MFO: – Mer kulturpolitikk takk, herr statssekretær!
– Dette har vært løftenes år. Først kom kulturløftet, og så fikk vi mullaløftet. Nå har statssekretær Yngve Slettholm i Kultur og kirkedepartementet tatt for seg AP, SP og SVs kulturløfte nok en gang. Det er egentlig ganske morsomt, fordi hver gang han prøver å ta livet av løftet, ender han opp med å blåse mer liv i det, skriver forbundslederen for Musikernes Fellesorganisasjon, Arnfinn Bjerkestrand i dette innlegget.
Av Arnfinn Bjerkestrand, Forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon
Slettholm karakterisere kulturløftet som «Et luftig løft». De tre opposisjonspartiene har med sine konkrete forslag ment å vise at det er forskjell på deres og Regjeringens kulturpolitikk. Det stemmer ikke, hevder Slettholm, samtidig som han gjør et stort poeng av at løftene koster. Jeg verken kan eller vil trøste statssekretæren. Den offentlige innsatsen står langt tilbake å ønske, og et løft for kulturlivet vil koste mye.
Prislappen er sannsynligvis like stor enten løftet gjøres av den sittende eller av en kommende regjering.
Det er stortingsvalg neste år, og det undrer meg at Slettholm ikke redegjør mer for hvilke saker KrF ønsker å gå til valg på. Sem-erklæringen sier at de vil styrke musikk og kulturskoletilbudet. Men de samme regjeringspartiene har sørget for å fjerne både øremerkingen av statstilskuddet og taket på egenbetalingen. Samtidig er kommuneøkonomien dårlig og egenbetalingen settes opp. Jeg mener at kommuneøkonomi også er en kultursak og hva vil Regjerningen gjøre med den?
Enkelte kunstfag er diskriminert i skoleverket. Hva om en kulturstatsråd fra KrF tok et skikkelig oppgjør med pietismen som i sin tid forbød dans og teater i skolen? Det vil være et skikkelig løft å gi disse fagstatus i grunnskolen. Et annet forsømt felt er frilanskunstnernes vilkår. Det er et paradoks at frilansere har dårligere arbeidsvilkår, dårligere skattevilkår, dårligere trygde- og pensjonsvilkår enn de fleste av sine kolleger i faste stillinger. For denne gruppen er det en vits å snakke om at Norge har verdens beste sykelønnsordning og andre trygdeordninger. Hva om KrF og Regjeringen tok et løft for å gi disse kunstnerne likeverdige forhold med andre arbeidstakere?
Slettholm ønsker å gjøre kulturspørsmål til valgtema. Det er et ønske jeg deler, men da må Slettholm og andre politiske aktører forteller oss hva de faktisk vil. Jeg vil for min del ha muligheten til å utfordre og sammenligne partienes kulturpolitikk, heller enn å bivåne krangel om hvem som var først eller er best.
Og KrF: har dere mer kulturpolitikk på lager enn dere hittil har vist i denne Regjeringen?
