den dag i dag og ikke rt tilgjengelige for oss. Men det er også utfordrende å fange en levende tradisjon inn på et noteark. Noe vil alltid være ukjent rundt sangen, og dermed faller variasjoner og det spontane utenfor notearket og musikken ble forenklet.   

Trioen Løvlid/Hytta/Nyhus har formet folketonene videre i sitt musikalske språk i utforskende lek rundt klang, rom og omgivelser. Tilnærmingene til stoffet knytter seg til deres egne musikalske erfaringer i møte med de mange sterke livshistoriene i sangtekstene. Etter egne assosiasjoner og ideer har sangene gradvis utkrystallisert seg til skisser for improvisasjoner og innfall, der en framføring av visa aldri blir lik den neste.   

På same vis som Grieg forma songane inn i sitt uttrykk, har vi – Unni Løvlid, Anne Hytta og Ingfrid Breie Nyhus – gjort tilsvarande. Det er tradisjonsberarane som er vår felles referanse, og den viktigaste inspirasjonen for oss. Vi ynskjer å lyfte fram kvinnene som song desse songane – eller snarare ideane om kven dei kan ha vore, kva kraft dei har bore i seg, skriver de tre i en felles uttalelse.

Unni Løvlid synger, Anne Hytta spiller hardingfele og Ingfrid Breie Nyhus spiller flygel og harmonium på plata Unamna.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Nå kan du foreslå Årets verk 2026

Nå kan du foreslå Årets verk 2026

Har du hørt et verk som fortjener større oppmerksomhet? Nå kan du foreslå kandidater til Årets verk 2026 hos Norsk Komponistforening.

Torgny Amdam: Total sjangerforakt

Torgny Amdam: Total sjangerforakt

Torgny Amdam er aktuell med plate inspirert av brevene han sendte hjem som 17 år gammel utvekslingsstudent i USA. – I dag har jeg total sjangerforakt, og bryr meg ikke om å tilhøre et spesielt musikalsk miljø, sier 51-åringen til Ballade.

Ballade video: Årsbeste 2025

Ballade video: Årsbeste 2025

Tolv glimt fra en påbegynt virkelighet.

Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon

Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon

INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".

Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere

Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere

Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!

Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!

INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.

Se alle saker
Konserttips Oslo

Serier
Video
Radio