Ingen mørke solbriller i Spellemann-juryen
– Asbjørn Slettemark skrev nok litt for bombastisk, og det er lite lurt når man har Sæmund Fiskvik i den andre enden, sier Audun Tylden, leder for Spellemann-komitéen, til Ballade i etterkant av Spellemann-sjef Fiskviks kraftsalve mot Faro-redaktøren. – Etter å ha lest Slettemarks tekst satt man igjen med inntrykket av at juryen møtes i skjul og konspirerte bak mørke solbrilleglass og oppbrettede jakkekrager, noe som selvsagt er sprøyt og må reageres på. Men jeg ville nok brukt færre store bokstaver i svarbrevet enn det Fiskvik gjorde, humrer Tylden.
— I det hele tatt må jeg innrømme at jeg ser humoren her, sier Tylden som ønsker å «dra det hele ned på jorda». – Jeg står som undertegnet for første del av brevet, og står dermed inne for kritikken mot Slettemark. Men den mer utdypende andre halvdelen av brevet er det Sæmund Fiskvik som får stå for. Selv ville jeg nok ikke vært fullt så krass, sier Tylden til Ballade.
— Egentlig er dette en klassisk storm i et vannglass. Jeg kan verifisere at det ikke har skjedd noe det er vits i å stille habilitets-spørsmålstegn ved i forbindelse med Spellemannprisen. Alle jurymedlemmene er hemmelige for hverandre og har dermed ingen mulighet til å konferere med hverandre for å sjekke om noen essensielle utgivelser for eksempel er uteglemt i nominasjonsprosessen. Derfor har Spellemannprisen laget en slags sikkerhetsventil der man kan gå inn og supplere der det er nødvendig. Og alle organisasjonene er jo inkludert her, deriblant alle artistorganisasjonene, IFPI og NRK. Alle interesser er med andre ord dekt. Men folk flest er jo ikke klar over hvordan dette fungerer.
Men er det ikke da nyttig at Slettemark og FaroJournalen belyser hvordan nominasjonsprosessen egentlig fungerer?
— Jo, i og for seg. Mange tror at komiteen møtes og diskuterer seg fram til en vinner, noe som selvsagt ikke er tilfellet. Men når Slettemark skriver uriktig om at albumet til Professor Anarad ble innlevert etter fristen, ja da må vi reagere. Jeg vet selv hvor strengt disse fristene overholdes. For et-par år siden forsøkte jeg å levere inn en plate to timer for sent, og det gikk ikke.
Så du står inne for uttalelsen om at dere «beklager at et bransjeblad drives på denne måten» og at Slettemark «ikke holder journalistiske mål»?
— Nei, tatt ut av denne sammenhengen er jeg slettes ikke enig i det. Jeg tror du skal lete lenge for å finne noen som ikke har glede og nytte av at FaroJournalen finnes. Personlig ville jeg nok valgt en litt annen uttrykksform enn den du finner i dette brevet, men i denne sammenhengen står jeg også inne for kritikken. Slettemark fremstiller en alvorlig usannhet i sin artikkel, og da burde han ha gjort hjemmeleksa si bedre.
I brevet signert deg, Sæmund Fiskvik og Karene Lyngholm fremheves det også at Spellemann-kritikken er spesielt upassende siden den kommer fra et bransjeblad. Mener du at bransjebladet FaroJournalen ikke burde rette kritisk søkelys mot musikkbransjen?
— Nei, på ingen måte. Det ville jo vært hårreisende påstander. Men jeg reagerer på usannheter og på tonen i Slettemarks artikkel. Etter å ha lest teksten satt man igjen med inntrykket av at juryen møtes i skjul og konspirerte bak mørke solbrilleglass og oppbrettede jakkekrager, noe som selvsagt er sprøyt og må reageres på. Men jeg ville nok brukt færre store bokstaver enn det Fiskvik gjorde, og for å si det rett ut ser jeg humoren her. Slettemark var litt for bombastisk, og da svarer Fiskvik med å være enda mer bombastisk, humrer Tylden.
