Musikk for puristene og for pusterne

For alle søvnløse der ute – her kommer din musikalske koffein, eller en dyssende ambient-pille, alt etter behov.

Musikkjournalist Siri Narverud Moen skriver Ballade elektronisk. (Foto: Nina Holtan)

Norgestechno: Jeg har tidligere skrevet om norske technoprodusenter i vilt produktive og kreative gjenger plassert i Bodø og Bergen. Fra sistnevnte by fortsetter plateselskapet Mhost Likely Black å gi ut sylskarp norsk techno, og Minus Magnus’ «Cynical Romance» er noe av det vakrere jeg har hørt på ei stund. Lyd som bygger en hall du bare vil være i, med høye tak og søyler som var de bygget av materiale fra jordas indre er lett å bli konsumert av, og denne EPen har alt det. Den kommer med flere remikser, men det er denne hovedmiksen som gjaller av «all aboard! All aboard!» som gjør det for meg. Spill høyt, hvis naboene tåler det:

Ferskt fra Borgheim, Vestfold: For dem som har hørt på norsk undergrunns-elektronika i noen år, finnes det noen produktive helter som bare skaper og skaper, og veldig ofte er det interessant og edgy det de lager. Hai Nguyen Dinh tar fri fra bandnavnet Next Life og kokvasker på sitt nye prosjekt Brainwash Machine. Litt breiere i beina enn tidligere, oppå krasse gitarer som kunne blitt harry, men de blir arty. Og dessuten veldig fengende. «Galactic Drive» høres ut som den kunne vært laget til Matrix-filmene … men kanskje til en tidlig ikke så polert demofilm, heh, med den noe naive 8-bit-lyden som Hai slenger inn i miksen denne gang.

Men så var det roen i sjela, da. Gjennom vinteren og våren har jeg funnet tilbake til en vibb fra dem som lager musikken helt innerst i vika, i de sildrende bekkenes kantefar. Det er ingen tvil om at samtidig som det organiserte bråket i technoen leveres jevnlig på norske scener, finnes det stille, det deilige, det sildrer igjennom dem som oppsøker det, det er tilgjengelig fra under mange små tuer i landet her.

Ronja Raverdòttir graver seg ned i mosen (Foto: Draug media)

Og da kan vi gå tilbake til Bodø-labelen Draug, Ronja Raverdòttir ga ut den småmystiske Internal, der særlig sporet som heter «Poised» tilfredsstiller alle sildrebehov, sjøl om det fortsatt er stødig takt på dette:

Vil du ha det enda mer yoga? Selv Enya var ganske rytmisk av seg, men via Ronja kan det passe å flyte over i stilla, i musikken til en personlig favoritt som har fulgt meg igjennom vinteren.

Jostein Dahl Gjelsvik og hans «Pjusk» gir meg høyde for tanker og følelser. Han deler selskap med selveste Ryuichi Sakamoto, kjennerlabelet 12K som drives av Taylor Deupree. Gjelsvik skriver til Ballade at han «oftere møter interesse utenfor Norge».

Med to album ute på Bandcamp tidlig i år, har jeg satt på begge og flytt inn i noe jeg tror jeg virkelig trengte, men det er kanskje Salt og vind jeg holder høyest. Dette har han laget sammen med Porya Hatami, Rune Sagevik, Nicolas Grenier, og en sample av Olga Wojciechowska. Sagevik var forøvrig fast Pjusk-medlem til 2020.

Ellers er det jo en kjempebonus at de fineste instrumentalsporene hans har navn som «Den jeg var før», «Jeg fryser litt» og «Det som aldri forsvinner». Små haikuer, nesten, de titlene!

PS På lørdag er det Musikkkfest Oslo. For en ypperlig anledning til å oppsøke musikk – kanskje den man bare så vidt har hørt om. Mine tips for dagen som nok blir en ellevill, gjenåpna musikk med spanderbuksene* på, er Crussen på Jæger, Kim Young Ill + Duv Tales live i bakgården til Dattera til Hagen, og Raggabalders afterbash på Godthåb etter det hele. Samt intense dragongirl på Blå. Som oppvarming kan du bruke Whalesharkattack / Ost & Kjex sin fine, nye singel – dette er stringent pop for dansende føtter. De spiller også på Dattera til Hagen.

*Musikkfest er musikklivet i Oslo sin dugnad for å gi gratis musikkopplevelser til befolkninga.
Les om noen av artistene i tidligere Ballade elektronisk-kapitler her (Crussen) og her (Kim Young Ill / Duv Tales og flere Mhost Likely-navn).