Starter psykologtilbud for kulturaktører: – Ekstra sårbare.

De siste årene har både relasjonen mellom kulturarbeidere og helse(utfordringer) gradvis fått mer fokus. Feltet, som nå gjerne kalles scenekunstmedisin, er i rivende utvikling.

Eksempelvis gjennom forskninga til Norges musikkhøgskoles CEMPE, Centre for Excellence in Music Performance Education i 2014-2023, som kulminerte i en internasjonal konferanse om musikerhelse og scenekunstmedisin i 2022, og skal ha ført til betydelige endringer på NMH.

LES OGSÅ: Musikerhelse på agendaen: Konferanse om kropp og sinn vil samle og løfte scenekunstmedisin i Norge

I bransjen som i forskninga gjøres det også tiltak, både ved at temaet løftes fram i det offentlige ordskiftet, og ved at det samles inn konkrete, harde tall, slik den nylig publiserte Artistundersøkelsen, ved GramArt og CreaTeME (Centre for Excellence in Creative Use of Technologies in Music Education) ved Universitetet i Agder, har gjort. I den kartlegges alt fra økonomiske bekymringer, artisters meninger og holdninger, og ikke minst ulike belastninger – også psykiske.

Dette er det flere andre som vil gjøre noe med, deriblant psykolog i spesialisering, Inger-Johanne Borch Rove og bransjeselskapet Etna.

– Dere er i ferd med å etablere en psykologpraksis som retter seg mot kulturbransjen. Fortell litt om bakgrunnen for dette.

– Mental helse og stressmestring i rampelyset har lenge vært et viktig tema i musikk- og underholdningsbransjen. Som psykolog ønsker jeg et større fokus på ivaretakelse av den psykiske helsen til utøvere som ofte opplever et stort press, og hva som gjør dem særlig sårbare til tross for alt de tilsynelatende får til.

Borch Rove og hennes partnere tror at tilgjengelige og skreddersydde psykologtilbud kan være en del av løsningen, og opplever at det er et behov for et nisjetilbud til denne gruppen.

LES OGSÅ: En mangel på mental utrustning

– I tillegg vil vi bidra til å etablere et felles språk og verktøy for apparatet rundt når det gjelder forebygging av psykiske helseutfordringer.

Sammensatte problemer møter sammensatt kompetanse
Psykologifaglig har Inger-Johanne Borch Rove brei erfaring fra både spesialisthelsetjenesten og kommunal sektor.

– Jeg har mye erfaring med å snakke med unge mennesker og (vil kalle meg?) påkoblet ung kultur. I Oslo kommune jobber jeg med et samtaletilbud for unge mennesker i alderen 13-25 år, og har vært skolepsykolog på flere videregående skoler i Oslo.

Borch Rove utdyper om sin kreative bakgrunn. Hun forteller at hun har vokst opp med et nært forhold til musikk, så foruten å bli dratt med på utallige konserter av sin dirigentfar, hadde hun også forskjellige kreative geskjefter i oppveksten.

– Min kjennskap til underholdningsbransjen er en medvirkende faktor. Jeg har lenge tenkt at dette er en klientgruppe som har noen spesielle aspekter ved jobben sin som påvirker dem privat, og som gjør dette faglig spennende.

Hun kjenner til innholdet i konferansen om musikerhelse på Norges musikkhøgskole i 2022 og tror veldig på viktigheten av kulturelle referanser i møte med utøvere og apparatet rundt.

– Det er viktig at man kan snakke med noen som har kjennskap til de kulturelle referansene.

LES OGSÅ: Musikerhelse inn i utdanningene!

Et fleksibelt tilbud for en ekstra sårbar gruppe
Noen av de sentrale utfordringene Borch Rove tilbyr å arbeide med er stress, bekymringer, søvnvansker, utbrenthet, angst, depresjon, sorg, prestasjonsangst, kreative blokkeringer, perfeksjonisme, imposter syndrome (bedragersyndromet) og selvivaretakelse.

Borch Rove forteller at hun har fått mange forespørsler om konsultasjoner, men ettersom hun tidligere kun har arbeidet i den offentlige helsetjenesten, har hun ikke kunnet imøtekomme disse forespørslene – før nå.

– Simen [Herning] og Silje [Larsen Borgan] fra underholdningsselskapet Etna, som jeg etablerer dette selskapet sammen med, opplever fra sitt perspektiv at det er et behov for en psykologtjeneste som er fleksibel og tilgjengelig.

– Hva er behovet, sånn som du ser det?

– Grunnen til at jeg opplever et behov er at artister, forfattere, medieprofiler – ja, kreative mennesker – det er noen ting ved det arbeidet de gjør og hvem de er, som gjør dem ekstra sårbare for noen faktorer forbundet med psykiske helseplager.

LES OGSÅ: «Kunstnarkår»: En melding med mangler

Borch Rove peker på flere ulike medvirkende årsaker, som uklare grenser mellom jobb og fritid, høyt arbeidspress, stress, søvnvansker og uhensiktsmessige mestringsstrategier, men også eksponeringen disse menneskene på uunngåelig vis utsettes for.

– Det å være eksponert i seg selv er ikke nødvendigvis en faktor. Men eksponering kan stille en laglig til for hogg, ved negativ omtale, for eksempel. Det kan gå på selvfølelsen og selvtilliten løs.

Hun sier at kritikk gjennom anmeldelser er én ting, men at særlig sosiale medier kan ha en stor negativ effekt. Det kan oppleves som belastende om man opplever å ikke ha kontroll.

Ønsker å utvide tilbudet
Det lille selskapet består foreløpig av nevnte Etna, som står for det administrative, og Borch Rove, som står for det psykologfaglige.

– Rekrutterer dere flere? Blant annet finnes det jo flere tilfeller hvor musikere har omskolert seg til nettopp psykologer – eksempelvis Jo Fougner Skaansar, som skriver mye om musikk og helse for Kontekst.

– Vi er interessert i å utvide og etter hvert tilknytte oss flere psykologer som har kjennskap til og brenner for å jobbe med denne klientgruppen.

– Mange kulturarbeidere virker i en lappeteppeøkonomi med en usikker arbeidshverdag og usikre inntekter. Dette inkluderer et fravær av sosiale ordninger som den ordinære lønnsmottaker nyter godt av, som sykelønn, et cetera. Hvordan tenker du/dere at denne tjenesten skal passe inn i en kulturarbeiders hverdag, og ikke minst dennes økonomi?

– Mange i underholdningsbransjen har en hverdag med uregelmessig arbeidstid og perioder med reising, og derfor ønsker vi å ha et fleksibelt tilbud med både fysiske og digitale konsultasjoner. Vi vil også strekke oss langt for å tilby konsultasjoner kveldstid – vi er ikke nødvendigvis bare en 8 til 16-psykologtjeneste, noe vi mener er helt essensielt for at det skal passe inn i denne gruppens hverdag.

– Hva folk har økonomi til, vil variere. Vi tror imidlertid at det er formålstjenlig også for apparatet rundt at en de jobber med kan ha nytte av å få faglig hjelp fra en psykolog.

Hun sier det finnes mange eksempler på kunstnere som ikke klarer eller orker å gjennomføre planer som er lagt.

– Og det er ingen tjent med. Det vil være store individuelle forskjeller knyttet til hvor lang og omfattende oppfølgingen trenger å være. Mange i denne klientgruppen har iboende ressurser som med fordel kan brukes i terapi.

– Mange musikere lever under eller rundt fattigdomsgrensa, og har heller ikke noe apparat rundt seg. Hva slags tilbud har dere til denne gruppen?

– Som psykolog vil jeg alltid starte med å kartlegge hva en klient har behov for og hvordan vi kan oppnå det innenfor de rammene personen besitter. Videre vil jeg alltid henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov.

LES OGSÅ: Helse: Ny ressursside for kunstnere

– En inngangsport til spesialisthelsetjenesten for de med presset økonomi som sliter med å få relevant hjelp?

– Nei, det blir for enkelt. Men hvis det vurderes at man har moderate til alvorlige psykiske helseplager, er det slik at man skal vurdere videre henvisning. Dessverre er det sånn at vi får en del tilbakemeldinger om at man opplever å måtte vente lenge før man får et tilbud om hjelp.

– Blir det noen form for lavterskeltilbud?

– Per nå har vi ikke noen planer for dét, men vi vil selvsagt se hvordan tjenesten utvikler seg.

Ifølge Borch Rove er det kostnadseffektivt for de som jobber med kreative mennesker å drive med denne type forebygging.

– Hvis man ikke har et apparat rundt seg, kan det selvsagt bli en stor personlig belastning dersom man strever.

For henne er selve utgangpunktet som psykolog å rette søkelyset mot ivaretakelse av kunstnerne som er sårbare på tross av alt de får til.

– Offentligheten kan ha et feilaktig bilde av artistlivet som enkelt, da det utvilsomt er mange positive sider ved det å jobbe med noe man elsker. Samtidig er det viktig å se på hvilke sider som kan være belastende.

Lanseringen av tilbudet skjedde under Bylarm fredag 13. september, der Borch Rove deltok i panelsamtalen «Mental helse i underholdningsbransjen». Temaet for samtalen er statusen i Norge på hvilke tilbud som fins, og hvorvidt bransjeaktører tar artistenes mentale helse på alvor.

– Det er det første vi skal gjøre. Vi ønsker selvsagt å delta på arrangementer hvor dette er tema, og vil bidra med det vi har av kunnskap og erfaringer. I oktober åpner tilbudet for booking.