Ja til Datalagringsdirektivet?
Et flertall av Høyre og Arbeiderpartiet kan gjøre at Norge ikke reserverer seg mot EUs datalagringsdirektiv.
Av Carl Kristian Johansen
Datalagringsdirektivet fra 2006 pålegger at myndigheter lagrer trafikkdata for e-post, telefoni og Internetttilgang i minimum seks måneder, maksimum to år. I direktivet heter det at det ikke er lov til å registrere og lagre innholdet i kommunikasjonen i disse kanalene, men at identiteter, tidspunkter og lokaliseringsdata skal lagres.
Aftenposten skriver i dag at de EU-vennlige partiene Høyre og Arbeidepartiet (Ap) ikke vil reservere seg mot å godta direktiver fra EU. Disse utgjør et flertall på Stortinget. De øvrige partiene er motstandere av direktivet.
Jan Tore Sanner sier at Høyre under sterk tvil vil gå inn for direktivet, men at partiet ønsker å legge seg på de mest personvennlige løsningene.
— Vi anser det som en illusjon at Norge kan si nei til direktivene og ha EØS-avtalen inntakt. «Vetoretten» er ganske illusorisk når det kommer til stykket, sier Sanner, som mener at et veto vil svekke eller sette hele EØS-avtalen ute av spill.
Aftenposten skriver videre at direktivet og konsekvensene av det er sendt til regjeringen. Ap har formelt ikke tatt et standpunkt i forhold til Datalagringsdirektivet, men det antas at Ap vil lande på et ja-standpunkt.
Sittende kulturminister for Ap, Trond Giske, sa under «Dele, ikke stjele»-høringen før valget at han vurderte lagring av IP-adressene til alle norske nettbrukere for å gjøre det enklere å ta de som bryter loven, i dette tilfelle pirater som bryter opphavsretten.
Heming Olaussen i Nei til EU sitter på gjerdet til Soria Moria II-erklæringen, regjeringsplattformen til den nye regjeringen, er på plass. Paal Frisvold i Europabevegelsen mener Norge hadde hatt godt av å teste reservasjonsretten, og mener at EU raskt ville gitt signaler i forhold til et eventuelt veto.
Datalagringsdirektivet er ment som et middel for å bekjempe kriminalitet og terrorisme.
Her er Wikipedias side om direktivet.
