Det Norske Jentekor. Lørdag 26. mars holder de jubileumskonsert i Universitetets aula i Oslo, med nyskrevne verk av Ståle Kleiberg (til tekster av Helge Torvund) og tidligere Jentekoret-sanger Sigyn Sandergren (til tekst av Ruth Lilegraven).(Foto: Nils Katla)
Det Norske Jentekor er et av Norges kor i særklasse, og feirer 75 år med jubileumskonsert der to nyskrevne verk av Ståle Kleiberg og Sigyn Sandergren urfremføres. – Det store varemerket til Jentekoret er samtidsmusikken, sier den prisvinnende og anerkjente dirigenten Anne Karin Sundal-Ask.
Lørdag 26. mars feirer Grammy-nominerte Det Norske Jentekor 75 år med jubileumskonsert i Universitetets aula i Oslo. Sammen med den unge strykekvartetten Kvartett Saphir spiller de nye verk av Ståle Kleiberg og Sigyn Sandergren, blant annet hovedverket «Å høyra til», skrevet spesielt til koret og kvartetten av Ståle Kleiberg til tekster av Helge Torvund.
Verket er en hyllest til tilhørigheten og en påminnelse om vårt felles behov for å være del av et fellesskap, melder koret selv, og peker på både koronapandemien og den pågående krigen i Ukraina, der krise og flukt gjør det å høre til viktigere enn noensinne.
Den andre urfremføringen på konserten er «Inn i skogen / Spor», skrevet til Det Norske Jentekors aspirantkor av tidligere Jentekor-sanger Sigyn Sandegren, og skrevet til en tekst av Ruth Lillegraven. På programmet står også «Kärlekens lov» av Knut Nystedt, opplyser de.
Det Norske Jentekor ble grunnlagt som NRKs jentekor i 1947, og er en korskole for talentfulle sangere i alderen 6 til 26 år. Anne Karin Sundal-Ask er kunstnerisk leder, og har dirigert koret siden 2005.
Det Norske Jentekor med dirigent Anne Karin Sundal-Ask. Her fra en minnekonsert for nazismens ofre. (Foto: Nils Katla)
Maren Ørstavik intervjuet Sundal-Ask for Ballade i 2020. Her forteller dirigenten om samtidsmusikkens plass i Det Norske Jentekor, og om at hun noen ganger synes det blir så mye samtidsmusikk i koret at hun bare vil «synge glade sanger i dur».
– Det store varemerket til Jentekoret er samtidsmusikken. Det er den som gjør at vi kommer oss rundt på festivaler og blir invitert til ting. Det er veldig viktig for oss, sier Sundal-Ask i Ballades intervju. Her følger litt om hvordan det hele begynte med Maja Ratkjes Ro-Uro:
Ratkjes verk ble skrevet for Jentekoret i 2007, to år etter Sundal-Asks tiltreden, og er blitt et signaturverk for koret. Det er nesten en halvtime langt, og består av blant annet støyelementer, lysrekvisitter og sceniske innslag. Et fullverdig kunstverk som utfordret jentene til det ytterste. Det ble ikke særlig godt mottatt i innøvingsperioden.
– Det var mye motstand i koret. Helt til like før konsert. Det var så annerledes enn noe vi hadde gjort før, vanskelig og ubehagelig å øve inn. Men så kom vi til fremføring, og jeg tror flere opplevde at det var det største de hadde gjort. Det var lite som ble skummelt etter det.
– Samtidsmusikk er ikke alle tenåringsjenters yndlingssjanger. Hvordan jobber dere for at de skal like denne musikken?
– Jentekoret er en korskole. Rekruttene ser opp til aspirantene, som ser opp til Hovedkoret, som ser opp til Studiokoret. Alle er forbilder for hverandre, og det er klare forventninger til hva som skjer på hvert trinn. Da vi begynte med Ro – uro, hadde vi ikke den forventningen. Men de som har opplevd det én gang, vil gjerne gjøre det igjen. De yngre ser at det hører med. Kulturen er der, de skal et sted, og de vet det fra de er små.
I 2019 fikk Sundal-Ask Komponistforeningens «Årets utøver»-pris for arbeidet med Det Norske Jentekor og nyskrevet musikk.
Ballades anmelder og skribent blant annet i kritikkspalten vår Ballade klassisk, Ola Nordal, trakk sist jul fram plata Stille grender som en av juleplatene – eller rettere sagt, den eneste – som nådde opp, og inn, til hans selverklærte stenhjerte i juletiden:
Men i fjor kom det ei plate som virkelig fikk meg til å stoppe opp. Dette var Stille grender med Det norske jentekor og pianisten Tord Gustavsen. De første rytmiske pianotonene i «Carol of Bells» fanget meg inn, og jeg ble sittende og virkelig lytte oppmerksomt, helt til den høystemte «Deilig er jorden» tonet ut en time senere. Da aspirantkorets klokkeklare barnestemmer begynte å synge «Jul i svingen», ja, da smeltet selv et stenhjerte som mitt. Lydkvaliteten på plata er dessuten helt i særklasse, og det er vel fortjent at plata nylig ble nominert til Grammy i kategorien Best immersive audio album.
Ledige stillinger
Stille grender er utgitt på selskapet 2L og produsert av Morten Lindberg, som vant Grammy i kategorien Best immersive audio album for plata LUX med Nidarosdomens jentekor i 2020. Årets Grammy-utdeling skjer i Las Vegas søndag 3. april, og kanskje kan også dette jentekoret sette en stor, internasjonal fjær i hatten etter prisfesten.
Det Norske Jentekor er også helt sentralt på utgivelsen The Beauty That Still Remains fra 2020, med verk av Marcus Paus og Maja S.K. Ratkje. Her deltar også koret Schola Sanctae Sunnivae (kormester Anne Kleivset), og Frode Haltli på akkordeon sammen med mezzosopran Marianne Beate Kielland og sopran Nora Aleksandra Lindeman Katla.
«Det er all grunn til å bruke noen karantene-timer på dette mesterverket av en innspilling,» skrev Ballades anmelder Ola Nordal i slutten av mars 2020, og ga plata med verk som blant annet tar for seg utdrag av Anne Franks dagbok strålende kritikk:
Norge har en sterk kortradisjon og mange kor i særklasse. I dette innholdsrike bedet står Det Norske Jentekor klart fram som en av de vakreste og mest spennende vekstene. Under Anne Karin Sundal-Asks ledelse har koret markert seg på et ekstremt høyt musikalsk nivå. Det taler også til korets ære at de har bestilt en lang rekke nye verk fra norske komponister, og står bak flere svært oppsiktsvekkende utgivelser. Dette er én av dem.
