Stor suksess for Infernofestivalen

I dag er det ganske nøyaktig en uke siden Nocturnal Breed sparket i gang den andre Infernofestivalen i verdenshistorien. Med over 3000 besøkende ble årets utgave av festivalen noe av triumf for arrangørene, som sammen med over tyve band nok en gang satte den norske metalscenen på verdenskartet. I den anledning byr Ballades helgeutgave på to nye artikler med utgangspunkt i festivalen.

— Infernofestivalen 2002 ble absolutt en suksess, sier Ann Karin Frestad i Khaoz Productions, som bl.a. tok seg av de rundt femti tilreisende utenlandske journalistene og fotografene som hadde lagt deler av påskeferien til Oslo. – Vi hadde over tretusen mennesker innenfor dørene, og fikk i det store og hele alle artister på når vi skulle. Alle musikerne virket dessuten veldig fornøyde med opplegget.

Infernofestivalen 2002 var en overbevisende oppvisning i spennvidden til norsk metalmusikk i dag, med rom for både tradisjonalister og mer eksperimentelle innslag. Det var videre stor stemning det meste av tiden, spesielt fredagen, med et entusiastisk publikum som både i klesdrakt og væremåte var med på å gjøre festivalen til en nærmest rituell opplevelse. Noe som ikke skal ha unnlatt å gjøre inntrykk på de mange tilreisende.

— Folkene fra tyske Metal Hammer, som er et av de største metal-magasinene i verden, var utrolig begeistret, og begynte straks å snakke om å sponse hele festivalen til neste år. I år hadde vi med oss engelske Terrorizer som en av våre samarbeidspartnere.

Ballade snakket også med Ann Christin Rihm Haraldstad, som har vært manager for grupper som Audio Pain, Gorgoroth, 1349 og Nocturnal Breed. Nå tar hun de to sistnevnte gruppene med seg inn i Frestads promotion- og event-byrå Khaoz, som har spesialisert seg på genre som black, death og thrash metal, samt elektronika, goth og avant garde-rock.

— Infernofestivalen er veldig viktig, fordi den er med på å synliggjøre hvor stor denne sjangeren virkelig er, forteller hun . – Jeg pleide å drive et managementbyrå som het Sodomy And Lust, og har vært interessert i denne musikken i mange år. Det er ikke så mange jenter som er aktive innen businessdelen av metal-scenen, men de få som er det, nyter den respekt de fortjener.

Ann Christin ser for seg at Infernofestivalen kan vokse ytterligere innen kort tid, og at en mulig utendørsfestival kan være neste trinn på raketten. Uansett har den allerede befestet seg som et viktig kort for å hjelpe norske metal-band frem i utlandet.

— Norsk black metal ble fort en helt egen greie, som nyter stor respekt utenlands. I dag har du utenlandske metal-fans som nærmest valfarter til Oslo, bare for å oppleve slike steder som Elm Street og Infernofestivalen. Inferno skal ikke være noe ren black metal-festival, og er sånn sett godt egnet til å nå ut til et større publikum. Det er nesten bare pressen her i Norge som ikke har skjønt hvor bra og viktig den norske metal-scenen er om dagen.