– En særdeles dårlig løsning
MFO mener flere av de foreslåtte endringene i Rikskonsertenes offentlige konserter vil ha liten effekt og gå ut over utøvernes inntekter.
Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) var i januar invitert til Kulturdepartementet for å delta i en referansegruppe i forbindelse med den pågående evalueringen av Rikskonsertenes offentlige konserter. Medlemmene av gruppen ble bedt om å komme med sine vurderinger av tre forslag til endringer i hvordan støttemidlene fordeles.
— Jeg ga beskjed da om at vi ikke hadde tenkt å svare før vi fikk se Rikskonsertenes egne vurderinger av dette, sier leder for MFO, Renée Rasmussen.
Det har de nå gjort, og tirsdag sendte MFO et brev til Kulturdepartementet for å redegjøre for sine synspunkter. Mens andre organisasjonene som har vært en del av evalueringsprosessen har tatt til orde for å overføre midler fra Rikskonsertenes offentlige konserter til Kulturrådets arrangørstøtteordning og/eller støtteordningen for musikere, sier MFO at Rikskonsertenes støtte bør ivaretas, og aller helst utvides.
Norsk Kulturhus Nettverk om gjennomgangen av Rikskonsertene:
«Særdeles dårlig løsning»
Forslaget om at de økonomiske midlene omdisponeres til Norsk kulturråds støtteordning for arrangører og/eller støtteordning for musikere mener MFO er “en særdeles dårlig løsning”.
Videre i brevet heter det:
Dersom intensjonen er å styre konserttilbudet vekk fra de stedene hvor Rikskonsertene nå tilbyr offentlige konserter, og over til mindre steder og lokaler, vil en slik omlegging ha liten effekt. Kulturrådets oversikter viser riktig nok at det gis tilskudd til en del konsertarrangører på steder som i dag ikke har noe tilbud fra Rikskonsertene, og til turneer som omfatter slike steder. Men det er svært lite som tyder på at disse tilskuddsordningene kan fylle det behovet som Rikskonsertene nå dekker, og som er et viktig element i et landsomfattende konsert-tilbud.
Som fagforening og interesseorganisasjon for utøverne kan vi heller ikke unnlate å peke på at tilskuddsordningene bare delfinansierer konsertene og turneene. Dette går ut over arrangørenes betalingsevne overfor utøverne, og det går ut over utøvernes inntekter. Turneer og konserter som er finansiert på denne måten gir med andre ord dårlige inntekter for utøverne enn oppdragene for Rikskonsertene. I et kunstnerpolitisk perspektiv bør ikke dette være noen ønsket utvikling, og det er utvilsomt et forhold som må tas med i vurderingen av Rikskonsertenes framtidige rolle.
— Økonomiske rammer må opprettholdes
MFO er mer positive til en annet alternativ som har vært nevnt tidligere, nemlig å la utøvere som er på skolekonsertturneer også holde offentlige konserter eller arbeidsplasskonserter på de stedene som besøkes, for slik å utnytte ressursene bedre. En slik satsning vil kreve større forberedelser fra artistenes side, og kan “bare oppnås dersom Rikskonsertenes økonomiske rammer opprettholdes på samme nivå som i 2011 eller høyere”, heter det i brevet.
Rasmussen presiserer at dette ikke er det samme som at MFO går inn for dette alternativet.
Ledige stillinger
— Vi mener jo at Rikskonsertene dekker et behov slik de er organisert i dag. Men vi stiller oss ikke negative til det siste alternativet, og mener at det bør forsøkes. Kanskje kan det være vellykket, kanskje ikke.
