TUBA: – Platekompaniet prioriterer smale utgivelser

Salgsjef i TUBA, Roar Hals, sier i dag til Ballade at «platekompaniet har gjort det lettere å få kredibel musikk inn på VG-lista, og dermed ut i salg». Samtidig som Hals innrømmer at det kan være nødvendig å selge billig for å selge mer, mener han at platekjeden har vært svært flinke til å prioritere smale utgivelser, uten å kreve dumpingpriser for platene.

Av Knut Steen

— De store plateselskapene har nok vært tvunget til å gi bort mer enn oss, både på rabatter og priser, men Platekompaniet vet at vi ikke har mulighet til å gjøre det samme. Det jeg synes Platekompaniet har vært aller flinkest til, er nettopp å prioritere såkalt «smalere» utgivelser, som er beskrivende for mesteparten av Tubas utvalg. Platekompaniet har vært fine å ha for oss, det er mye lettere å få inn «kredibel musikk» på VG-lista nå. Dette medfører jo også at folk kjøper mer, så vi har fått i pose og sekk, og kan ikke klage. Før var det veldig vanlig å høre at «dette er et kjempefint band, men vi tør ikke ta det inn, for vi kan ikke være sikre på at de selger». Platekompaniet tør mer, og satser hardt på band utenfor mainstream, sier Hals.

Samtidig innrømmer Hals at det kan koste penger å selge plater:

— Som et lite selskap har vi ikke mulighet til å betale så mye som visse andre, men det koster selvfølgelig å gjøre en artist kjent. Noen ganger gjør vi avtaler som resulterer i at vi ikke sitter igjen med med mye, men det er en sunn investering man må gjøre noen ganger, for fremtiden. Vi selger også mange plater fra utenlandske etiketter, som ofte hjelper til med å dekke det en kampanje koster. At en artist kanskje må gå ned i prosent kroner tjent per plate, kan lønne seg i forhold til å selge flere plater, og gjøre musikken kjent til neste utgivelse, mener Hals.

Heller ikke Hals ser noen grunn til bekymring over Platekompaniets vekst – så lenge de andre platekjedene også vokser.

— Mange synes dette er skummelt, men Platekompaniet har kommet dit de er fordi de er flinke. Det er markedet og selskapene som bestemmer hva som skal selges, og så lenge det ikke utvikler seg til en monopolsituasjon, er jeg ikke bekymret. Platekompaniet, Free Record Shop og Musikkverket har vel omtrent like mange butikker hver, så jeg ser ikke halt faren.

Som salgssjef for et lite selskap med smale utgivelser – hva skjer med dere hvis kjedene «gjør en Petre», og snur om til et mer eksklusivt kommersielt utvalg når nisjebutikkene er ryddet av veien?

— Vi er veldig glade i de små butikkene – vi er jo små selv! Samtidig ser vi at en del har måttet gi opp, og det er trist. Jeg tror at det alltid vil være mulighet for å få kjøpt smalere utgivelser i Norge. Snur kjedene på prioriteringene, kommer andre til å ta over der de slipper. Samtidig skal man være klar over den enorme strømmen av utgivelser som det skal tas hensyn til. Med 1000 utgivelser fra USA og Europa hver uke, er det umulig å dekke alt. Det som gleder meg, er at til tross for at det nå er nesten umulig å få omsatt utenlandsk elektronika, så er det lett å selge norsk til nordmenn. Det skal man ikke se bort fra at Platekompaniet er medskyldige i, sier Roar Hals.