Crussen i det fri. (Foto: Tyler Goldflower)

Beats från utanmyra

Housebeats + folketoner, det funker ikke. Tenkte jeg. Men joda! Ballade elektronisk er her igjen med energipåfyll for vintertrøtte ører.

Kalender

LYTTELUNSJ med Kenneth Karlsson

03/02/2023 Kl. 11.30

Viken

Hanne Tveter & Jorge Vera

03/02/2023 Kl. 21

Oslo

Ary Morais & Band @ Drammens Teater 4. feb

04/02/2023 Kl. 15:00

Viken

Lørdagsopera 4. februar

04/02/2023 Kl. 15:30

Oslo

Ut i skogen, opp i trærne, djupt ned i lungene!

Munnspillet hans er stemt slik de stemmer dem i Peru. Harpa hans stammer fra en tradisjonell seremoni i Colombia – men det låter så nordisk når Crussen blander søramerikanske folkeinstrumenter, pustfilosofi og egne og andres låter.

Siri Narverud Moen skriver Ballade elektronisk en gang i måneden. (Foto: Nina Holtan)

– Jeg spiller harpe og munnspill når jeg lager musikk, og også i lydmeditasjon og seremonier. Og er veldig interessert i alt som låter organisk, sjelfullt, det som er tydelig, unikt. Du nærmest hører at det er norsk, eller skandinavisk. Som Terje Isungset, det er veldig tydelig, beskriver Robbin van der Crussen.
– Personlighet?
– Ja, personlighet og sjel, er dekkende ord. Og, om du våger å bruke et ord som; djupere.

Robbin van der Crussen ga en trestemt folketone fra Telemark en total overhaling, og bekjempet skepsisen jeg hadde mot elektrifisering av norsk folkemusikk. Riktignok finnes noen flotte remikser av Mari Boine der ute, men det var så mye ræl som slapp unna med etnofascinasjonen sin for 30 og 20 år siden. Men her kom altså Crussen, med sin Resilient Reeds EP så organisk og vel legert, så det så. Så fulgte en remiks av nevnte Isunget som spiller på is, og en singel pent i samme lei, det ble på tide å presentere Crussen i Ballade elektronisk.

NORDISK SJEL: Den som vil ha en hel mix med eksempel på hvordan han høres ut fra en DJ-bod kan sjekke dette settet, fra da han spilte på den tyske sommerfestivalen Fusion. Andre stikkord er ørkenfestivalen Burning Man, Cornelis Vreeswijk, mystikk, live munnspill, remikser av Terje Isungset såvel som Johnossi.

Robbin van der Crussen, med struktur på det organiske. (Foto: Johannes Tegner)

Jeg hører dessuten en forståelse og fascinasjon for instrumenter og annet som skaper lyd og bevegelse.

BUFARSVEINEN ANNO 2021: Kari Lønnestad og Heidi Løvlund fra Telemark og Gunnlaug Lien Myhr fra Hallingdal spilte inn «Bufarsveinen», folketonen fra Telemark, i 1985. («Det året jag er född!») Som så Robbin samplet til repetitiv skimrende diskant oppå en ganske vridd bass – bassen bærer i visse partier like mye melodi som vokalsampelet. Låta har blitt helt ny, ganske langt unna utgangspunktet.

– Selv om jeg jobber nesten utelukkende på en data, er det mye jeg kan gjøre for å manipulere de digitale synthene så de imiterer et organisk lydbilde. Så de ikke låter så stabilt og sterilt, men det snarere rører seg og lever.
– Det er kanskje naturlig at vi knytter instrumenter som brukes med pust med personlighet og sjel – siden det som puster forbinder vi med å være levende …
– Ja, ordet inspirasjon betyr jo å fylles med ånd, spirit, og derfra kommer også respirasjon. Å fylles med livskraft, forklarer Crussen på telefon.

Singelen som nettopp kom, «Chimp Riddles/Thorn», sirkler rundt en såkalt hang drum som en gatemusikant han traff spilte på. Om man vil båssette, oppfyller Crussen en Nesodden-klisjé som han nikker lett leende til: I tillegg til musikken bookes Robbin verden over for folk som vil komme i kontakt med seg sjøl. Han legger til rette når de vil legge seg ned og puste. Men ellers er jo ikke den båsen veldig konstruktiv. Og det blir uansett veldig bra musikk av det!

Innen sommeren håper han å ha gitt ut en lengre samling låter.
– Det lyder litt mer syntha, de nye 8-10 låtene. Det er fortsatt digitalt-organisk. Lite skitigt, inte så perfekt, sier han om musikken han planlegger å slippe i 2022.
– Ellers kan jeg like å bruke, for eksempel, noe helt annet enn en hi-hat som hi-hat-lyd. Legge på støy og så videre. Men de nye låtene blir ganske synthiga, poppiga og lett tilgjengelige, og tydelige melodier, som man også kan lytte til når man går tur. Men det er altså musikk jeg spiller på festivaler og dansesteder, med tydelige beats, så ja, definitivt dansbart. Crussen har flere spillejobber ute i verden ventende – i tillegg til den andre jobben med pusteworkshops.

Hva er det han finner i folkemusikken, i rosemalt kvinnevokal, og i klassikeren Visa från utanmyra, som han også gjerne leiker seg med i studio og i DJ-settene?
– Det må være mystikk, altså. Mystikk fascinerer meg. Livet er jo et mysterium, i bunn og grunn. Vi har ingen anelse om hva bevisstheten vår består av, eller hvorfor vi er her. Og det er noe av dét folkemusikken symboliserer for meg, sier Crussen.

FESTA PÅ FILM: Noen år tilbake. Det skal komme en lengre dokumentar, om Crussens liv og virke, mer oppdatert.

PS Sammen hadde gruppa Tiriltunga, vokalgruppa som Crussen sampler på «Bufarsveinen» denne … klassikeren … av en crossover der disco møter moderne folkevise, sammen med Geirr Lystrup. Tillat meg å si at jeg foretrekker Crussens elektrifisering av folketonene!

 

FÅ MED DEG / GÅ IKKE GLIPP AV
Beth Lydi fra Harstad minner meg på hva vi går glipp av når vi ikke har kunnet være ute en vinternatt i Tysklandpå en stund … Hun er ute med egen techno og techhouse nå, etter spillejobber på veteranklubber som Watergate og Ritter Butzke i Berlin:


Den kenyansk-norske duoen Unganisha
er straks klare med sin debut-EP. Det er noe merkelig med denne energiske duoens musikk, som så tydelig er en fusjon av Labdi Ommes kenyanske identitet og Bernt Isak Wærstads kantete europeiske … Innimellom kjenner jeg på om det er en brikke som mangler, men lander alltid på at Unganishas musikk er som i en matrett der du må kjenne litt på det før du lander på at du liker det skikkelig godt. Litt kantete, som sagt, men det er nettopp det som er litt off her som tiltaler meg. «Kucheza EP» kommer neste uke, og en av videoene slapp de allerede sist sommer:

Og mens jeg er inne på det som er litt off … Disco-på-norsk-favorittene Lakeshouse fant et skrin med gamle ideer. De fant visst ut at disse skissene måtte plasseres i et eget univers, et ganske snålt ett, tross de åpenbart poppa kvalitetene her. Det hele endte som en mixtape, og hver enkelt videosnutt beveger seg (faretruende) nært TV-sketsjer, som noe Erlend & Steinjo kunne laget for Slå På Ring-sketsjer. Men jeg er villig til å gi den kommende mixtapen deres en sjanse. For som B0ka – som de kaller dette prosjektet – sjøl beskriver skissene: «Litt som ein metakommentar på korleis folk lyttar til musikk i streaming-alderen, med kort merksemd og hopping gjennom playlists.»

Sagrada Jukebox, som de har kalt mixtapen etter katedralen som ikke ble ferdig, slik disse skissene aldri ble, kommer 25. februar.

Noen kjenner disse musikkskaperne fra jazzorkesteret OJKOS. Fortsatt er Lakeshouse en favoritt i mitt hus, og jeg setter punktum for denne elektroniske spalte, der vi har svevet oss inn og ut av svenske, norske, tyske, peruvianske, kenyanske tradisjoner, med å si at «Detta e folkemusikk»!

 

Ballade elektronisk er en av fire faste musikkspalter på ballade.no. Én torsdag i måneden skriver Siri Narverud Moen omtaler og vurderinger av ny, norsk elektronisk musikk.
De andre faste spaltene er Ballade klassisk og Ballade assosierer (månedlig) og Ballade video (ukentlig).
Les mer her.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev