Musikk i bok
Tegneserieromanen Drabant har egne spillelister i WiMP. Hva er musikkens muligheter i koblingen til bokutgivelser?
«Drabant» er en oppvekstskildring fra Groruddalen, skrevet av journalist og forfatter Øyvind Holen og tegnet av Michael Noguchi (les de første sidene her). En del av promoteringspakken for Drabant er to spillelister laget i samarbeid med strømmetjenesten WiMP.
Musikken kan si noe om personene i boken som ikke kan bli fortalt med tekst og bilder, mener Holen.
— For vår del er det PR for utgivelsen, men vi har lagt mye i at spillelistene gi leserne en ekstra dimensjon der man kan sette seg inne i hodet til hovedpersonene, sier han.
Les også:
— Fantasien setter grenser
Drabant er langt fra første bokutgivelse der spillelister brukes for å gi dybde til en karakter, forfatter, eller som promoteringsverktøy.
Den musikkinteresserte forfatteren Karl Ove Knausgård har en WiMP-spilleliste, og et stort forlag som Aschehoug har et knippe forfatterspillelister på sine Facebook-sider. Uten at det nødvendigvis dyttes hardt på publikum eller er en konsekvent markedsføringsstrategi i forlagsbransjen.
— Det er bare fantasien som setter grenser foreløpig. Ikke minst i forhold til hva som kan skje videre når lesebrett blir mer utbredt og man kan legge inn Youtube-videoer og WiMP-spillelister i en digital utgave av en bok eller tegneserie. Noen må begynne å tenke på dette, for her er det store muligheter, mener Holen.
— Vinn-vinn
WiMP har ikke ferske tall på hvor mye av strømmingen som foregår gjennom spillelister, men ifølge kommunikasjonsdirektør Kristin Castillo Eldnes kommer en «betydelig del» av avspillingene fra spillelister. Å være i en spilleliste med stor sirkulasjon kan ha betydning for hvor mye en låt blir spilt.
Ledige stillinger
Koblingen er en vinn-vinn-situasjon for alle, mener Holen.
— Umiddelbart bidrar den med den lille slanten man tjener på spilling, men ikke minst reklamen vil være positiv for artistene, tror han.
Les også:
— Spennende
Tom Egelands krimbok ”Nostradamus’ Testamente” er nylig sluppet som beriket e-bok. Der er ekstramateriale som kart og bilder tilgjengelig i form av klikkbare noter. En omtale av boka kan leses på Dagbladet.
Thomas Nilsen, digital konsulent i Aschehoug, sier at forlaget kunne gjort noe lignende med musikk.
— Det krever ikke så veldig mye jobb. Det kunne vært spennende å gjøre et slikt samarbeid. Ikke nødvendigvis at vi skulle hatt betalt for å gjøre det, men at det ble promotert inne i en strømmetjeneste.
— Hvordan?
— En kunne vist til bonusmateriale i en innholdsfortegnelse der man kunne linket direkte til WiMP eller Spotify. En kunne selvfølgelig også hatt noter i boken med referanser til musikk som inngår i spillelisten som man finner i bonusmateriale.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Mest interessant for fagbøker
Det er gjort undersøkelser på berikede romaner i England og USA, ifølge Nilsen, og det kan se ut som interessen foreløpig er lav.
— Det er ikke gjort undersøkelser i Norge på berikede bøker. Jeg tror ikke boken vil tape seg, men man får ikke igjen investeringen. Det er en bonus man vil gi lesere, men man vil ikke selge bøker på det, med mindre man får en vinn-vinn-avtale der vi for eksempel promoterer WiMP eller Spotify, og de promoterer oss.
— Hvordan tror dette feltet vil utvikle seg framover?
— Jeg tror vi vil se beriket skjønnlitteratur, men vi vil nok mest se berikede dokumentar- og fagbøker. Det blir mer interessant å berike teksten når man inne i et tema, sier Nilsen.
Les også:
WiMP-bordet fanger
Kan en artist reservere seg for å være med i en strømmet spilleliste, eller et soundtrack som promoterer en bok, hvis den oppfattes som kompromitterende?
— Det er en vanskelig problemstilling så lenge det ikke har kommet en reell diskusjon om dette ennå, men jeg kan jeg egentlig ikke se noe grunn til å nekte for å være med i en spilleliste når man først har lagt ut produktet, sier Sveinung Rindal i WiMP.
— Skal man trekke en låt fra en spilleliste må man nok trekke låta fra WiMP som sådan.
