– Merkelig og uryddig prosess
Den viktigste brukeren av Rikskonsertenes offentlige konserter har ikke blitt bedt om innspill til gjennomgangen av ordningen.
Tilbakemeldingene fra er nokså entydige: Både Samstemt-organisasjonene (FolkOrg, Fono, GramArt, Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund og Ny Musikk) og Norsk Kulturråd anbefaler at det gjøres betydelige endringer i hvordan midlene til offentlige konserter i Rikskonsertene brukes.
Vesentlig endring i konsertmarkedet
Kulturrådet foreslår at midlene i sin helhet overføres til arrangørstøtteordningen og musikerstøtteordningene som forvaltes av Kulturrådet.
– Kulturrådets gjennomgang og samlede rapportering for tilskuddsordningene (…) viser at konsertmarkedet i Norge har et betydelig omfang. Situasjonen er derfor endret vesentlig siden Rikskonsertene ble etablert som modell for profesjonell konsertformidling i Norge, skriver Sjur Færøvig i sin rapport til Kulturdepartementet.
Tydeligere oppdrag
Samstemt etterlyser et tydeligere oppdrag for Rikskonsertene, og foreslår at Rikskonsertene reduserer sin aktivitet innenfor kommersielle områder, og at Oslo World Music Festival overføres til andre aktører. De er åpne for at konsertavdelingen fortsetter, men på spørsmål fra departementet om midlene til offentlige konserter bør omfordeles, svarer Samstemt dette:
”Hvis Kulturdepartementet ønsker å overføre konsertvirksomhet fra Rikskonsertene til andre områder, kan følgende omdisponering være aktuelt:
50 % av budsjettposten fordeles på arrangørordningen og musikerordningen i Norsk kulturråd. Foreløpig er disse tilskuddsordningene den beste måten å sikre gode konsertopplevelser i hele landet, hele året.”
De resterende 50 prosentene foreslår Samstemt at blir overført til de ulike musikerorganisasjonene.
Les også:
Frykter kulturkannibalisering
Lederen for Norsk Kulturhus Nettverk og kulturhussjef i Ål kommune, Thor Olav Fjellhøi, frykter en form for kannibalisering i kulturlivet når de ulike aktørene blir bedt om å vurdere om bevilgningene til Rikskonsertene skal overføres til andre.
– Vi er positive til å styrke arrangørstøtten, men totaltilbudet til publikum får ikke flere ben å stå på ved å kutte av den ene foten og gi mer til den andre, sier Fjellhøi.
Ledige stillinger
– Den viktigste brukeren
Fjellhøi leder et nettverk for 86 norske kulturhus, og er overrasket over det han har opplevd som en «merkelig og uryddig» prosess rundt avklaringen av Rikskonsertenes fremtid.
– Flere enn 70 av våre kulturhus har hatt besøk av Rikskonsertene de siste to årene. 80 prosent av Rikskonsertenes offentlige konserter blir oppført på norske kulturhus. Det betyr at vi er den viktigste brukeren av Rikskonsertenes offentlige konserter, og de som kjenner tilbudet best. Likevel har vi ikke blitt bedt om å sende våre innspill til departementet det siste halve året, slik jeg ser at Samstemt har gjort. Vi har riktignok vært inne til flere samtaler med statsråden, også sammen med representanter fra Samstemt. Jeg har oppfattet deres agenda som helt tydelig: De har ønsket flere midler til sine egne støtteordninger, og har sett på dette som en mulighet til å oppnå akkurat det. Jeg tror ikke nødvendigvis de har et ønske om å legge ned en avdeling i Riksonsertene, men det er jo som kjent mye lettere å kutte i noe man ikke vet hva er, enn noe man kjenner til og verdsetter. Vi kjenner Rikskonsertene og opplever det som svært viktig at vi fremdeles får et landsdekkende og sjangeroverskridende konserttilbud også i fremtiden, sier Fjellhøi.
Les også:
Avgjørelse i løpet av året
Daglig leder i Norsk Rockforbund, Line Endresen, er en av deltakerne i det kulturpolitiske samarbeidet Samstemt, men ønsker ikke å kommentere prosessen ut over det som står i brevet til departementet.
Thorstein Granly, fungerende direktør for Rikskonsertene, ønsker heller ikke å kommentere de enkelte aktørenes innspill i prosessen.
Statsekretær Lubna Jaffery, som har ledet gjennomgangen, ønsker heller ikke å kommentere den pågående prosessen, men sier til Aftenposten at det vil bli en avklaring om Rikskonsertenes fremtid i løpet av året.
