Naboenes eksport
Musikkeksporten diskuteres i Norge. Hva tenker man i våre naboland?
Onsdag skal styre og ledelse fra MIC Norsk Musikkinformasjon og Music Export Norway (MEN) for å se nærmere på de to organisasjonenes innspill til mulig samkjøring og samarbeid om turnéstøtten for utlandet.
I Norge lønner MIC og MEN til sammen 21 årsverk. Tidligere i høst ble det finske musikkinformasjonssenteret (FIMIC) og Music Export Finland (Musex) , med den hensikt å «fjerne overlappende arbeidsoppgaver og styrke den finansielle strukturen». Også i Danmark og Sverige endres lignende strukturene: Danskene la ned sitt musikkinformasjonssenter i forrige regjeringsperiode, mens svenskene har redusert midler og bemanning ved sitt musikkontor, Svensk Musik.
I både Sverige og Danmark finnes fremdeles organisasjoner som tilsvarer Music Export Norway (MEN).
Les også:
Artister og managere
Svenskene har vært storebror i eksportsammenheng i Norden siden ABBAs enorme internasjonale suksess fra 1970-tallet.
— Vi har verdens beste musikkbransje-direktører som kjemper for sine artister og låtskrivere på høyt internasjonalt nivå, og lykkes. Det kommer nye fantastiske låtskrivere hele tiden og vi har et utrolig bredt internasjonalt artistregister, sier Anders Hjelmtorp, som bygget opp det multinasjonale plateselskapet Virgin i Norden.
Etter 17 år i Virgin ble han direktør i Export Music Sweden (ExMS) i 2005.
— Enkelte aktører i den norske eksportdebatten tilskriver æren for den svenske suksessen til ExMS-kontoret. Er det korrekt?
— Nei. Det handler om artister og managere.
Må ha muskler
Det er seks ansatte og tre praktikanter ved Music Export Norway, mens Hjelmtorp er den eneste ansatte ved ExMS i Sverige. ExMS kan dermed ikke gjøre så mange internasjonale aktiviteter som Norge, Danmark og Finland.
Ledige stillinger
— Eierne finansierer én ansatt, så er det opp til den ansatte selv å få inn penger fra Kulturdepartementet, Kulturrådet og ambassader. Vi har bygget opp et system i ExMS der vi produserer i samarbeid med ulike partnere hele tiden, og der vi er plattformen. Jeg skulle gjerne hatt mer penger, absolutt, vi skulle gjerne vært tre stykker. To til tre ansatte er passe stort.
ExMS rolle er å spille rollen som tilrettelegger for svenske musikk på bransjemesser som South by Southwest, MIDEM og andre bransjemesser. De driver ikke individuell artistmarkedsføring, forklarer Hjelmtorp.
— Vi må jobbe med artister som har managere med muskler. Vi har en regel som sier at vi skal jobbe 50 % med artisten og 50 % med folkene bak. Begge må være bra.
— Helt feil å slå sammen
I Finland er Musex og FIMIC slått sammen. I Norge har MIC og MEN i første omgang fått i oppgave å i fellesskap jobbe fram eksportstøtteordning. I Statsbudsjettet heter det at «departementet forventer» at de to organisasjonene videreutvikler planer for å «samordne og styrke» arbeidet fra 2012.
Det blir helt feil å slå sammen disse organisasjonene, mener Hjelmtorp.
— Jeg vet ikke eksakt hvordan MEN jobber i Norge, men vi fungerer som et kommersielt selskap. Vi skal ikke tjene penger, men gå i null. Å blande dette sammen med det kulturelle og kulturstøttede fungerer ikke. Det er et vesentlig skille mellom det kulturstøttede, og det som ikke er det.
Hjelmtorp sier at «er det noe kulturstøttet administrasjon har vist, så er det at mindre penger går til det som skal støttes».
— Det er grunnen til at Rikskonsertene i Sverige ble lagt ned. Staten vil spare. Jeg tror det ville vært synd å slå sammen MIC og MEN.
Les også:
Forvirring
I Danmark mener Søren Krogh, styreleder i Music Export Denmark (MXD), at den optimale situasjonen er å sentralisere eksportarbeidet og informasjonsdelen.
— Om man er tre eller fire organisasjoner som konkurrerer og gjør det samme arbeidet, blir det i siste instans en forvirring for bruker om hvem man skal kontakte. Vår idé er at det er fornuftig å samle arbeidet med musikkeksport under MXD, slik at det blir tydelig, sier Krogh.
— Opererer MXD med et klart skille mellom kulturutveksling og næringsbasert eksport?
— Et langt stykke på veien er vi finansiert vi kulturen. På sikt er det også en intensjon at næringslivet skal ha en større rolle, men ikke at artistene skal stå selge dansk bacon. Vi vil at det skal skje på musikkens premisser. For meg handler det om respekt for musikken, og at dette ikke skjer på andre bransjers premisser.
— Nå er det Kulturdepartementet som finansierer MXD. Er det optimalt, eller burde det være Utenriksdepartementet, siden de også tilrettelegger for eksport i andre bransjer?
— På mange måter, jo. Man kan se på eksport på flere måter. Man kan velge å gi for eksempel Aqua støtte, eller prioritere å utvikle nye ting, eller finne en kombinasjon mellom det nye og det ekstremt kommersielle. Det er klart at får vi med Utenriksdepartementet og næringslivet vil man få flere investeringer, og med det kan man oppnå større suksess, sier Krogh.
Nettverk viktigst
MXD har ikke kontorer i utlandet, men søker samarbeid i territorier som Storbritannia, USA og Asia.
— Vi ønsker også å bli bedre på å samarbeide i Skandinavia, både i forhold til eksport i andre territorier, men også på intern eksport i Skandinavia.
— Vil et utenlandskontor styrke eksportarbeidet for MXD?
— Hvis du ikke har den rette personen, har utenlandskontorer etter min oppfatning ingen betydning. Nettverk er viktigere enn tilstedeværelse.
Må få resultater
MXD har to fast ansatte.
— Det handler om hvor mye penger vi har. Vi har frilansere og vi bruker lokale operatører, noe som i prinsippet betyr at vi har flere ansatte. Ordningen gjør at vi ikke er låst til enkeltpersoner. Det er viktig å screene de vi jobber med slik at vi får resultater.
— Hvor ligger de største utfordringene for MXD nå?
— Det ligger i utvelgelsen av de band vi velger å støtte, og skape villighet i næringslivet til å investere i dansk musikkeksport. Det handler om at de investeringer man gjør gir best mulig utbytte, sier Krogh.
MIC er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade, red. anm.
