Marius Øvrebø-Engemoen i GramArt mener at trening av KI-modeller på rettighetsbelagt materiale er en av de største utfordringene for opphavsretten siden piratkopiering bredte om seg.(Foto: Eva Rose)
Opphavsrett på opphørssalg
Digitalmarkedsdirektivet skulle styrke rettighetshaverne og de utøvende kunstneres stilling i den digitale økonomien. Etter ti år med høringer og utredninger står vi nå i fare for å få det motsatte resultatet, skriver Marius Øvrebø-Engemoen i GramArt.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Av Marius Øvrebø-Engemoen, daglig leder i GramArt
Vi sendte våre første innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet allerede i 2016. Siden har det gått slag i slag med høringer og innspillsrunder, og vårt håp har hele tiden vært at sluttresultatet skulle innfri direktivets intensjon: å styrke de utøvende kunstnerne og rettighetshavernes posisjon i det digitale markedet, og sikre en reell og rettferdig andel av verdiskapningen som skjer på grunnlag av deres verk og prestasjoner.
Det er mye å si om utfallet, og det skal vi også gjøre i høringen. Men det er viktig at norske rettighetshavere forstår allerede nå hva departementet legger opp til, slik at de får anledning til å engasjere seg før høstens høringsrunde.
En omveltning av opphavsretten
Teknologiutviklingen har nemlig løpt fra det opprinnelige direktivet. Fremveksten av generativ kunstig intelligens har aktualisert spørsmål om tilgang til og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale på en måte direktivet ikke kunne forutse. Samtidig har Norge, som ligger sent i implementeringen, hatt en reell mulighet til å tilpasse regelverket til denne utviklingen.
EU er allerede i gang med å evaluere reglene. Danmark har nedsatt en ekspertgruppe som anbefaler betydelige endringer. De har forstått at verdiene som skapes gjennom KI (kunstig intelligens, red.mrk.) i all hovedsak tilfaller de store teknologiselskapene, og jobber nå for å endre regelverket.
Likevel foreslår det norske Kultur- og likestillingsdepartementet nå regler som legger til rette for omfattende bruk av verk uten forhåndsklarering, gjennom de såkalte TDM-bestemmelsene (Text and Data Mining/tekst- og datautvinning, red.mrk.). Trening av KI-modeller på rettighetsbelagt materiale representerer en av de mest omfattende utfordringene for opphavsretten siden piratkopieringens fremvekst.
I norsk rett er utgangspunktet enkelt: bruk av verk og innspillinger krever samtykke. Når dette nå foreslås erstattet med en modell der bruk i utgangspunktet er tillatt, med mindre rettighetshaver aktivt reserverer seg, innebærer det en forskyvning som i praksis snur opphavsretten på hodet. Dette skjer uten at det tas høyde for at reservasjonsretten (opt out) i praksis er umulig å benytte seg av.
Rettigheter som forhandlingsgrunnlag
Da strømming begynte å komme rundt årtusenskiftet, sendte plateselskapene ut tillegg til sine platekontrakter der de sikret seg rettighetene til å tilgjengeliggjøre musikk på de nye plattformene. Det var et ryddig grep, men prosessen foregikk i en slags blodtåke, der alle var livredde for å miste hele livsverket sitt til piratkopiering. Bunnen falt ut av økonomien. Strømming ble heldigvis en stor suksess, og til tross for at vi har svært mange spørsmål til hvordan avregninger og utbetalinger egentlig foregår, så finnes det i hvert fall noe penger i det for artisten.
Med KI derimot, er ikke lenger hensikten å redde en næring. Det er å skape en ny, på bekostning av alle andre. Vi har ingen forutsetninger for å se hvordan teknologien kommer til å utvikle seg. Men at de neste årene kommer til å handle om KI, er ganske åpenbart.
Ledige stillinger
Kultur- og likestillingsdepartementet mener at Norge er forpliktet til å gjennomføre artikkel 4. Hvis det stemmer (vi er ikke nødvendigvis enige), må det tas umiddelbare grep for å styrke rettighetshavernes vern gjennom nasjonale regler. Vår intensjon er ikke å bremse utviklingen. Men kunstnere og musikere må få mulighet til å innkreve sitt lovfestede rimelige vederlag ved bruk.
Tar man fra kunstnerne kontrollen over egne verk og prestasjoner, tar man samtidig fra dem det viktigste forhandlingskortet de har. Det er en høy pris å betale for teknologiutvikling som først og fremst gagner andre.
LES OGSÅ: Slik vil regjeringa endre Åndsverkloven
