Monicas vals: En hyllest til Monica Zetterlund
I samarbeid med Cosmopolite og Oslo Jazzfestival inviterer Lars Klevstrand til Monicas vals: En hyllest til Monica Zetterlund. Konserten finner sted på Cosmopolite lørdag 15. oktober 2005 kl. 21.00. Overskuddet går til et nyopprettet fond i Monicas navn.
— På denne måten ønsker venner og kolleger av Monica Zetterlund å hylle en stor artist, forteller Lars Klevstrand som tok initiativet til denne konserten.
Steve Kuhn, Hilde Louise Asbjørnsen, Jon Christensen, Emilie Christensen, Palle Danielsson, Alfred Janson, Teodor Janson, Karin Krog, John Surman, Jan Erik Vold og Jojje Wadenius spiller på Cosmopolite denne kvelden.
Klubben, som fikk status som nasjonal jazzscene i år, har klubben gjort en rekke oppgraderinger.
Blant annet har publikumskapasiteten blitt øket fra 500 til over 800. Det foreligger også konkrete planer om en mindre klubbscene i kjelleren på Cosmopolite.
Monica Zetterlund var en av Sveriges (og Nordens) mest betydelige jazzvokalister. Allerede i 1964 spilte Monica i den legendariske Waltz for Debby med pianisten Bill Evans som slett ikke var kjent for å kompe sangere. Innspillingen ble kuriøst nok gjennomført på 4 timer, fordi Monica var med i en revy og måtte på jobb.
En låt som de fleste forbinder med Monica Zetterlund, er hyllesten til Stockholm, Sakta vi gå genom stan, en svensktekstet versjon av Nat King Coles Walking My Baby Back Home.
Som skuespiller har hun blant annet deltatt i filmene Att angöra en brygga, Äppelkriget, Utvandrarna og Nybyggarna. Hun har også vært virksom innen teater og revy med bl.a. Hasseåtage og Povel Ramel.
— Et av kjennetegnene på Monicas kunst var timing og tekstformidling på høyt nivå. Hun hadde en sjelden følelse for stoffet, sier Lise Gulbransen i Oslo Jazzfestival.
Monica Zetterlund døde 12. mai 2005 i en brann i hennes bolig i Stockholm.
I et minneord av Roald Helgheim som ble trykket i Dagsavisen 22. mai i år, under overskriften «Dronning Monica!», beskrives Zetterlund på denne måten:
Ledige stillinger
«Monica Zetterlund var eit samfunnsmenneske som aldri gløymde kvar ho kom frå. Difor kunne ho i 1973 stå høgreist, sterk og vakker i revyen ‘Glaset i ögat’, då ho steig fram på scenekanten og song ‘Som tiden går’, med teksten Hasse og Tage hadde skrive om USA, om John Wayne, om Ingrid Bergman og Humphrey Bogart, til melodien ‘As time goes by’. Det er slik vi vil hugse henne.»
