En ung artists samiske milepæl

Samefolkets dag: Søndag 6. februar får Emil Kárlsen drømmen sin oppfylt når han skal opptre på NRK med KORK på samenes nasjonaldag. Fredag slipper han låta «Muohta». Sofia Jannok og Kajsa Balto er blant andre som spiller.

Muohta handler om en flukt. Mer spesifikt flukten til et ungt par flykter fra Pajala og over viddene mot tryggheten i nord.
– Jeg har tatt utgangspunkt i romanen Koke bjørn av Mikael Niemi, da jeg spilte hovedkarakteren Jussi i teateroppsetningen av den. Det er Jussi og Marias flukt jeg joiker, men hvorfor de flykter må du nok lese boka for å finne ut av, beksriver Kárlsen. Det er en drøm som går ioppfyllelse når han får spille musikk på samisk språk med KORK på selve 6. februar, sier han i en pressemelding.

I oktober var han en ung, men allerede erfaren, platedebutant som skulle presentere sine samiske låter for et større publikum for første gang. Da møtte Ballade ham før konsert i Oslo – der han blant annet fortalte om generasjonene før ham, om hvilken ydmykhet men overbevisning han gikk inn i den samiske musikken med, fortalte han da:

Bestefar på første rad
«Det her med joik, det har nå ikke vi hørt på. Det var gjerne reindriftssama, men det er nå greit at du gjør det.» Slik kan han bli møtt. Det finnes lite dokumentasjon på joik blant sjøsamer:
– Det å være sjøsame og skulle ta tilbake noe så sårt som joik … Jeg har kjent på det, siden det sjøsamiske har vært så hardt fornorska. I starten, da sjøsamene skulle ta kulturen sin tilbake, møtte de som gjorde det motstand både fra sine egne, og fra majoriteten – og fra andre samekulturer. Det har en hard historie, og det er fortsatt mange som gjør det i skjul. I starten kan det være litt overveldende å gå inn i. Men mange har forstått at man trenger de unge inn i joiken, også.

Hos Emil er det blitt en blanding av det sjøsamiske og reinsamiske – oppveksten med CDer hjemme i Storfjord, og mange år med læring – som han har bygget sin måte å joike på.

Det å skulle ta tilbake noe så sårt som joik … Jeg har kjent på det, det sjøsamiske har vært så hardt fornorska.

Bestefar er en sjøsame som nå ser ungdommen bryte ut fra den fornorskinga hans generasjon ble utsatt for.
– Bestemor, ho skulle sett hva som skjer nå. Hun hadde knyttneven i været. Bestefar er en mann av få ord, men han og familien er på fremste rad på konsertene og jeg ser han er stolt. I sommer, etter konserten min på Riddu Riđđu sa han til og med at «dette var veldig flott». Tidligere har han sagt «det var bra». Og så så jeg på ham underveis i konserten at han nesten var litt blank i øya, smiler Kárlsen når han forteller om den forsiktige anerkjennelsen.

Les resten av intervjuet med Emil Kárlsen her.

Emil Kárlsen på scenen, Bylarm, Sentrum scene, oktober 2021. (Foto: Emmi Sollie)