Flere søkere på millioner til musikk- og annet utstyr

I høst ble Karen Sofie Sørensen ansatt som ny daglig leder i Musikkustyrsordningen (MUO). De siste årene har ordninga fått mer offentlige penger å dele ut: I løpet av 2019 deler de ut 40 millioner (fordelt på 25 millioner ved fristen i mars, 12 millioner i høstens runde, og resten i løpende tilskudd).

12 millioner kroner av disse var friske midler i fjor. Året før dét igjen fikk de en økning på 5 millioner, men de kompenserer egentlig bare for et tilsvarende kutt i 2015.

Dobbelt så mange søker
Sammen med fjorårets økning kom også planene om å omfatte scenekunst, større sjangerbredde og flere brukere. Mens MUO i sin tid ble oppretta for å løfte det rytmiske feltet (populærmusikk, jazz, etc), forsøker de nå å møte et arrangørfelt der behovet kanskje er større i andre sjanger. Dessuten kan typisk nye grupper som utstyrsordninga nå gir tilskudd til være teatergrupper, kor og andre utøvere og arrangører.

– Vi ser definitivt behovet, når antall søkere ble doblet fra i fjor til i år, forteller den nye lederen på MUO-kontoret.

Dermed er utvidelsen legitimert, mener hun. Den nye jobben beskriver hun som uhyre relevant.
– Å få være med å bygge infrastrukturen for kultur, som er så avgjørende rundt om i landet, det er et privilegium! Derfor kjennes det også veldig naturlig at vi utvider til å ikke bare være for det rytmiske* lenger.

– Hvordan ser du på å lede ordninga fra å bare gjelde musikkutstyr og til utvida ordning?
– Utvidelsen framstår som en riktig og naturlig utvikling av ordningen. Nå kan vi bygge opp rom til å utføre og oppleve kultur på tvers av sjanger og uttrykk. MUO tok det utvidede mandatet på strak arm og har hatt en strategi om at gjennom å åpne opp ordningen for nye felt vil vi samtidig få oversikt over nye behov.

Med andre ord bruker Sørensen og hennes kollegaer de søknadene de får inn for å se etter hvor de skal dreie. Dermed må de også utvikle tildelingskriteriene underveis for å bli den ordninga som skal stille med støtte til en større del av et felt med framført kultur.
– Kartleggingen har blitt gjort gjennom søknadsbunken, og så må vi eventuelt tilpasse noen av ordningene etter hvert. Vi ser også på å lansere flere nye prøveordninger i løpet av høsten som fanger opp behov som våre eksisterende ordninger ikke dekker. Det har vært spennende å jobbe på denne måten sammen med feltet, og vi er fremdeles åpne for innspill og justeringer heller enn å lansere en fiks ferdig ny ordning med tilskudd som ikke svarer til behovene der ute, beskriver Sørensen.

– Vi må bli tydeligere
Men når endringa skjer underveis i søknadsbehandlingene kan det bli vanskeligere å prioritere kriteriene?
– De to viktigste spørsmålene rådsmøtet stiller er
hadde dette skjedd uten tildeling, altså uansett?
og: tilfører det noe ekstra? beskriver hun. Og så må lokale behov styre hvordan vi prioriterer. Et mål i Alta trenger ikke samme frekvens som på sentrale Østland, for eksempel.
– Mange av dem som søker, og får tilskudd, er allerede offentlig finansiert. Hvordan ser dere på det å ta ansvaret som kanskje kunne hørt til et kommunalt eller regionalt offentlig budsjett?
– Egenandelen er minimum 25 prosent for private tilskuddsmottakere og minimum 50 prosent for kommunale tilskuddsmottakere. Og så stiller vi altså disse spørsmålene om addisjonalitet, altså er det avgjørende med tilskudd fra oss, svarer Sørensen.

Det er altså i hovedsak scenekunst og flere sjangre av framført musikk som får nytte godt av MUO-midler. Skjønt, MUO? Hva skal barnet nå hete, når det ikke lenger er til for bare musikk?

– Nå er vi klare for å endre navn og videreutvikle ordningen for å ta enda større ansvar for et mer omfattende kulturfelt og eventuelle nye utvidelser. Navnet er ikke klart helt ennå, forteller Sørensen til Ballade.

MUO-administrasjonen og -styret. Bak fra venstre: Christina Hætta (styret), Astrid Fuglevaag, Jo Asgeir Lie (styret), Kjersti Vikør (styret), Kjetil F. Wevling, Ketil Havgar, Nina Popperud, Thomas Aslaksen (alle administrasjonen). Foran f. v.: Karen Sofie Sørensen (daglig leder), Ingrid Skanke Høsøien (styret), Kaja Langø Aasmoe, Asle Bakke Brodin (styret) (Foto: Thomas Aslaksen, MUO)

Sørensen mener «vante» brukere, deler av bransjen som har kjent MUO opp igjennom flere år, kan lese hvordan tildelingene begrunnes. Mens de kanskje ikke er like klare for mange i de nye målgruppene deres:

– Jeg er opptatt av at vi må bli tydeligere.

Kriteriene for tildeling ligger på MUOs nettsider.

– Og det er klart at det er mye å balansere, det er det, sier Sørensen. Selv om de statlige midlene ikke økte i budsjettforslaget for 2020, forventer hun en videre styrking av ordningen de kommende budsjettårene.

Årets siste søkere venter på den andre store runden med utdelinger fra MUO i slutten av november. Søknadene er til behandling nå.

*Rytmisk musikk er et samlebegrep, om enn ikke helt presist avgrenset, som gjerne brukes om mesteparten av den musikken som ikke er kunstmusikk. Begrepet samler pop, rock, jazz, folkemusikk, blues og viser.