Forsvarskorpsene består?

Det kan se ut som Forsvarets Musikkorps Trøndelag og Kongelige Norske Marines Musikkorps likevel ikke blir nedlagt. Stortingspolitiker Trond Giske (Ap) har gått ut blant annet i Adresseavisen og sagt at Arbeiderpartiet og regjeringen har inngått et forlik som sikrer fortsatt drift av korpsene. – Vi er veldig fornøyd med at vi klarte å berge divisjonsmusikken, sier Giske til avisen. En offisiell avgjørelse ventes i kveld, i forbindelse med at en proposisjon relatert til Forsvaret blir lagt fram. – Vi har ennå ikke fått noen offisiell beskjed om hva som skjer, sier produsent i Marinemusikken Kjersti Tubaas til Ballade.

Av Hild Borchgrevink

Forsvaret har flere ganger forsøkt å legge ned distriktsmusikkorps. I 2001 ville Forsvarsledelsen redusere antall korps fra syv til tre. Resultatet ble at to av korpsene ble omgjort til sivile ensembler, mens Stortinget fattet et vedtak om å beholde de resterende fem innenfor Forsvaret. I 2003 kom forsvarssjefen igjen med et forslag om å legge ned ytterligere to korps, nemlig korpsene i Trondheim og Horten.

Motstanden mot nedleggelsen har vært massiv, både fra musikklivet og flere politikere. ”Betydningen av korpsene for norsk musikkliv er så udiskutable at stortingsflertallet ikke ønsket å fjerne en eneste musikerstilling. At forsvarsledelsen nå prøver seg på nytt, og ønsker at ytterligere to korps skal fjernes, tyder enten på dårlig hukommelse, eller at de suverent overser det faktum at det er politikerne som bestemmer i landet,” skrev Ola Ellefsen i MFO Trøndelag i Ballade i forbindelse med Forsvarets siste forslag om nedleggelse.

Argumentene for å beholde korpsene er kulturpolitiske. Flere påpekte at musikerutdanningen i Norge er dimensjonert etter at korpsenes musikerstillinger finnes, slik at en eventuell nedleggelse vil få omfattende konsekvenser på alle nivåer i utdanningssstrukturen. ”Dersom to korps skulle bli nedlagt, kan man like gjerne legge ned et par musikkonservatorier i samme slengen,” skrev Ellefsen. ”Endrer man et sted, får dette konsekvenser på andre nivåer. Færre stillinger betyr færre musikkkonservatorier, mindre behov for studieplasser på musikklinjer i videregående skoler og et dårligere tilbud til de aller yngste på musikkskolene.”

Fiolinisten Lars-Erik ter Jung understreket også ringvirkningen av korpsene i et intervju med Ballade fredag. ”Det at 30 profesjonelle musikere har sin daglige gang på et mindre sted har uvurderlig betydning for det lokale musikklivet, for kulturskolen, for lokale ensembler, skolekorpsene, for hele det høye nivået på norsk musikkutdannelse som er bygget opp over lang, lang tid og som politikerne slår seg på brystet for i andre sammenhenger. Og selv om det er snakk om 60 stillinger, er det snakk om mange flere musikere. Det sitter alltid frilansere som vikarer i korpsene,” sa ter Jung.

Korpsene er også en hyppig arbeidsgiver for norske dirigenter.