Best på norsk?
Norskandelen i WiMP er høyere enn anslaget til IFPI, hevder daglig leder Per Einar Dybvik.
I redegjør WiMPs daglige leder Per Einar Dybvik for strømmeselskapets redaksjonelle profil og satsning på norsk innhold.
Les innlegget:
Definitivt høyere
Ballades sak om IFPIs(de største plateselskapenes interesseorganisasjon) lave anslag på norskandel har skapt debatt om de økonomiske vilkårene for det norske repertoaret i strømmetjenestene. NOPA har blant annet
Dybvik mener norsk bransje må ta sin del av ansvaret for å promotere egen musikk,. Han sier i innlegget at på en «tilfeldig utvalgt dag viste over 55 prosent norskandel i våre promoteringsflater».
— Hva er effekten av at WiMP fronter over 50 % norsk? IFPI anslår at norskandelen i strømmetjenestene ligger på 20% eller under.
— Vi har ennå ikke mulighet til å måle nøyaktig andel norske spillinger i WiMP, siden dette ikke er merket fra plateselskapene. Men dersom 20 % er gjennomsnittet for alle tjenester er det definitivt høyere i WiMP. For eksempel var det 34 norske album inne på topp 100-lista over mest spilte album i WiMP i 2011, sier Dybvik.
— Hva slags målbar effekt har den redaksjonelle profilen til WiMP?
— Vi ser at folk i stor grad spiller musikk fra våre anbefalinger og vårt redaksjonelle innhold, både på topplistene og statistikk. Ett av de viktigste formålene med WiMP er jo også nettopp å hjelpe folk å finne fram i musikken.
— Hva legges i at WiMP er uavhengig redaksjonelt?
Ledige stillinger
— WiMP-redaksjonen velger selv hvilke aktiviteter som skal frontes, de tar selv initiativ til mye og de tar selv stilling til alle aktivitetsforslag som kommer inn. Vi selger ikke reklame, og dermed heller ikke reklameplass, men fungerer som en hvilken som helst redaksjon.
Følg musikkdebatten: Ballade på Twitter
Eksportplattform
Med sine internasjonale ambisjoner vil WiMP være en «fin eksportkanal» for norske artister med «internasjonalt potensial», skriver Dybvik i sitt innlegg.
— Hva betyr det rent praktisk at WiMP skal være en «fin eksportkanal»?
— Det norske WiMP-innholdet blir, dersom ikke artister og plateselskaper selv har valgt noe annet, tilgjengelig i alle andre land WiMP lanseres i. Samtidig vil vi kunne gjøre redaksjonelle aktiviteter som fronter musikk fra andre WiMP-land og de ulike landenes redaksjoner samarbeider. Her vil det kunne være muligheter for å bli både tilgjengelig og synlig utenfor Norge.
— Hvordan definerer WiMP begrepet «internasjonalt potensial»?
— Her burde vi kanskje brukt ordet ambisjon i stedet for potensial.
