– For mange jazzmusikere
Det utdannes for mange og nivået er for lavt, mener Petter Wettre.
I NRK Kulturnytt torsdag sier saksofonist og komponist Petter Wettre at det for mange utdanningsinstitusjoner i Norge og at det utdannes for mange jazzmusikere i forhold til antall jobber.
— Det er ikke noen vits med så mange. Det er bedre med færre å få et høyere nivå på de som utdannes, sier Wettre.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ingen temperatur på markedet
Wettre underviser også ved den rytmiske musikklinjen på Universitetet i Agder (UiA), og ifølge NRK er dette et av undervisningstilbudene Wettre mener bør legges ned.
(NRK Kulturnytt har i dag dementert at Wettre mener tilbudet ved UiA bør legges ned, journ.anm.)
— Dette har en tendens til å regulere seg selv, som for eksempel inntak på legestudier, men på musikkstudier er det ikke sånn. Der kan man egentlig bare fortsette å utdanne folk uten å ta temperaturen på arbeidsmarkedet, sier Wettre til NRK.
Ond sirkel
Jan Oddvar Skisland, direktør ved Fakultet for kunstfag ved UiA, sier til NRK at de «overhodet ikke» vurderer å legge ned studiet fordi det er ett av de mest søkte studiene ved UiA.
— For oss er det primært søkertallene som avgjør. I og med at vi har så gode søkertall opprettholder vi studiene. Vi er i tillegg i et system hvor det betyr en del hva man har av undervisningskrefter, sier
Ledige stillinger
Desto flere musikere uten musikerjobb, desto flere musikklærere, mener Wettre.
— Disse menneskene de har en tendens til å sveve rundt i systemet og klare seg allikevel. Noen kjører buss andre jobber i barnehage. Mange jobber ut i musikkskoler, høgskoler, universtiteter og slike ting, som igjen da utdanner flere folk, så det blir en ond sirkel.
Siste nytt fra musikk-Norge: Ballade på Twitter
— Kan brukes til noe annet
Musikkkommentator i NRK, Ragnhild Veire, sier at man må ha en viss overproduksjon for å få toppene fram, og at et visst frafall er naturlig. Veire mener det ikke er noen krise om disse blir musikklærere eller bussjåfører, men mener man må se på nærmere på det samfunnsøkonomiske aspektet ved at antall utdannede jazzmusikere har blitt tredoblet de siste ti årene uten at markedet har kunnet tilby flere jobber.
— Jazz kan man se på som rytmisk musikk og det er et marked i eksplosiv vekst. Så jazzmusikere kan brukes til noe annet.
Antall musikerstillinger kan økes, foreslår Veire, og sammenligner ti jazzmusikerstillinger med 1000 klassiske.
— Jeg vil argumentere for at man ser på fordelingen av de profesjonelle heltidsstillingene og kanskje en del jazzmusikere kan gå inn der, sier Veire.
