Knut Petter "Pete" Knutsen døde 16. april i år, 78 år gammel. Han var musiker, arrangør, komponist og dirigent, og jobbet med mange av landets mest folkekjære artister gjennom en lang karriere.(Foto: Privat)
Pete Knutsen (1947–2026): – Han har satt et varig avtrykk i norsk musikkhistorie
Med Pete Knutsens bortgang har norsk musikkliv mistet en markant og særdeles respektert musiker, skriver Harald Otterstad.
Minneordet var først på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad, 18. april 2026
Av Harald Otterstad
Knut Petter «Pete» Knutsen døde 16. april i år, 78 år gammel.
Navnet er ikke nødvendigvis veldig kjent hos den jevne nordmann. Men sier man Pete Knutsen vil i hvert fall de aller fleste med interesse for norsk populærmusikk nikke gjenkjennende og ikke minst reagere med stor sorg over dødsbudskapet.
Med hans bortgang har norsk musikkliv mistet en markant og særdeles respektert musiker.
Pete Knutsen på konsert i Berlin, 1974. (Foto: Privat)
Selv ble jeg første gang oppmerksom på ham da jeg i 1971 overvar en konsert i gamle Folkets Hus i Sarpsborg med Popol Vuh – og med ikke ukjente Jahn Teigen i front – sammen med Pjokken Eide – to temmelig utemmede personer på scena.
Det ble et forrykende show. Kompet ble besørget av Terje Methi på bass, Tor Andreassen på trommer – og ovennevnte Pete Knutsen som med sitt Fender piano, sin mini-moog, sitt Hohner Clavinette og sin Mellotron skapte et helt unikt lydbilde.
På gitar var Arne Schulze – også en fremragende musiker. Når ikke hr. Knutsen satt bak tangentene var han like god på gitar. Til sammen fremførte disse fem karene vidunderlig progrogrockmusikk av beste sort.
I de neste årene skulle de være med på å prege denne musikksjangeren som ett av skandinavias desidert beste band under navnet Popol Ace.
Senere ble Pete Knutsen involvert i det meste innenfor det musikalske landskapet i Norge og var i flere tiår sentral i nærmest en endeløs rekke av studioproduksjoner som arrangør, musiker og kapellmester med og for mange av de fremste norske artistene.
Ledige stillinger
Fra utallige Melodi Grand Prix-arrangementer, til en nærmest endeløs rekke av teater- og musikalsoppsettinger.
Selv om han ikke hadde noen direkte lokal tilknytning til Sarpsborg og Østfold, føler jeg likevel behov for å omtale hans bortgang i lokalavisa (Sarpsborg Arbeiderblad, red.mrk.). Ikke minst fordi han samarbeidet med en annen størrelse innenfor norsk musikk og vedkommende er utvilsomt en ektefødt sarping, nemlig Ronny Gyllensten.
Gyllensten var blant annet gitarist og leder av byens første heavyband – Cefalu – som er omtalt i Sarpepop 1970/90.
Senere flyttet Gyllensten til Oslo og ble gitarist hos det rikskjente Terje Fjærns orkester. Deretter ble han en meget benyttet studio og teatermusiker og har spilt med det ypperste av norske musikere i en årrekke, blant annet i KORK, og ikke minst med ovennevnte Pete Knutsen.
Da det denne uken ble kjent at Knutsen var gått bort, ringte Ronny meg og ga uttrykk for stor sorg over å ha mistet en svært kjær og dyktig kollega.
Pete Knutsens død etterlater et stort tomrom, men han har satt et varig avtrykk i norsk musikkhistorie. Vi er svært mange som takker ham for det i dag.
Jeg lyser fred over Knut Petter «Pete» Knutsens gode minne.
