Amputert protest
DEBATT: I et innlegg i Aftenposten i dag skriver skribent og forfatter Niels Chr Geelmuyden om hvordan han opplever markeringen av Grieg som motbydelig, sett i lys av hvordan det norske samfunn behandlet Grieg mens han var i live. Gjennom en rekke sitater fra Griegs brev viser han til hvordan han uttalte sin frustrasjon over tilværelsen både i Oslo og Bergen – både kommune, stat og aviskritikere får gjennomgå. – Mener Geelmuyden virkelig at Norge på ny skal ringeakte en av våre største internasjonale kunstnere og mishandle hans minne, spør direktør for Grieg07, Ragna Sofie Grung Moe, i sitt tilsvar til Geelmuyden.
Av Ragna Sofie Grung Moe
Skribent og forfatter Niels Chr. Geelmuyden [les Geelmuydens innlegg «Tonemishandling» i denne eksterne lenken til Aftenposten, journ.anm.] bruker stortrommen i sine utfall mot årets Grieg-markering, tydeligvis inspirert av Edvard Griegs egen ringeakt mot norske styresmakter og presse i sin samtid.
Grieg hadde ikke bare tonen, men også ordet i sin makt, og Geelmuydens utvalg av sitater er både sanne, storartede og kraftfulle.
Vi gir Geelmuyden så rett i at en tannløs, dvask og koselig 100-årsmarkering vil være en hån mot den profilerte kunstneren og medmennesket Edvard Grieg.
MEN, mener Geelmuyden virkelig at Norge på ny skal ringeakte en av våre største internasjonale kunstnere og mishandle hans minne?
Mener han virkelig at vi bør bli værende i den surmulende, syrlige hengemyr – som de sneversynte pappskaller Grieg møtte i sin samtid ?
Eller skal vi ta ham på alvor – slik den internasjonale kunstscenen gjorde det, både da og nå.
Viktig vitalisering
Bergen kommune har tatt initiativ til en markering av hundredeåret for Griegs død med målsetting sikre og fornye interessen for hans musikk, og samtidig aktivisere og vitalisere Grieg-arven nasjonalt og internasjonalt. Programmet vektlegger og utdyper Komponisten, Humanisten og Sampleren Grieg. Markeringen har et budsjett på 14 mill med Bergen kommune, Kultur-og kirkedepartementet og Hordaland fylkeskommune som hovedbidragstyre. Offentlige og private fond og sponsorer bidrar med i alt 4,5 mill. Utenriksdepartementet støtter og samarbeider med selskapet Grieg 07 om markeringer i utlandet.
Det er uklart for oss hvilket kobbel av mektige «snakkemannskaper» Geelmuyden referer til?
Ledige stillinger
FOR, det vi kjenner til er at:
Grieg-markeringer over hele verden hedrer hans minne med konserter, seminar og konferanser i store og små format, – alle med et alvor og en interesse for musikken, holdningene og handlingene til Edvard Grieg. Barn og unge; musikere i alle genre går inn i kreative samspillsprosesser med utgangspunkt i Grieg-arven (se www.grieg07.no)
Det vil derfor være interessant å lytte til «snakkemennesket» Geelmuyden utdype den foreløpig noe amputerte konklusjon fra sin hjemmelekse, der han gir råd til kulturnasjonen Norge vedrørende håndtering av hundreårsminnet for en svært levende død mann.
Til orientering:
Edvard Grieg sovnet inn natt til 4. september 1907, og bisettelsen fant sted fem dager senere, og hele byen deltok i begivenheten. Dagen før bisettelsen lå Edvard Grieg på «Lit de parade», og tusener på tusener av hans bysbarn passerte dypt grepet forbi båren.
Bisettelsen fant sted mandag den 9. september og ble en dokumentasjon ikke bare av fødebyens følelser, men ga et overveldende uttrykk for Griegs internasjonale berømmelse – gjennom telegrafiske kondolanser, deputasjoner og kranser fra hele verden. Et av vitnene til gravfølget forteller:
«Kisten blev ført av unge Sangere op på den særskilt konstruerede Ligvogn, som blev trukket af fire Heste. Fra Vognens Bund, som i hele sin Bredde var dækket af Blomster og Lyng, steg on Opsats bekranset af hvide Blomster, oppe på denne, ca 3 Alen høit fra Gaden, stod den smykkede Kiste. Foran Kisten blev båret det norske Flag under Fanevagt. Efter Kisten gik Repræsentanter for Kongen og Keiser Wilhelm, derefter den nærmeste Slægt. Så fulgte Repræsentanter for Stortinget, Regjeringen, Bergen og Kristiania Kommuner samt de Indbudne, hvortil sluttede sig den øvrige Sørgeskare. Fanetoget stod opstilet på Jærbanepladsen, og de 25 forskjellige Korporationer sluttede sig under sine Faner til Toget. Brigademusiken spillede Chopins Sørgemarsch, og overalt, hvor Ligvognen nåede frem, mellem Flagrækkene og de menneskefyldte Gader, blev Kisten ærbødig hilset og Hovederne blottede. oget gik op Christies Gade til Musépladsen, bøjede så til venstre op Harald Hårfagres Gade og gik gjennem Allégaden til Enden af Nygårdsalléen, hvor Ligvognen holdt stille for at det lange Følge kunde defilere forbi. Det tog 20 Minutter for at passere. Også oppe på Møllendal kirkegård rundt krematoriet sto tusener af mennesker som med blottede hoveder mottok båren. Det var således en storstilt og verdig avskjed Bergens befolkning tok med sin elskede og berømte sønn».
Fra Chr. Gran Bøgh: Edvard Grieg, Bergen (J.W.Eides forlag)
Dette innlegget er hentet fra nettsiden til Grieg07, og er gjengitt her med velvillig tillatelse fra Grieg07.
