I Gamle Munch finner ungdom som ellers ikke hadde hatt en plass i kulturlivet, fellesskap og stolthet, skriver Veronica Seu Stokkmo i dette innlegget. Oslo kommune vurderer å selge bygget.(Foto: Nikoline Christensen)
Bevar Gamle Munch som et levende kulturhus!
Skal Gamle Munch, Oslos gamle Munchmuseum på Tøyen, selges – eller skal det fortsette å være et levende kulturhus for hele byens befolkning?
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Innlegget ble først publisert hos Avisa Oslo, lørdag 15. november.
Av Veronica Seu Stokkmo, daglig leder i Oslo musikkråd
Oslo kommune står foran et valg som sier mer om byens kulturpolitikk enn mange budsjettdokumenter til sammen.
Siden Munch flyttet ut, har bygget fått et nytt og uventet liv. Det som en gang huset landets største kunstner, har blitt et pulserende kultursentrum for Oslo – et sted der profesjonell kunst, frivillig engasjement og ungdomskultur møtes. I hjertet av huset ligger Tøyen fritidsklubb – et trygt, skapende rom for barn og unge.
Dette er ikke et luksusprosjekt, men et sosialt og kulturelt anker. I Gamle Munch finner ungdom som ellers ikke hadde hatt en plass i kulturlivet, fellesskap og stolthet.
Et levende hus i en levende bydel
Gamle Munch har vist at gamle bygg kan få nytt liv. Der andre ser murvegger og vedlikeholdskostnader, ser lokalmiljøet et hus som puster og skaper. Få steder i Oslo rommer så mange uttrykk under ett tak: jazz og hiphop, barneteater og performancekunst, samtidskunst og korpsøvelser.
En av aktørene som nå står i fare for å miste sitt hjem her, er KIGO (Kultur i Gamle Oslo), som tilbyr gratis musikkopplæring til barn og unge: Ved å selge Gamle Munch risikerer Oslo kommune å legge ned et av de mest inkluderende, ettertraktede og vellykkede kulturtiltakene for barn og unge i byen, kommenterer de.
Har vi virkelig råd til å selge Gamle Munch?
Gamle Munch huser et gratis, profesjonelt kulturtilbud som ikke finnes maken til i Norge. Her får barn og ungdom fra hele byen, særlig fra Tøyen og Grønland, ukentlig undervisning i musikk og bandspill. Et salg vil i stedet føre til økte kostnader for flytting, tap av utstyr og bortfall av verdifulle samarbeidsstrukturer. Ressurser som i dag brukes direkte på barn og unge, vil måtte brukes på logistikk og gjenoppbygging.
Gamle Munch er mer enn et bygg. Det er, i tillegg til en arkitektonisk nasjonalskatt, et symbol på at Oslo kommune satser på kultur for alle, ikke bare de som har råd. Å bevare huset som kulturarena sender et sterkt signal om at kommunen verdsetter inkludering, mangfold og kunstens rolle i byutviklingen. Et salg vil derimot oppleves som et tilbakeskritt for en sosialt rettferdig kulturpolitikk.
Musikkfrivilligheten vil miste en viktig arena og møteplass ved salg.
Byrådets vurdering av å selge bygget er både symboltung og kortsiktig. Et salg ville sende signalet om at kultur først og fremst er en utgift, ikke en investering i mennesker.
Ledige stillinger
Et salg uten visjon
Gamle Munch er mer enn murstein og minner. Det er et levende vitnesbyrd om hva Oslo kan være når fellesskapet får vokse.
Som Kaja Vardøen og Sara Lydiksen i KIGO sier:
– Å selge Gamle Munch vil ikke bare bety tapet av et bygg, men av en levende møteplass, et gratis kulturskoletilbud, og et unikt fellesskap som har hatt stor betydning for barn og unge på Oslos østkant. Oslo kommune bør derfor bevare Gamle Munch som et åpent kulturhus og trygg base for kulturaktører – til beste for byen, lokalmiljøet og kommende generasjoner.
Byrådet må spørre seg selv: Hva slags by ønsker vi å være? En by som selger arvesølvet sitt når budsjettet strammer seg til – eller en by som tar vare på kulturarven og satser på mennesker?
Det finnes mange måter å balansere et budsjett på. Men det finnes bare én Gamle Munch.
Red.mrk.: Lørdag 15. november kl. 14.30 organiserer nabolaget og kulturlivet tilknyttet Gamle Munch fakkeltog, i en motstandsmarkering mot stengningen og det foreslåtte salget av bygget.
