Hopp til innhald
Witch Club Satan – still fra videoen til Fresh Blood, Fresh Pussy

Witch Club Satan – stillbilde fra musikkvideoen til "Fresh Blood, Fresh Pussy", laget av Stian Andersen.(Foto: Stian Andersen)

Ballade video: 18-årsgrense!

Med Witch Club Satan, Stina Stjern, Sondre Lerche, Villskudd med Kjartan Kristiansen, Damokles, Oldenborre, SoftSun og Gisle Nataas.

Vi må starte med å gratulere Honningbarna som vinnerne av musikkvideokonkurransen under Bergen internasjonale filmfestival sist fredag. Det var for videoen til «Avanti», som er regissert og produsert av Sander Dahl for Tangrystan. Det ble også hederlig omtale til «Fort som faen» av Turbo. Her er Thomas Andal regissør, mens Thomas Stenerud i Brusjan har produsert.

Ukens store begivenhet på videofronten var nok ellers premieren på den spektakulære videoen til Witch Club Satan. Denne førvisningen ble holdt på Goldie i Oslo. Videoen har alt rukket å bli omstridt, der Instagram har nektet musikerne å promotore den på plattformen.

Vi har en rikholdig meny ellers også, med både månereiser, missiler og mordere. Det er ellers ekstra hyggelig å presentere et helt ferskt stykke samtidsmusikk, fremført tidligere denne måneden av komponist og arktitekt Gisle Nataas.

Kort sagt: God fornøyelse!

 

WITCH CLUB SATAN: Fresh Blood, Fresh Pussy 

Det feministiske svartmetallbandet Witch Club Satan har sjokkert, imponert og provosert med både musikk og live-show. Det sistnevnte inkluderer et blodrituale i Emmanuel Vigelands Mausoleum, der de tappet eget blod, brukt som maling av kunstneren Kim Diaz Holm.

Bandet har nå signert med nederlandske Doomstar Booking, og sikter seg inn på det internasjonale markedet med deres første større turné i Europa. Samtidig slipper de videoen til «Fresh Blood, Fresh Pussy», som de selv omtaler som «Vampyr» av Munch druknet i mensblod.

Videoen er laget i samarbeid med fotografen Stian Andersen, som må regnes som en av Norges fremste regissører av musikkvideoer. Han har tidligere stått bak videoer for Turboneger, Kvelertak, Karpe, Robyn, Girl in Red, Røyskopp og Susanne Sundfør.

– Dette oppleves som et naturlig neste steg å strekke seg ut mot et større, internasjonalt publikum, sier bandmedlemmene. – Vi tror at albumet, og prosjektet i sin helhet, får ny oppmerksomhet med en musikkvideo som befester vår visuelle slagkraft. Vi er ikke redde for å (mis)bruke norsk kulturarv, og stjeler Munch – for formålet.

Ledige stillinger

Witch Club Satan ga tidligere i år ut sitt debutalbum, der «Fresh Blood, Fresh Pussy» er en av sangene. Bandet bestå av Victoria F. S. Røising, Johanna Holt Kleive og Nikoline Spjelkavik.

Det er Marius Gammelgaard Aaserud som har filmet, mens Pål Erik Helgerud har klippet sammen den spektakulære videoen. Janne Aas spiller The Mother, mens Elias Jacobsen er The Man. Videoen er for øvrig støttet av Kulturrådet.

Det jobbes ellers med en dokumentarfilm om Witch Club Satan. «HEX» har Maja Holand som regissør – og du kan lese mer om den her.

 

STINA STJERN:  Wild Woman Archetype 

Komponist og musiker Stina Stjern har i mer enn 20 år vært aktiv i det norske musikklivet. Hun startet som vokalist i rockebandet Supervixen, samtidig som hun studerte på jazzlinja i Trondheim.

Stjerns musikalske vei har blitt omtalt som uforutsigbar – og med stor vilje til å eksperimentere og utforske stadig nye områder. Hennes nye album, Vivid Peace Restored, er kanskje hennes mest radikale musikalske utgivelse så langt, siden hele albumet er laget på og med kassetter.

– Lydkildene varierer fra feltopptak, ulike instrumenter og Stinas egen stemme, men det er ikke noe hierarki her – alle de ulike elementene er gitt likeverdig viktighet, sier utgiver Susanna Wallumrød, som også har jobbet med Stjern på flere av sine egne prosjekter.

– Gjennom betraktelig looping, lag på lag, klipping og omarrangeringer av alle bitene blir dette til en rik vev av lyd. Den til tider uskarpe blandingen er laget med høyeste presisjon og intensjon, da Stina Stjern ønsker at vi skal fortape oss i hennes lydverden, et sted hvor ingenting er påtvunget eller krampeaktig.

Vivid Peace Restored byr på sus fra kassettbånd, subtile melodilinjer, fjerne gjenklanger av feltopptak, milde bølger av støy og stemme. Albumet utgis på SusannaSonata i løpet av senhøsten.

Musikkvideoen til singelen «Wild Woman Archetype» er et innblikk i Stina Stjerns analoge kassettverden, og er laget av artisten selv. Singelen er ute 25. oktober.

 

SONDRE LERCHE: Days That Are Over (2002 Casio Version) 

Som forgjengeren Faces Down fra 2001 gikk Two Way Monologue rett til andreplass på VG-lista i 2004. Sondre Lerche skrev platekontrakt med Per Eirik Johansen og Virgin Records, bare 16 år gammel. Det britiske musikkbladet Uncut kåret Two Way Monologue til en av årets beste, samtidig som Lerche ble nominert til beste nordiske artist under MTV European Awards 2004.

– Jeg følte stor trang til å utvide handlingsrommet i låtene, og i samspillet med bandet, sier Sondre Lerche i dag.

– Jeg ville ikke at det skulle føles for stramt, heller løst og ledig, med rom for å la tankene flyte litt, slik som på Clube da Esquina-platen til Milton Nascimento og Lo Borges, eller noen av Jim O’Rourke-platene jeg hørte på.

Det er i disse dager 20 år siden Two Way Monologue ble sluppet. Den foreligger nå i ny digital utgave – og som en dobbelt-LP i begrenset opplag. Denne gangen er det tatt med hele fire bonuskutt, inkludert tidligere uutgitte utgaver av tittelkuttet og singelen «Days That Are Over».

Samtidig er det lagd en ny video til den sistnevnte, satt sammen av gamle polaroid-bilder. Sondre Lerche har eller akkurat lagt bak seg en ny USA-turné, i forbindelse med Two Way Monologue. I november spiller han en liten håndfull eksklusive konserter i Japan.

I desember blir det Two Way Monologue med strykekvartett i London. 12. januar 2025 venter omsider Norge, med to omfattende og karriere-retrospektive konserter i Operaen. Samtidig fortsetter bokserien The Sondre Lerche Songbook, som til slutt vil omfatte hele katalogen hans.

 

VILLSKUDD: Fylla & billetter til månen 

«Fylla & billetter til månen» er produsert av Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys i Amper Tone studio med Tomas Pettersen bak spakene, og ble lansert den 18. oktober i forbindelse med BIFF – Bergen internasjonale filmfestival.

– Kjartan Kristiansen ringte utpå sensommeren og inviterte Villskudd til studioet på Bjølsen, anledningen var en filminnspilling. Han hadde sett Villskudd live på Blå under albumslippet deres den 31. mai, og lurte på om vi ville komme i studio når de siste scenene av den norsk-britisk-amerikanske dokumentarfilmen Hva vi snakker om når vi snakker om musikk skulle spilles inn.

Denne filmen er regissert av Mats Andersen, som har lurt på hvorfor det er noen som bare må lage musikk. Filmskaperne kaller det en vitenskapelig og kunstnerisk dokumentar om hva som gjør musikk magisk, og spør: Hva er det som gir musikken dens unike kraft over mennesket?

Aurora Aksnes, Kjetil Møster, Jonas Benyoub og Kjartan Kristiansen medvirker her side om side med psykologer, filosofer og populærvitenskapelige forfattere, som alle gir oss sine tanker om hvorfor musikken påvirker oss som den gjør.

Villskudd er basert i Oslo, og består av Carl Sørheim (gitar), Markus Lierhagen (gitar), Alf Kippersund (trommer), Johannes Gartland (tangenter) og David William Øynes (bass og vokal). Kjartan Kristiansen spiller kassegitar på låten, og korer sammen med Carl Sørheim.

I anledning visningen av filmen opptrådte Villskudd på Hulen i Bergen. Deres nye album har tittelen Det kommer til å regne snart, og er ute på deres eget plateselskap. I kveld spiller de på Mir Lufthavn i Oslo.

 

DAMOKLES: My Freudian Slit  

«My Freudian Slit» beskrives som «a serenade through the lens of a killer, the transition between life and death as a transformational piece of art». Den er også den andre singelen fra Damokles´ kommende tredje album, A Trophy Collection.

Dette albumet handler om en fiktiv seriemorder, men er inspirert av historiene til virkelige mordere og overgrepsmenn som Jeffrey Dahmer, Ed Gein, Ted Bundy og John Wayne Gacy.

– For en gangs skyld ønsket jeg å gå ut av «komfortsonen», ettersom jeg vanligvis har brukt min kreative skriving som en måte å rense ut mine egne demoner på, sier sanger og tekstforfatter Gøran Karlsvik.

– Nå ville jeg fokusere på å fortelle en historie som ikke er min egen historie. Jeg har bakgrunn som forfatter og journalist, og har dekket noen virkelig grusomme deler av den menneskelige tilstanden tidligere, for eksempel min (prisvinnende!) bok om dødsstraffens historie i Norge; Grim justis – Svartebok om dødsstraff i Norge. Den erfaringen gikk så absolutt inn i miksen.

– Musikalsk var det viktig for oss alle å fokusere på atmosfære, dynamikk og en ekte følelse av dramaturgi i sangene. Det er også et sterkt fokus på popsensibilitet.

Det er også Gøran Karlsvik som står bak videoen.

 

OLDENBORRE: The Missile Knows 

Herfra og ut går vi stort sett inn i et litt tyngre modus. Vi starter med Oldenborre, som gir oss den nokså massive «The Missile Knows».

– Dette er en tungtslående progmetal-sang som bygger på en treningsvideo fra flyvåpenet i 1997, noe som gjør den altfor relevant i dagens verden av eskalerende spenninger. Missilinstruksjonene er ledsaget av riff i asymmetriske taktarter, sier trioen.

Oldenborre består av Johanne Rüdiger (trommer og programming), Charlotte Valstad Nilsen (saxofoner og synther) og Eivind Lorentzen (gitarer, basser, langeleik og apparater). Sangen er arrangert og produsert av Oldenborre.

«The Missile Knows» er skrevet av trioen og den amerikanske gitaristen Tony Geballe fra Seattle. Den sistnevnte jobber også som komponist, produsent og lyddesigner for teater. Han er opprinnelig fra Seattle, og bor nå i New York.

Både Geballe og Eivind Lorentzen har vært involvert i Guitar Craft, et verdensomspennende kreativt kurs i regi av Robert Fripp fra King Crimson. «The Missile Knows» er inpirert av riffet til «Derailed», en låt som Geballe har på The League Of Crafty Guitarists-kassetten Get Crafty fra 1989.

Opptakene med insektene er hentet fra Coverr-Free-Footage, Pixabay.com.

 

SOFTSUN: Daylight in the Dark 

Ripple Music i USA slipper nå den andre singelen fra det kommende debutalbumet til det norsk-amerikanske bandet SoftSun. Dette er tittelkuttet, kalt «Daylight in the Dark».

SoftSun ble startet opp i 2023 av Gary Arce, Pia Isaksen og Dan Joeright. Spirene til dette samarbeidet ble sådd alt i 2020, da Arce spilte gitar på det første albumet til Isaksens soloprosjekt PIA ISA. Pia Isaksen har også spilt i det norske bandet Superlynx.

Albumet Daylight in the Dark er spilt inn bortimot live i Gatos Trail Recording Studio i California. Dette studioet eies av Dan Joeright, som også er trommeslageren til trioen. De første sangene til SoftSun ble skrevet av Isaksen hjemme i Moss.

Bandet planlegger nå å spille live og legge ut på turné. De sier dette om den nye singelen, «Daylight in the Dark»:
– Endelig kan vi dele vår andre single, som er en av de første låtene vi skrev sammen. « Daylight in the Dark» kom ut av riff som ble sendt fra Norge til California – og tilbake.

– Sangen bygger også på samtaler mellom Gary og Pia om forskjellige måter å rømme verden på for å finne klarsyn og sjelefred. Garys mange fotturer i ørkenen om natten ble en stor inspirasjon for både sangen og videoen.

«Daylight in the Dark» skal slippes 8. november. Den kommer både som CD og LP, samt digitalt.

 

GISLE NATAAS: NATAAS/ Fehn/15 

Dette er en fjorten minutters live-performance Gisle Nataas hadde i det ikoniske museet til Sverre Fehn. Bygget ligger i Storhamarlåven på Domkirkeodden på Hamar, og ble ferdigstilt i 1973.

Gisle Nataas er født i Bergen og bosatt i Oslo. Han er utdannet arkitekt fra Bergen Arkitekthøgskole og Det Kongelige Danske Akademi i København. Han er medlem av både Norske Arkitekters Landsforbund og Norsk Komponistforening.

Som lydkunstner gjør Nataas liveopptredener med lyd- og feltopptak fra konkrete prosjekter innen arkitektur.

Disse opptakene mikses, bearbeides og transformeres til nye musikalske og romlige opplevelser på scenen, sier han selv.

Nataas har jobbet med arkitekturen til Sverre Fehn – og lyden av bygningene hans – siden 2022. Prosjektet The sound of Fehn har resultert i 14 konserter og fire lydinstallasjoner i Europa: Malmö, København, Helsinki, Praha, Venezia, Torshavn, Barcelona, ​​Ørsta, Bergen og på samtidsmusikkfestivalen Ultima i Oslo.

Det jobbes nå med en vinylutgivelse som oppsummerer prosjektet. Nylig fant også den femtende konserten sted. «Fehn/15» ble fremført 9. oktober 2024.

 

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.

Dette er utgave nr. 245 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.

Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre.

 

Red. mrk.: Omtalte Johanna Holt Kleive i Witch Club Satan er også skribent i Ballade.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Witch Club Satan på Bylarm i

Tre år med Witch Club Satans reise i ny film: – Det koster å ta tak i heksa

Filmskaper Maja Holand har fulgt Witch Club Satan på en reise gjennom en treårig pakt om å transformere seg fra...

Witch Club Satan

Nystartet feministisk svartmetall-band vil lage et helvetes bråk

Prosjektet og bandet Witch Club Satan lanseres i dag, og har urpremiereforestilling under Festspillene i Harstad senere i måneden. –...

Stillbilde fra Witch Club Satan – Black Metal is Krig

Ballade video: Savn og krig

Med Marie Sahba, Hanna Børseth Rønningen, Sylvaine, El Cuero, AVKRVST, In Vain, VLTIMAS og Witch Club Satan.

Flere saker

Festivalsommeren som uteble: Stavernfestivalen er blant dem som søker staten om millioner etter pålagt avlysning

Ikke famle i mørket

LEDER: Myndighetene har muligheten til å gi kultursektoren større forutsigbarhet i pandemiens andre år. Bruk den.

Oddrun Lilja Jonsdottir Foto: Julia Marie Naglestad

Lilja tar verdens musikk hjem

10 byer har fått egne låter etter gitarist og vokalist Oddrun Lilja Jonsdottirs mange musikalske reiser.

Festspillkomponist Unsuk Chin

Festspillkomponist Unsuk Chin: Inn til kjernen

Den sør-koreanske komponisten forteller om sitt vanskelige valg og om å finne musikken.