Ilustrasjonsbilde (Foto: iStock)

Ny rapport: Krise og kreativitet i musikkbransjen

Tallene fra Musikkindustriens Næringsråds kartlegging av korona-konsekvenser for musikklivet er klare: Massivt inntektsfall for store deler av musikknæringen, strømmekonserter kan på ingen måte kan erstatte tap av nedstengte livescener.

Kalender

Sommerkonsert

25/06/2021 Kl. 18.30

Viken

– Koronarestriksjonene rammer livedelen av musikkbransjen ekstra hardt. Først mistet konsert- og festivalarrangørene sine inntekter fra billettsalget, fordi de ikke hadde lov til å gjennomføre live-arrangementet, noe som påvirket hele næringskjeden. Deretter opplevde en tredjedel av selskapene at sponsorene trakk seg eller reduserte bidraget, og noen har sågar opplevd at enkelte sponsorer har bedt om tilbakebetaling av bidraget. Koronapandemien traff så å si musikkbransjen fra alle kanter, sier prosjektansvarlig Anne-Britt Gran fra BI Center for Creative Industries (BI:CCI).

Det er BI:CCI som har analysert omfanget av nedstengingen hos 3723 aktører i musikknæringen, 3057 enkeltpersoner og 666 selskaper. Undersøkelsen er et samarbeid med Musikkindustriens Næringsråd (MIR), de regionale musikkontorene, Kulturrådet og Norsk musikkråd.

Musikkindustriens Næringsråd består av en rekke sentrale aktører i norsk musikkbransje, se faktaboksen nederst på denne siden for oversikt. Der ser du også en oversikt over hvilke som utgjør de regionale musikkontorene.

LES OGSÅ: Musikkbransjens forslag til løsninger

Musikere er bredest representert i undersøkelsen, og utgjør 75 prosent av frilansere og de selvstendig næringsdrivende. Av selskapene utgjør artist/musiker og konsertarrangører 80 prosent av respondentene. Tallene viser at selv om det er store variasjoner i de økonomiske konsekvensene for de ulike faggruppene, ble store deler av musikknæringen lammet over natta 12. mars, skriver MIR i pressemeldingen om rapporten.

Et team av forskere fra BI:CCI har samarbeidet tett med eksperter på musikkbransjen for å forstå kompleksiteten i bransjen. Audun Molde fra Høyskolen Kristiania har deltatt i analysen sammen med Anja Nylund Hagen fra UiO:Institutt for musikkvitenskap.

– Aldri i min levetid har jeg fantasert om at det plutselig skulle bli forbudt å holde konserter i Norge over natta, sier Audun Molde fra Høyskolen Kristiania.
– Mange har nok inntrykk av at det har skjedd mye nytt og spennende i norsk musikk våren 2020. Og det er et stort paradoks, når en hel næring ble rammet av krise. I denne rapporten forteller de som ble hardest rammet, alle de som jobber med å skape konsertopplevelser, om konsekvensene da det utenkelige skjedde, da kunst og kultur ikke lenger samlet folk.

88 prosent av all planlagt konsertaktivitet avlyst ut 2020 – frykter konkurser
Nesten all planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. 88 prosent av selskapene i undersøkelsen og 84 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende oppgir at de har mistet oppdrag etter 12. mars. I stor grad dreier dette seg om artister som ikke lenger kan spille konserter, men i tillegg har store faggrupper som tekniske leverandører, booking og management hatt et ekstremt inntektsfall, og mange ledd i næringskjeden står fortsatt utenfor de etablerte krisepakkene fra regjeringen.

Selv om mange i musikknæringen har fått dekket levebrødet ved å inkluderes i dagpengeordningen er fremtidsutsiktene dystre. Hver fjerde frilanser i musikknæringen frykter å ikke kunne jobbe med musikk i fremtiden, og ett av fem selskaper i undersøkelsen frykter konkurs som følge av nedstengingen.

– Alle i bransjen vet at ingen stjerner kan stråle helt alene. Nå oppdager kanskje også flere at det skal mange til for å lage store konsertopplevelser, og at konsertproduksjon er høyrisiko-bransje med et intrikat samspill av yrkesgrupper,  sier Torbjørn Heitmann Valum, rådsleder for MIR.
– Dette viser at en total nedstenging av offentlige ansamlinger har rammet musikklivet hardt. Vi har en livebransje totalt uten oppdrag eller utsikter til å samle publikum igjen.

Ellers er det bare å gratulere Facebook med konserter som nok et domene å bygge videre og vokse seg rike på.

Strømmekonserter forsterker problemet
Strømmekonsertene etablerte seg raskt som et alternativt tilbud. De startet som et utløp for kreativitet og dugnadsånd, men de aller fleste har ikke tjent noe penger på strømmekonsertene, forteller rapporten.

I sum kompenserer inntjeningen fra nye aktiviteter (og tradisjonelle aktiviteter i nye former) bare minimalt for inntektstapet bransjen har opplevd. Med unntak av noen få, som var heldige med timingen og fikk mye oppmerksomhet, eller kastet seg på den digitale bølgen og tjente penger de ellers ikke hadde sett, ville de aller fleste aktørene i musikkbransjen tjent mer på at ordinær virksomhet ble opprettholdt. Noen kan ta med seg noen nye erfaringer og økt digital kompetanse, noe som muligens blir nyttig for fremtidig virksomhet. Men nye initiativer og aktiviteter har ikke dekket opp for økonomisk tap.

– Vi ser nå at den samme gratisholdningen til musikk som traff innspilt musikk på nett for 15 år siden, nå er i ferd med å spre seg til konsertmarkedet, sier Valum i MIR.
– Det er viktig for musikknæringen å kutte denne veldedighetsstrømmen, og vise at vi ønsker å leve av musikken. Publikum må betale som før, og arrangører må ta betalt for konsertene.

Torbjørn Heitmann Valum, rådsleder i MIR (Foto: Helge Brekke)

Rapporten viser at musikkbransjens vilje til å formidle musikk gjennom digitale plattformer er stor. Mange har fått erfaringer de kan bygge videre, men mye tyder på at vinnerne fortsatt er publikum og Facebook.

– Det digitale handlingsrommet må både utvikles mer og utnyttes bedre hvis det skal være et reelt og bærekraftig alternativ i musikkindustriens næringsvirksomhet, sier Anja Nylund Hagen, forsker ved UiO.
– Nå gjelder det at ikke bare de største aktørene skal kunne tjene på trafikkdataen publikum legger fra seg når de vippser, hjerter, liker og kommenter digitale konserter. Ellers er det bare å gratulere Facebook med konserter som nok et domene å bygge videre og vokse seg rike på, sier Hagen.

Krever mer treffsikre tiltak for hele musikknæringen
Det er et hovedfunn i denne undersøkelsen at de offentlige tiltakene i liten grad har truffet hverken frilansere og selvstendig næringsdrivende eller selskapene i musikkbransjen. 40 prosent av selskapene i undersøkelsen opplever å ikke falle innenfor kompensasjonsordningen for skattepliktige organisasjoner.

Musikkbransjen er i en særstilling sett opp mot andre bransjer som fikk tvungen nedstenging i mars. Der oppmykningen av restriksjoner har ført til at andre som lever av kontakt med kunder og å samle folk kan åpne igjen med smitteverntiltak, er det per nå ingen utsikter for å samle mer enn 200 mennesker resten av 2020, sier Torbjørn Valum i MIR til Ballade. – Signalene som blant annet Kulturdepartementet har kommet med gjør at vi frykter det verste, men håper i det lengste på at det skal åpnes opp.

Det som står på spill er nesten verre enn konkurser: tapt kompetanse, tapt profesjonalisering, tapt talentutvikling.

Store deler av selskapene mener derfor at tiltakene fra staten ikke treffer dem, da de ikke får dekning for både faste og variable kostnader, samtidig som de ikke vet når normal drift kan starte opp.

Torbjørn Valum mener det er et stykke igjen før krisen kan avblåses:
– De gjenværende bransjeleddene som faller utenfor støtteordningene vil gi musikknæringen en langtidseffekt det kan bli tøft å reise seg fra. Vår næring får ikke lov til å holde åpent, og dette skiller musikknæringen fra mange andre sektorer. Det som står på spill er nesten verre enn konkurser: tapt kompetanse, tapt profesjonalisering, tapt talentutvikling.

– Vi var de første som måtte stenge ned, og de siste som får åpne igjen. Da er det rimelig at dette gjenspeiles i krisepakkene som legges frem. Derfor vil det være behov for mer skreddersøm i tiltakene, slik at de både treffer våre medlemmer og faktisk kompenserer de inntektsbortfallene som har vært og som fortsatt kommer, sier han.

Det gjenstår fortsatt avklaringer for store sektorer, understreker et samstemt MIR i rapporten, og lister tre konkrete forslag til løsninger:

  • Kompensasjonsordningen for kulturarrangementer må sørge for at tekniske leverandører og artistenes apparat har tilgang på lik andel av forventet overskudd, eller vederlag for samtlige planlagte oppdrag som siden mars 2020 er pålagt avlyst av staten. Alternativt må disse gis selvstendig tilgang til å søke.
  • Kunstnere har variable inntekter. Et år kan være veldig produktivt, uten at du har noen inntekter av den grunn. Derimot kan denne produktiviteten gi inntekter neste år. Variasjoner, der inntekten for eksempel i 2018 var flere ganger høyere enn i 2019, er ikke uvanlig. Derfor vil en 3-årig beregning, som et supplement til hovedregelen om utbetaling på grunnlag av 2019, gi et rettferdig grunnlag.
  • Veldig mange av musikklivets virksomheter er sesongavhengige. Som reiseliv trenger også kulturvirksomheter kompensasjon så lenge det er krise i næringen.

 

Fullstendig rapport kan lastes ned her

Nøkkeltall

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et samarbeidsorgan for norsk musikkbransje. MIR jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser og representerer alle bransjeledd i musikknæringen i Norge. MIRs medlemsorganisasjoner representerer mer enn 1000 selskaper og 15 000 enkeltmedlemmer, fra artister, komponister, tekstforfattere og musikere til managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere:

MIR – https://www.musikkindustrien.no

Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon – www.bfsp.no
Creo – www.creokultur.no
FolkOrg – www.folkorg.no
FONO – www.fono.no
GramArt – www.gramart.no
IFPI – http://www.ifpi.no
Komponistforeningen – www.komponist.no
Kulturrom – www.kulturrom.no
Music Norway – www.musicnorway.no
Musikkforleggerne – https://www.facebook.com/Musikkforleggerne/
Musikkontorene – Brak, STAR, ØKS, Tempo, Sørf, MØST og RYK
NEMAA – https://www.facebook.com/nemaa.face/
NOPA – www.nopa.no
Norsk jazzforum – www.jazzinorge.no
Norske Konsertarrangører – www.konsertarrangor.no
Norske kulturhus – www.kulturhus.no
Platearbeiderforeningen – www.platearbeiderforeningen.no

De syv regionale kompetansesenterne for musikk:
Tempo – tmpo.no
​Star – star-rogaland.no
Brak – brak.no
RYK – www.ryk.no
ØKS – ostafjelske.no
SØRF – www.sorf.no
MØST – www.mxst.no

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Rådgiver kultur

Agder fylkeskommune

Kirkemusiker

Aurskog-Høland kirkelige fellesråd

Salgs- og markedsansvarlig

Festspillene i Bergen

Daglig leder

Balansekunst

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev