Ønsker ikke kulturell frihandel
Forrige fredag besluttet EUs handelsministre at den kulturelle og skapende sektor blir utelukket fra frihandelsforhandlingene mellom USA og EU.
Den europeiske komponist- og tekstforfattersammenslutningen ECSA representerer mer enn 17 000 profesjonelle komponister og tekstforfattere i 22 europeiske land. De applauderer Rådet for den europeiske unions avgjørelse om å utelukke den audiovisuelle sektoren fra forhandlingsmandatet mellom USA og EU.
— Rådets beslutning er et tegn på at europeiske ledere forstår hvor viktig det er å fremme et system som gjør det mulig for europeisk musikk og film å utvikle seg videre i en verden som er oversvømt av masseproduksjoner, sa Alfons Karabuda, ECSAs president i en pressemelding.
Kultur noe mer enn handelsvare
Wikipedia forklarer frihandel som et økonomisk system hvor handelen mellom borgere fra ulike stater foregår uten noen form for tollrestriksjoner eller andre hindringer. Begrepet brukes også som motsetning til økonomiske systemer med handelsprivilegier og proteksjonisme, hvor man begrenser import og begrenser innenlandsk produksjon.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
— Hva betyr det at den kulturelle og skapende sektor vil bli holdt utenfor i disse forhandlingene?
— Det betyr at vi har oppnådd forståelse for at kultur som handelsvare ikke bare bør formes ut fra kommersielle prinsipper, og at EUs ministre er enige i at vi trenger å ivareta et kulturelt mangfold. Et slikt mangfold er det vanskelig å opprettholde dersom det bare er markedskreftene som får bestemme, sier Karabuda, som tror at dette også vil være gunstig for de større aktørene i musikkindustrien.
— Om man tar platemarkedet som et eksempel, er det ikke bare de små selskapene som tjener på å være unntatt en slik avtale. Det er som regel de små selskapene som tør å finne frem til nye, ukjente artister og komponister. Deretter blir de av dem som har størst kommersielt potensial fanget opp av større selskap. Uten de små selskapene tror jeg ikke noen vil fange opp det nye, og de større selskapene vil gå glipp av fremtidige stjerner, sier han.
— Om vi snur det på hodet: Hva ville vært konsekvensene om kultursektoren ble del av frihandelsforhandlingene?
— En frihandel på kulturfeltet tror jeg ville bety mindre valgfrihet for konsumentene. Jeg vil gjerne understreke at jeg er for så få restriksjoner som mulig. Men vi har vært bekymret for at frihandel i kultursektoren vil hindre støtteordninger til produsenter av musikalske uttrykk som ikke klarer seg uten støtte. Et bortfall av slike, vil på en måte være det motsatte av den ikke-diskrimineringen som en frihandelsavtale vil oppnå, siden det isteden vil være en favorisering av de store kommersielle aktørene.
Beslutningen, som ble gjort 14. juni av EUs handelsministre, avspeiler vedtaket i Europaparlamentet i mai i år da et flertall på 381 parlamentarikere stemte for å utelukke den kulturelle og skapende sektoren fra handelsavtalen, forklarer Kjell Holmstrand, informasjonsansvarlig i SKAP.
Ledige stillinger
— Betyr dette at beslutningen er endelig?
— Forhandlingsmandatet for frihandelsavtalen er endelig vedtatt, men innenfor rammene av forhandlingene kan man fra USAs side komme med ønsker omkring enkeltspørsmål på det audiovisuelle området. Om det skjer, kan EU-kommisjonen legge fram et forslag for ministerrådet. Men ettersom beslutninger må tas av handelsministrene med konsensus, virker det usannsynlig at man fra amerikansk side vil få gjennom slike ønsker, sier Holmstrand.
ECSA
ECSA er paraplyorganisasjonen til mer enn 40 profesjonelle sammenslutninger av tekstforfattere og komponister på alle musikkområder. Deres viktigste oppgave er å fremme de juridiske rettighetene til komponister og tekstforfattere.
Rådet for Den europeiske union utgjør, sammen med Europaparlamentet, EUs lovgivende myndighet. Det består av 27 regjeringsministre, én fra hvert av EUs 27 medlemsland, men hvilken minister som representerer hvert land på et gitt møte avhenger av møtets dagsorden.
