FONO startet i desember 1980, og er Europas eldste organisasjon for uavhengige plateselskaper og produsenter. Nå går Erling Andersen av etter 15 år som daglig leder. Inn kommer Erik Brataas, som har vært med på å drive og initiere selskap som Phonofile, Amplify Creatives, NoordRights og Arctic Rights.
– Vi er veldig glade for at vi fikk Erik som daglig leder, sier Larry Bringsjord, som er arbeidende styreleder i FONO.
– Erik har svært god oversikt over musikkfeltet i Norge, og et ekstremt nettverk her hjemme og i utlandet. Gjennom hans tidligere jobber har han også god kompetanse vedrørende kontrakter, som blir en stadig mer komplisert affære. Og hans evne til å tenke stort rundt økonomi er viktig.
Vi skriver 2021. FONO er inne i sitt førtiende år som organisasjon. Og verden forandrer seg, slik at det å drive et plateselskap ikke nødvendigvis er det samme som før.
– Alt endrer seg, ja, også for våre medlemmer. Samtidig som man skal beherske de mer tradisjonelle rollene i forhold til markedsføring og promotion til aviser, TV, radio og blader med mer, skal man kunne bruke og forstå hvordan strømmetjenestene fungerer – og hva som skal til for å nå gjennom der. Mekanismene i de ulike sosiale mediene må man ha stor kunnskap om, og gjennomføringskraft i, sier Larry Bringsjord.
Den arbeidende styrelederen forteller at medlemsmassen i FONO består av rundt 155 selskaper. Det er 130 nokså stabile medlemmer, mens de siste 20-25 hopper litt inn og ut av systemet. Som han sier: «Vi er åpne for medlemskap, men en skal helst gi ut andre artister enn bare seg selv.»
– Det er kanskje fristende å tro at det er enklere å være artist eller plateselskap i dag, siden det er så mye billigere å spille inn musikk enn før, sier Erik Brataas. – Veien til å få ut musikken er nok veldig kort, men veien til å nå lyttere og lykkes over tid er veldig lang. Plateselskapene skal tilføre en verdi på områder som artister kanskje verken skal, bør eller vil drive med selv. Noen må investere i prosjektet, bygge nettverk i bransjen og vite hvordan man gjør kloke valg knyttet til økonomi, markedsføring og avtaler med samarbeidspartnere.
– Det som ligger i bunnen for de fleste plateselskaper er musikken. Mange, og i særdeleshet indiene, har en dyp og inderlig kjærlighet til den, og er villige til å gå gjennom ild og vann for artistene sine. Men samtidig må man i dag forholde seg til mye mer enn før, bare for å få hjulene til å gå rundt, sier den nye daglige lederen av FONO.
– Hva er de viktigste fokusene for FONO i dag, og hvordan har dette endret seg over tid?
– I startfasen min, som ligger rundt 30 år tilbake, var FONO veldig opptatt av Spellemann og kampen med de multinasjonale selskapene i IFPI, som varte i ganske mange år, forteller Larry Bringsjord. – Norsk musikk på norsk radio var også en viktig sak, sammen med forvaltning av kollektive rettigheter. I tillegg hadde vi stort søkelys på Fond For Lyd og Bilde, Fond For Utøvende Kunstnere og andre ordninger som kunne styrke medlemmenes økonomi og muligheter til å utgi musikk.
– Publiseringsordningen, som erstattet den gamle innkjøpsordningen, har vært vår viktigste sak i nyere tid. Den har vi jobbet mye med, og er den ordningen som treffer våre selskaper best. Mange av våre medlemmer har ellers en veldig variert hverdag, der de jobber med publishing, management og booking, i tillegg til den innspilte musikken.
Bringsjord omtaler den digitale revolusjonen som «et sjokk i systemet», der inntektene plutselig stupte. FONO anbefalte den gang medlemmene sine å holde seg unna de store strømmetjenestene, så lenge de bare opererte med gratismodeller. Det gjorde i sin tid at den norske organisasjonen havnet på forsiden av Billboard. Samtidig opprettet man også den digitale basen Phonofile, der nettopp Erik Brataas ble daglig leder.
– Film- og bokbransjen har vært mer i bevisstheten til politikerne våre enn vår del av musikkbransjen, men det har vi nå fått gjort noe mer med – og mer skal skje, fortsetter Bringsjord.
– Vi må ha enda mer fokus på eksport. Og vi skal fremdeles jobbe for å trygge og øke publiseringsstøtten.
Bringsjord forteller videre at FONO i dag ikke bare representerer rene plateselskaper, men aktører med mange virkefelt og ben å stå på. Etter at pandemien inntraff var FONO også svært aktive i MIR – Musikkindustriens Næringsråd, som er et nettverk av landsomfattende musikkorganisasjoner.
– Hele sosialøkonomien i musikkbransjen, fra scenepersonal til utøvere, ble jo rammet av pandemien. Noen av selskapene våre har det gått bra for, der de blant annet har økt strømme-inntektene under korona-tiden. Andre har stått på stedet hvil, eller fått dårligere resultater. Mange venter nok også med utgivelser til artistene kan turnere igjen. Vi har ikke fått økte midler til flere innspillinger i denne perioden.
– Hva er de viktigste oppgavene som venter nå? Og hvilke papirer ligger øverst i bunken, når Erik Brataas nå tar fatt på jobben?
– Jeg tror man har mer å gå på når det gjelder kompetanseutvikling, sier Brataas. – Et plateselskap er i dag som regel et komplisert musikkselskap, som må være i stand til å løse mange forskjellige oppgaver og utfordringer. Målet må være å bygge en dypere kompetanse, slik at flere kan gjøre en god jobb og leve av dette. Men vi har også mange medlemmer som jobber med musikk som kanskje ikke har så stort økonomisk potensial, og de er ikke mindre viktig for det.
– Det er styret i FONO enig i, kommenterer styreleder Bringsjord. – Vi må hele tiden utvikle ny kompetanse, og gi den videre til våre medlemmer.
– Samtidig representerer FONO et stort mangfold, fortsetter Brataas. – Alle må ikke gjøre ting på samme måte. Men vi trenger nok bjellesauene, som kan utvikle bærekraftige konsepter, og kanskje også lykkes i utlandet.
– Det er vel et definitivt et kulturaspekt ved at vi har norsk plateproduksjon også. Skjønner politikerne og de bevilgende myndighetene dette?
– De siste årene har vi hatt mer fokus på å jobbe med politikere. Vi har blant annet begynt å komme inn i partiprogrammene. Vi må være på ballen absolutt hele tiden, og forklare at innspillinger er grunnmuren i en artistkarriere, noe vi får mer og mer gehør for, sier Bringsjord.
– Når du leser Dagens Næringsliv får du gjerne høre at de multinasjonale selskapene går så bra som aldri før. Så da antar politikerne at det samme gjelder indie-bransjen, noe som er feil. Og så tror de at artistene kan gjøre alt selv, noe som ikke stemmer. Våre selskaper har aldri fått så mange demoer som nå. Vi må være på hugget, for realitetene rundt oss forandrer seg hele tiden.
Erik Brataas slutter seg til: – Det ligger litt i musikkbransjens natur ar vi liker å drive med storytelling om suksesser. Det er på noen måter en hype-kultur, der den ene siden er fortellingen om artister som breaker i utlandet, mens den andre handler om en virkelighet der det handler om å få ting til å gå rundt. Det er jo ikke sånn at forretningsmodellene vi har i dag er de endelige modellene. Ting er ikke løst for all fremtid. Det kommer til å komme både muligheter og trusler – og dagens strømmemodell er svært krevende for mange norske plateselskaper og artister. Det gleder jeg meg til å diskutere. Vi skal alltid være med på å forbedre ting, så lenge vi følger med i timen.
– Verden har endret seg mye siden 1980. Hvilke tanker gjør FONO seg i forbindelse med globalisering og flerkultur?
– Det er veldig viktig og utfordrende for FONO å få inkludert musikk fra andre verdensdeler, sier Larry Bringsjord. – Det er for eksempel ganske mange som driver med indisk musikk i Norge, men ikke så mange selskaper som jobber spesifikt med det. Vi i FONO må ha en større bevissthet rundt dette, og inkludere folk på en annen måte enn før. Der har vi et stykke å gå. Vi er veldig mangfoldige, men ikke like mangfoldig på alle kulturene som finnes i Norge.
– Vi har ellers jobbet mye med det samiske miljøet, som nå er inkludert i styret i FONO, og på alle vis ellers. Musikkbransjen og FONO er til dels mannsdominert, så jeg ser det som veldig naturlig at jeg som arbeidende styreleder får en kvinnelig etterfølger når den tid kommer. Man må jobbe aktivt for slike endringer, og inkludere musikk fra andre kulturer hos FONO, sier Bringsjord.
– Hele indie-sektoren preges av mangfold. Det er der det skjer, det som skapes av subkulturer og nye musikalske trender, sier Erik Brataas. – Og det er hos oss at alle skal få lov til å utfolde seg.
– Dette er litt som å komme hjem for meg. FONO har vært en indie-organisasjon som har vært helt ledende i verden. Nå gleder jeg til å røske litt tak, og se om vi kan gjøre oss selv enda bedre. Og ikke minst gjøre våre medlemmer og deres artister enda mer relevante og til stede.
Ballade video: Drømmer om barndommen
Super sommermeny med musikkvideoer fra Levina Storåkern x 2, St. Niklas, Quarter Wolf, Hamstermann, El Cartel, Therese Ulvan, STORM & Fixation, Ole Evenrud og Henning Kvitnes.
Hvor brenner det, Guro Furunes Pettersen og Chris Schaal?
Evner bransjen å bevare en grasrot av ny kreativ musikk og bransje utenfor hovedstaden? Og hva kjennetegner egentlig en vellykket undergrunnsscene?
– Øyafestivalen må ta et oppgjør
Utestedet Blå avslutter samarbeidet med Øyafestivalen i protest mot festivalens eierskap.
Øm virvelvind. Axel Skalstad (1992-2025): Jeg blir bare så glad av å se deg spille.
Minneordene over trommeslager Axel Skalstad er skrevet av Filip Roshauw. Skalstad gikk bort i en ulykke nylig, altfor ung med sine 32 år.
Så vanskelig er det ikke.
Hva om likestilling på festivalene bare var...helt vanlig?
Dette ble vedtatt på Tonos årsmøte 2025
Under årets møte ble de fleste foreslåtte endringene i vedtektene vedtatt, men noen sentrale forslag falt.
