Slaget om Kulturrådet

100-årskrigen kalte direktør Kristin Danielsen det spøkefullt da hun gikk igjennom Kulturrådets oppgaver og politiske retninger i etterkrigstida. Danielsen viser til tidligere stormer om Kulturrådets oppgaver, før fagpanel og politikerne (fra MDG, Frp, Sp, Ap, Rødt og Venstre) entrer scenen under Kulturytring Drammen. Én sekretær har vokst til dagens administrasjon gjennom tiårene, med en topp i 2011, forklarer Danielsen. Kulturrådet har dessuten fått flere oppgaver rett fra departementet de siste fem årene, knytta til institusjoner og politiske mål.

– Det er sprengkraft i dette med fordeling av statlige kunstmidler, sier professor i musikkpedagogikk og musikkterapi Sigrid Røyseng. Hun er også forsker på kulturpolitikk.
– Hva er det fornuftig at har politisk styring, og hva bør være ren forvaltning? Nå får vi høre at Kulturrådet er et direktorat. Det oppfatter jeg som ganske kontroversielt. Hvilken formell beslutningsprosess ligger bak det? De har fått direktoratsoppgaver, men man har aldri før nå sagt at det er et direktorat. I følge Røyseng er problemet at det utafra er vanskelig å skille disse oppgavene fra de kunstfaglige tildelingene.

Et demokratisk problem?
Røyseng sitter i utvalget for statens kunstnerstipend – som har sekretariat i Kulturrådet, altså administrasjonsdelen i Kulturrådet. Som utvalgsmedlem bidrar hun inn i de skjønnsmessige vurderingene av tildelinger som ligger under rådsdelen av Kulturrådet. Henger du med? Ikke føl deg uvitende om du ikke ser skillelinjene, for det er nettopp disse forskjellige oppgaver, og kommandolinjer, som løper fra øverste politiske ledelse som kan være vanskelig å få øye på.
– Kjernen handler om armlengde-oppgavene, de som må være udiskutabelt fri og uavhengige. Til sammenligning er ikke Forskningsrådet et direktorat.

– Den makten de som jobber for våre ordninger utøver er ikke mulig å finne igjen på organisasjonskartet til Kulturrådet. Dette er utydelig og lite gjennomsiktig, mener professor Røyseng, og kaller det også et demokratisk problem når de kunstnere eller publikum som forholder seg til Kulturrådet ikke evner å skjelne.

Også lederen for store institusjoner og scener, Norsk teater- og orkesterforenings direktør Morten Gjelten, mener forvirring kan skjemme den makten som følger Kulturrådets tildelinger:
– Først trenger vi en presisering i lovs form for armlengdesprinsippet. Så kan oppryddinga begynne. Og intensjonen i oppryddinga tror jeg på, men vi vil være med og rydde, sa Gjelten.

Emma Lind, statssekretær i Kulturdepartementet, fra Venstre, kvitterer ut at oppryddinga er godt i gang fra regjeringas side, og tror i det store og hele den har vært vellykka:
– Jeg skjønner at mange blir forvirra. Men noen av disse spørsmålene ligger der på grunn av historiske plasseringer, noen ganger er de tilfeldigheter, og vi rydder opp og gjør det mer transparent og likebehandlende. Jeg opplever at når vi har forklart at endringene ikke fjerner muligheten for å snakke med sine politikere om saker, da blir det forstått, mener Lind.

Det kan kjennes noe tungt ut å bruke en soltime i juni på å oppklare om Kulturrådet er et direktorat eller ikke – men grunnen til at debatten ender langs den linja, er altså spørsmålet om det har skjedd uten politisk avklaring, og at det kan samle saksforberedende funksjoner som påvirker hvor midlene til kunst- og kulturproduksjon havner.

Åslaug Sem-Jakobsen vil bremse de oppgavene «som bare havner» hos Kulturrådet, og gjør det til et direktorat. Foran SVs Freddy Øvstegård før debatt i Drammen onsdag. (Foto: Siri Narverud Moen)

– De siste 20 årene *har* Kulturrådet vært et direktorat – det vil si vi har hatt direktoratoppgaver samtidig som det forvalter stipender og et uavhengig kulturfond, opplyste direktør Danielsen innledningsvis. Det skulle vise seg å ha minst to varianter i sannheter, som da tidligere kulturminister Trond Giske mener det bare strakk seg til noen direktoratsoppgaver. Giske er for øvrig blant dem som mener disse bør begrenses. Kollegaen i Senterpartiet, kulturpolitiker Åslaug Sem-Jakobsen er den som er mest i mot det. Senterpartiet er ikke glad i (alle) direktoratene:
– Jeg får vondt i magen når dere slår fast at Kulturrådet er et direktorat. Bare det at vi har 90 direktorater er trøblete. Å ha vært vitne til prosessen der direktoratoppgaver bare er flytta ned fra Kulturdepartementet er krevende.

– Dette handler om viktige ting for folk, som legges lengre fra folkestyret, mener Sem-Jakobsen. Hun mener det kan holde med et faglig sekretariat, og at flest mulig oppgaver blir i departementet. SV etterlyser at feltet blir tatt med når oppgavene og ‘rådets administrasjon har vokst. Partiet er allerede nedstemt på Stortinget i et forslag om å dele Kulturrådet i to.

– Fordelen med et departement er at det sitter en politiker du kan kaste. Med direktoratisering kan man fraskrive seg politisk ansvar, sier Trond Giske kritisk.

– Forvirringa bunner mye i hva er kulturpolitikk, doserer Trond Giske fra sin plass på scenen onsdag, men følger også opp med noe det store flertallet nikker til, de er tross alt på nettverkssamling for kulturarbeidere og -politikere:
– Vi må heller snakke om kulturbudsjettene, og få de opp! Han peker på at Operaen aleine mottar omtrent like mye som Kulturrådet forvalter av kunst- og kulturstøtte. Og legger til at det er kun i kulturbransjen at man kan henge seg fast i en så intern og lite produktiv debatt som den om Kulturrådets organisering.

Norske billedkunstneres Ruben Steinum mener at tillitten til Kulturrådet er i spill:
– Det er skapt en uklarhet om rådet, det rådet som Lars Petter Hagen leder, sin rolle de siste årene.
Innad i Kulturrådets organisasjon er det altså sjølve rådet som skjønnsvurderer midlene som fordeles ut fra Norsk Kulturfond. Selv direktøren kalte det for «rådet-rådet» denne dagen, noe som vel understreket kommunikasjonsjobben som trengs.

– Dette må det ryddes opp i. Sånn som det praktiseres i dag – fra departementet også – blir det satt på spill. Og det er kunstnerne som bærer byrden. Steinum understreker at det ikke handler om enkeltsatsinger som plasseres under Kulturrådet i seg sjøl, men om legitimiteten i at noe oppfattes som at «det bare har blitt slik» over tid.

Rådsleder Lars Petter Hagen har sagt at  uklarhetene kan løses ved at Kulturrådets to hovedavdelinger får hvert sitt navn. (Foto: Victoria Stevens)

– Forvaltninga av norsk kulturfond ser jeg på med stor respekt, understreker rådsleder og komponist Lars Petter Hagen.
– Min oppgave er å utøve kunstfaglig skjønn på armlengdes avstand. Administrasjonen – de har god rolleforståelse. Det har man trent på i 20 år, svarer Hagen på scenen.
– Men forvirringen er større utad? lurer programleder og politisk kommentator Aslak Bonde.
– Det er min påstand. Kulturfondet er autonomt. Jeg ser på det som en av mine viktigste oppgaver, og å ha kontakt med kunstfeltet, også på vegne av de over hundre fagutvalgsmedlemmene.

Kunstnernes talsperson på scenen ber Hagen tviholde på dette:
– Det er så viktig at dette er krystallklart! At det ikke er mulig å gå inn og politisk styre kunstprosjekter! Den døra der skal ikke en gang opp på gløtt, ber Steinum. (Litt før hadde Frps utsendte Himanshu Gulati bedt om å få dreie debatten over på om midlene skal få gå til nisjeprosjekter for spesielt interesserte.)

– Er regjeringa veldig fornøyd med denne prosessen? Åslaug Sem-Jakobsen (Sp) spør Venstre, åpenbart kritisk i tonen:
– Jeg føler det har vært en ryddig prosess, med fokus på penhet og likhet. Men det er dem som føler at de ikke har blitt hørt i prosessen, det kan man jo alltid se på i etterkant, svarer statssekretær Lind.

– Vi har også fokus på enigheten om at kunst og kultur er et eget fagfelt. Det må vi vite mer om hvordan vi bygger, også med en robust og faglig sterk forvaltning, mener Lind (V). Hun mener også at nettopp direktoratslinja var en forutsetning for å kunne sette rask krisehjelp til en koronaramma kulturnæring ut i system.

Debatten «Slaget om Kulturrådet» ble arrangert på Kulturytring Drammen, en kulturkonferanse med meningsutveksling om kultur som mål, initiert av Norsk kulturforum.