– Reiserefusjon vil styrke vilkårene for arrangørene
Daglig leder for Norsk Blues Union, Morten Omlid, mener at det vil bli en utfordring å administrere en reiserefusjonsordning for musikere. NBU går likevel inn for en slik ordning, som de mener vil bedre rammevilkårene for arrangører i distrikts-Norge. Særlig tror foreningen at ordningen vil være et velkomment bidrag til for eksempel bluesklubber i Nord-Norge.
Av Morten Omlid, Norsk Blues Union
Norsk Blues Union er samarbeidsorganet for Norske bluesklubber med medlemskap i Norsk Rockforbund. NBU teller i dag 73 bluesklubber med totalt 8500 medlemmer.
Norsk Blues Union synes forsalget om å opprette en refusjonsordning for musikere inneholder mange positive elementer og stiller seg positive til forslaget fra Tonje Kaada i BRAK.
En slik refusjonsordning er helt i tråd med vedtaket som ble vedtatt under Landsmøte i Norsk Rockforbund i Oslo 12 – 14 april om at NRF skal jobbe for å bedre rammevilkårene for arrangører i distrikts-Norge.
En reiserefusjonsordning for musikere kan i framtiden bli et viktig tiltak for å styrke vilkårene for arrangører i distrikts-Norge. Spesielt vil arrangører i Nord-Norge nyte godt av en slik ordning. Som daglig leder i NBU legger jeg merke til at det spesielt er bluesklubber i Nord-Norge som sliter – både økonomisk og med konserthyppigheten – nettopp på grunn av dyre reisekostnader for artistene. Å bruke kulturmidler til innføring av en slik ordning vil derfor ikke bare komme artistene til gode. NBU ser dette som et tiltak som vil være til stor nytte for arrangørene; noe som igjen vil komme publikum over det ganske land til gode. På den måten vil en slik ordning være et viktig kulturpolitisk virkemiddel.
Det å administrere en slik ordning vil være en utfordring, og NBU har ikke pr. dato noe fasitsvar på hvordan dette kan gjøres. Et løsning kunne være å legge en slik ordning under eksisterende institusjoner som allerede forvalter kulturmidler.
For å sikre at en slik refusjonsordning vil komme bredden av norsk musikkliv til gode, er det viktig at ordningen går på tvers av musikalske sjangere, og at alle musikkformer blir behandlet på lik linje. Det er også viktig i denne sammenheng at frivillige arrangører blir tatt med på råd før en slik ordning settes ut i live; ikke minst på grunn av at det i stor grad er på det frivillige plan bredden i det norske Musikklivet ligger.
