Bilde fra Infernofestivalen 2019, konsert med Dimmu Borgir. Årets Inferno var en av mange festivaler som ble avlyst (Foto: Visit Oslo)

Mange forventninger til 900 millioner koronakroner

Eksportdrøm, desillusjon og bønner møter kulturministerens nesten-milliard. Målet er at pengene skal få flere tilbake til å skape. Passivitet skal bli til nye aktivitet.

Kalender

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

05/08/2021 Kl. 19.00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

08/08/2021 Kl. 19.00

Oslo

Regimentets Datter av Gaetano Donizetti

11/08/2021 Kl. 19.30

Viken

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

19/08/2021 Kl. 18.00

Oslo

– Nå skal arrangementer gjennomføres, ikke avlyses, sa kultur- og likestillingsminister Abid Raja da han lanserte stimuleringsordninga.

Når 900 millioner skal vri en kulturbransje vekk fra passivitet, ber regjeringa om innspill fra den samme bransjen til hvordan pengene skal stimulere til mer aktivitet. Tross konsertforbud skal statsstøtten altså sørge for at det igjen skapes kultur. På innspillsmøtet mandag kom representanter for en rekke interesseorganisasjoner i kulturlivet – mange som representerer dem som på en eller annen måte får oppdrag knytta til konserter og andre arrangement. Men også dem som påvirkes av lavere aktivitet – for eksempel dem som sitter og komponerer på oppdrag, eller får inntektsfall når vederlag fra framføringer forsvinner. I økosystemet forblir ingen uberørt når publikumsaktiviteter må begrenses.

– Det er viktig at vi får hørt de ulike behovene, sa Abid Raja under innspillmøtet mandag. Målet hans er at ordningen er på plass 1. oktober. Stimulansmidlene på 900 millioner er tenkt å komme i tillegg til allerede etablerte krisepakker (kompensasjonsordning og NAV-kanalisert stønad, som permitteringsmidler med mer).

900 millioner aktivitetskroner svarer på kritikk som kom før sommeren:
– 45 prosent av inntektene er borte! Det tilsier at problemene er kjempestore. Det er få som finner fram eller opplever støtteordningene som relevant, beskrev samfunnsøkonom Leo Grünfeld, leder for analyseselskapet Menons koronagruppe. De publiserte sammenstillinger og en større rapport om krisepakkene som skulle hjelpe en nedstengt kulturbransje.

Til Ballade.no beskreiv Grünfeld i juni hvordan de første rundene med krisepakker traff deler av kulturbransjen dårlig – og dessuten at arbeidsmarkedstiltakene via NAV traff kunstnerne treffsikkert, siden de ofte ikke kunne være sikre på hvilke kategorier av støtte de har krav på. Risikoen for å bruke mye tid på å sette seg inn i byråkratiske ordninger som kunne vise seg å ikke gi noe mat på bordet ble vurdert som høy blant dem som deltok i spørreundersøkelsen forskerne baserte seg på (blant annet i en gjennomført av Musikkindustriens råd). Grünfeld var blant flere økonomer som var særdeles kritisk til at de norske ordningene har fungert passiviserende, og ikke bidratt til innovasjon og nye grep for å skape aktivitet, eller utvikle for eksempel sceneinsitusjonene i ei tid da det bittert trengs. Dette til tross for digitale events og løsninger for disse, har den store hopen blitt gående inaktive, viser tallene de har sammenstilt.

– Nå stenger man muligheten på toppen, kompenserer dem for tapet, og tvinger alle sammen over på NAV eller permitteringer. Det blir ikke noe billigere, snarere dyrere, for du treffer dårlig, mener Grünfeld. En måned etter at Ballade snakka med ham, kom en mer omfattende rapport som definitivt slo fast at midlene fungerte passiviserende.

Forskerne fra Menon og BI mener at grep som gir aktivitet er avgjørende for å redde mye av de næringene i kulturen som sliter nå.
«I mange tilfeller vil ansatte som fortsetter i sin stilling uten å ha fylt dagen med regulære oppgaver kunne benyttes til å utvikle produkter og tjenester til noe bedre. Det kan bidra til innovasjon og endring,» skreiv Menon i sin rapport for Kulturrådet i juni. Lignende konklusjoner skreiv også professor i økonomisk historie, Einar Lie, om i Aftenposten: «Beslutninger har de siste månedene blitt fattet under hastverk i ukjent terreng, tidvis til kritikk og misnøye fra omgivelsene.»

Bransjen: – Garantier og nyskaping
Så hvordan skal AS Norge gå fra å lønne dem som mister eller nesten mister jobben – til å lønne dem for å skape noe? Noen bønner fra bransjen kom i korte små innspill på departementets talerstol mandag:

Rhiannon Hovden Edwards i Virke (Foto: Ilja C. Hendel)

Rhiannon Edwards i Virke kultur og opplevelser var blant dem som ba om et forsikringsfond, for at dem som setter i gang med nye ideer og prosjekter skal ha en garanti mot altfor store risikoer. Videre ba hun om blant annet innovasjonsmidler for nyutvikling av nye forretningsmodeller og -ideer. Virke ber også om økt publiseringsstøtte for å skape flere innspillinger og andre produksjoner – og om at NAV-kanaliserte midler skal være lønnsstøtte eller aktive permitteringer, framfor passive permitteringer.

– Hele bransjen er enig i fokuset på aktivitet. Mer fleksibilitet i reglene for gjennomføring er viktigere enn støttemidler, mente Tone Østerdal i Norske Konsertarrangører (NKA). NKA ber også om at ikke noen få store produksjoner får støtte til å pumpe opp én produksjon for tusenvis publikummere for en gitt stor scene, når realiteten er et betydelig lavere publikumstall.

Joël Schwalenstöcker representerer managere og konsertagenter i Nema, og tok til orde for at alle skal med – og ikke glemme at i dag kan sesongbasert inntekt, organisasjonsform eller lukka arrangementer hindre deg i å kunne få fra allerede etablerte støtteordninger.

Glemte departementet å invitere dem?
– Mange sitter og lurer på hvilke type arrangement de kan sette i gang med å planlegge. Finnes det tak på antall billetter man får kompensasjon for? Hvordan skal jeg kommunisere med publikum når jeg har solgt flere tusen billetter? Får jeg kompensert et reelt tap – og hvilken størrelse og type arrangement kan jeg planlegge for framover? Kanskje er det allerede for seint, mente Schwalenstöcker. Han rettet også kritikk til at bare noen organisasjoner og representanter i første omgang ble invitert til innspill:
– Det gikk ut en invitasjon fra departementet der mange av oss var utelatt. Det får oss til å undres over hvilken oversikt dere sitter på over bransjen, sa agenten før han oppfordret om å jobbe sammen, og inkludere alle deler av kulturnæringene.

– Ut og erobre verden etter pandemien
Hans Ole Rian i kunstnerorganisasjonen CREO oppfordrer regjeringa til å se mulighetene for musikkeksport i framtida:
– Ikke bare reparer, men bygg! Lag nye arbeidsmåter, så vi kan ta markedsandeler i resten av verden når det her er over. Fordi vi har økonomi og struktur for å bygge en stor bransje som kan gå ut og erobre verden når det her er over.

Økonomene i Menon skrev blant annet i en rapport før juli at: «Et særlig viktig element i vurderingen av tiltakene er om de klarer å sette folk i arbeid. En svært stor andel av de som jobber i kultursektoren er nå inaktive. De har ikke oppdrag og skaper derfor heller ikke verdier for samfunnet. Så lenge staten må inn og kompensere for inntektsbortfall, vil lediggang bare skape tap for samfunnet. Det finnes en lang rekke eksempler på at arbeidsgivere og arrangører har klart å aktivere ansatte og underleverandører, men dette krever kreative løsninger og ikke minst velutformede tiltak fra statens side (…) Når det er bred politisk enighet om at kultursektoren skal støttes av det offentlige, er det ikke primært for å øke omsetningen, men for å gi hele befolkningen et kulturtilbud av høy kunstnerisk kvalitet som de ellers ikke ville fått. Kulturen skal ikke kun komme den enkelte forbruker til gode, men hele samfunnet.»

De konkluderte med at Kompensasjonsordningen i langt større grad burde stimulere arrangørene til å gjennomføre arrangementene i nedskalert versjon. Gjennomførte arrangementet skaper aktivitet, transaksjonene i markedet gjennomføres og det blir lettere for Kulturrådet å verdsette inntektstapet. Slik bidrar ordningen i større grad til verdiskaping gjennom å stimulere til at verdikjedene i sektoren opprettholdes. «En måte å løse dette på er å dekke en mindre andel av tapene for avlyste arrangementer enn for justerte arrangementer,» mente Grünfeld & co.

Komponist og musiker Erik Dæhlin kommenterer de kommende stimulansmidlene slik til Ballade.no:
– Jeg må ærlig innrømme at jeg er en smule desillusjonert for de erosjoner de siste månedene og kommende månedene vil gjøre for kunst- og kulturlivet.
Dæhlin stiller seg avventende til hvem de friske midlene til slutt treffer:
– Jeg ser det åpnes opp for tilbakemeldinger, og håper de som representerer oss kunstnere kjenner sin besøkelsestid og at det politiske landskapet hører. Det er jo, med kunst- og kulturlivet som målestokk, snakk om en ikke uanselig sum med penger som er lagt på bordet. Om denne ordningen går utover det rent arrangørmessige, selv om flere produserte og avholdte arrangementer selvfølgelig betyr arbeid til musikere med flere, ser jeg ikke nå. Og om det betyr at en nærmest kan legge til side målet om billettinntekter, slik at vi får et totalt statsstøttet kunst- og kulturliv, er jo både historisk og ideologisk meget interessant. Likevel er inntektsgapet innenfor kunst- og kultursektoren på et generelt grunnlag alt for stort, og hva eller hvem er det som gjennom ordningen først og fremst stimuleres?

Erik Dæhlin (Foto: Paal Audestad)

Stimulansordninga skal nå forberedes i Kulturdepartementet – så behandles av Stortinget, og må også godkjennes av ESA, Eftas kontrollorgan for at EØS’ regler og rettigheter overholdes. Siden april har kulturarrangører kunnet søke Kulturdepartementets kompensasjonsordning for tapte billettinntekter – denne ordninga videreføres ut året, med nedskalering avhengig av type arrangement og aktør. Kulturrådet skal forvalte begge ordningene.

 

 

Red. anm.: Da denne artikkelen ble skrevet, var det foreslått 900 millioner i krisepakka som ble hetende Stimuleringsordningen. Seinere gikk det igjennom Stortinget – og så ESA-godkjent – at den kunne tilføres rundt 450 millioner ekstra. Dene anmerkninga er skrevet inn etter at seinere saker lenker til denne, for å forklare hvorfor noen artikler snakker om 900 millioner og noen snakker om 1,4 milliarder i samme støtteordning.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev