Den nye folkemusikkdebatten: Departementet vil ikke blande seg

Historien om forholdet mellom forvalteren av penger for opphavsrett innen musikk, Tono, og folkemusikerne, er ikke konfliktfri. Denne høsten har den fått et nytt kapittel etter at Ballade har skrevet om samtalene mellom Tono og representanter for de siste, altså folkemusikerne. Begge parter mener det er større forståelse på begge sider, men flere musikkskapere beskriver mistillit og en følelse av å ikke bli forstått som tradisjonsbærere.

– Mange har kjent seg tilsidesatt og ikkje respektert for det enorme arbeidet dei trass alt har gjort. Så vil nok dei same ikkje påberopa seg nokon komposisjonsrettigheitar, heller. Til det har dei for stor respekt for traderingsprosessen, meinte felespelar og songar Sigrid Moldestad.

Eir Vatn Strøm, Rasmus Kjorstad, Kajsa Balto, Karl Seglem, Anne Hytta og Ingrid Jasmin var blant musikerne som ville ha større uttelling ved vederlag for opphavsrett. (Foto: promo/collage av Ballade, foto av R Kjorstad; Johannes Selvaag/K Balto; Ørjan Marakatt Bertelsen /K. Seglem; Heidi Molstad Andresen /A Hytta; Simen Dieserud Thornquist)

Lov om opphavsrett skal sikre penger til, og beskytte, musikkskapere – men forvalteren Tono vekter det å bearbeide lavere enn om man har komponert. Slik er det også i alle sammenlignbare europeiske systemer for utbetaling til opphavere. I

fjor skreiv ei gruppe sentrale norske folkemusikere til Kultur- og likestillingsdepartementet at
«Tono utøver offentlig myndighet»: Tono er en medlemsorganisasjon og et privat rettssubjekt. Likevel bærer deler av organisasjonens virke preg av offentlig myndighetsutøvelse.

Siden den gang har musikerne fått sitt møte med politisk og administrativ ledelse i departementet.

Bekymrede musikere
Musikerne, som inkluderte Kajsa Balto, Anne Hytta, Karl Seglem, med flere, ville ha en gjennomgang av den legale forankringa for hvordan Tono krever inn penger for sine medlemmer:
«Den eneste måten å få rettigheter som utløser inntekt, er å registrere verket hos Tono. Dersom man ikke får sitt verk oppført, avskjæres man tilsvarende fra muligheten til å ha inntekt på egen kunst.» (Åpent brev til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery; Bekymringsmelding om norsk musikkarv, oktober 2023.)

– Kan dere utelukke at Tono, som den sentrale forvalteren for rettighetspenger i musikkskapingen, går for langt i å sjøl definere hvordan midlene de forvaltere?
– Tono er en medlemsorganisasjon og et resultat av hvordan komponister og tekstforfattere til musikk har valgt å organisere seg. Hvordan TONO forvalter sine medlemmers rettigheter, herunder for eksempel fordeling av vederlag og størrelsen på disse, kan ikke departementet gå inn i, svarer statssekretær Hagen.

– Det er uheldig dersom enkelte av Tonos medlemmer ikke har tillit til organisasjonens fordelingssystem. Det er likevel ikke opp til departementet å vurdere Tonos fordelingssystem eller praktiseringen av dette. Hagen viser til, slik Tono har svart Ballade tidligere, at Tonos egne medlemmer bestemmer vektinga og fordelinga på deres årsmøte.

I fjor viste Hagen til Musikkutvalget, som går igjennom hele musikkfeltet. Hagen gjentar at: – Utvalgets NOU vil gi oss oppdatert og ny kunnskap som kan ligge til grunn for framtidig politikkutvikling. Han peker også på et innspill som har kommet fra aktører som Riksscenen, FolkOrg, med flere som representerer folkemusikken til utvalget. Innstillinga fra utvalget kommer i 2025. Utvalgets leder Sigrid Røyseng sier til Ballade at de ikke konkluderer med noe ennå, men at de er klar over problemstillingene.

– Hvordan vil dere møte folkemusikkens særegne posisjon mellom tradering versus skapervirksomhet?
– Vi tar med oss innspillene vi har fått under møtene vi har hatt med aktører blant tradisjonsutøverne i denne saken. Saken reiser imidlertid spørsmål som det ikke er naturlig for departementet å gå inn i, både når det gjelder spørsmål om opphavsrettslig vern og Tonos vederlagssystem, framholder Hagen.

Musikerne tok også til orde for en annen fordeling enn den rettighetsforvalter Tono praktiserer. De skreiv blant annet til at: Flere tradisjonsmusikere opplever at TONO ikke registrerer verkene de melder inn. Andre opplever å få urimelig lav prosentandel rettigheter i verket, helt ned i 16 prosent, som ikke reflekterer det omfattende arbeidet lagt ned i bearbeidingen av materialet.
Fordelingsplanen reflekterer en manglende forståelse for det omfattende skapende arbeidet som kreves når utøvere bearbeider tradisjonsmusikk.