Japansk støy og sho inntar Norge

Den største mønstringen av japansk kultur noensinne foregår i disse dager i Trondheim med mer enn 50 arrangementer som spenner fra konserter, teater og utstillinger til foredrag om japansk teknologi og tang og tare. Samtidig besøkes Ultima-festivalen og Ny Musikk Rogalands konsertserier av Japans fremste støytrio.

Konserten som Trondheim Symfoniorkester (TSO) holder fredag 4. oktober i samarbeid med Japan 2002 er i sin helhet viet japansk musikk, med japansk solist og dirigent. I den forbindelse har TSO, blant annet gjennom den japanske komponistforeningen, bestilt en konsert for sho og orkester av en av landets mest anerkjente komponister, Toshiro Saruya.

«Tamanoh» er tittelen på verket, som altså får sin verdenspremiere i Olavshallen fredag 4. oktober, under direksjon av Shuya Okatsu. Sho er et tradisjonelt instrument som trolig har sin opprinnelse i Indo-Kina. Det består av 17 bambusrør som hver har en metalltunge i den ene enden. Instrumentet kan spilles på både inn – og utpust, som gjør det mulig å holde lange toner. Ved å spille flere toner samtidig kan man frembringe en såkalt aitakeharmoni, en samklang på fem toner hvor nederste tone bærer melodien.

Solist på sho er Mayumi Miyata, som var den første profesjonelle artisten som ga dette særegne instrumentet internasjonal oppmerksomhet. Miyata er spesialist på Gagaku, eller eldre tiders japansk musikk, og har en lang karriere bak seg ved Japans Nasjonalteater i Tokyo. Komponisten Toshiro Saruya vil forøvrig være til stede under fremføringen.På programmet ellers står svært variert musikk av ulike japanske komponister.

Hva man kan forvente seg når Japans fremste støytrio inntar Blå i Oslo med sitt «No Input»-konsept, er ikke godt å vite, for all musikken improviseres der og da. Trioen, som er det fremste Japan kan by på fra sjangeren, består av Otomo Yoshihide (platespiller, gitar), Sachiko M (sampler) og Taku Sugimoto (gitar, cello). «No Input» – konseptet kommer til uttrykk ved at platespilleren er uten plater, og sampleren er rensket tom. I stedet for å bruke disse mediene på ordinær måte kommer platestiften til å få bryne seg på helt andre ting, samtidig som sinuslydene i den tomme sampleren brukes til en del av denne høyst uberegnelige kakafonien.

For de som ikke skulle ha anledning til å få med seg trioens utfoldelser på Blå, kommer de også til å gjeste Ny Musikk Rogalands konsertserie med en midnattskonserten fredag 8. oktober på Tou i Stavanger.

— Noen rygger med en gang de hører betegnelsen «støymusikk», men det er det ingen grunn til, sa arrangør for Ny Musikk rogalands konsertserie, Pål Asle Pettersen til Ballade i et tidligere intervju:

— Støygenren presenterer ikke bare skarpe, ubehagelige toner, men også atmosfæriske og behagelige lyder. Man kan nok forvente seg en del av den ubehagelige sorten også, men det er helheten som er viktig. Noen blir fryktelig provoserte av støy, andre liker den utfordringen musikken presentere. Jeg håper bare at så mange som mulig kommer, og får gjort seg opp en egen mening om det.

Er improvisasjon på uberegnelige instrumenter essensen av samtidsmusikk – fordi den er så umiddelbar der og da?

–Jeg har ikke tenkt på det sånn, men det kan du godt si. Det blir aldri to like fremføringer, musikken eksisterer kun i det du hører den, så på den måten er den noe som bare finnes i den øyeblikkelige samtid.