– Dagens momsregler er så innfløkte at selv skattekontorene tolker dem ulikt, skriver Rhiannon Edwards, bransjedirektør for kultur og opplevelser i Hovedorganisasjonen Virke.(Foto: Hovedorganisasjonen Virke)
KRONIKK: Vi trenger enklere momsregler for kultursektoren. I dag bruker kulturnæringen tid og penger på byråkrati i stedet for å skape kultur.
Av Rhiannon Edwards, bransjedirektør kultur og opplevelser, Hovedorganisasjonen Virke
Enklere momsregler for kultursektoren er noe av det aller viktigste for å hjelpe en næring med stort vekstpotensial. Dagens momsregler er så innfløkte at selv skattekontorene tolker dem ulikt.
Regelverket er et lappeteppe av satser og unntak, som skaper usikkerhet, svekker lønnsomheten og fører til konkurransevridning. Den norske kultursektoren bugner av kreativitet og engasjement, men bremses av et urettferdig og utdatert system. Det er på høy tid å rydde opp.
En lav, flat momssats på kulturtjenester vil gi bedre lønnsomhet, redusere byråkrati og sikre mer rettferdig konkurranse.
Et regelverk som straffer verdiskaping
Kreative næringer er blant de raskest voksende globalt, men Norge har ikke hengt med på den globale veksten. Vi har talentene, ideene, og teknologien, men skal Norge lykkes med vekstambisjonene trenger bransjen gode rammebetingelser.
Det første som bør gjøres er å rydde i momsreglene.
Dagens regelverk er fullt av unntak, ulike satser og delvis fradragsrett, og er derfor både tungrodd og komplisert. Det gir høye kostnader, uforutsigbarhet for små og mellomstore kulturbedrifter som opererer med trange marginer. Momsreglene er til hinder for investeringer og vekst.
På oppdrag fra Virke har PwC kartlagt konsekvensene av dagens momsregler. Rapporten avdekker store skjulte kostnader i form av såkalt inneklemt merverdiavgift. Systemet er basert på at det sluttbruker som betaler, alle leddene forut i verdikjeden har fradrag for det de selv kjøper, før de legger på moms til neste ledd. Det fungerer i praksis som en stafettpinne som sendes videre til sistemann står med den i hånden. En av de største utfordringene med dagens regler er at det ikke alle som kan sende denne stafettpinnen videre. Det gjør at både innkjøp og tjenester blir dyrere for en rekke aktører.
Rapporten beregner at dette koster bransjen nesten 300 millioner kroner i året.
Dagens system gir også norske aktører konkurranseulemper sammenlignet med naboland som har mer forutsigbare og næringsvennlige avgiftsregler. Det fører til utflagging. Mange har allerede begynt å flagge ut og stadig flere konsert- og festivalarrangører og rettighetshavere vurderer å flytte deler av driften til Sverige, hvor kulturtjenester har vært ilagt en flat lav momssats på 6 prosent siden 1997.
Ledige stillinger
Sist, men ikke minst går det med mye tid i håndteringen av dagens komplekse og uforutsigbare momsregelverk for kulturvirksomhetene. Det er en stor administrativ ekstrakostnad. Samfunnsøkonomisk Analyse estimerte i en rapport fra 2022 at denne kostnaden er på over 200 millioner for kultur og besøksnæringene.
Forslaget: Lav, flat momssats
PwC-rapporten foreslår å fjerne dagens unntak fra merverdiavgift på billetter til konserter, teater og annen scenekunst, og heller innføre en lav, flat sats på 12 prosent.
Dette vil gjøre regelverket enklere å forstå og lettere å praktisere, samtidig som det gir forutsigbare og mer rettferdige rammer for hele verdikjeden i kulturlivet.
Fordi virksomhetene får fradrag for inngående merverdiavgift, vil ikke bli nødvendig å velte hele avgiften over på publikum. For mange vil nettoeffekten være positiv, og totalbildet viser at endringen er både gjennomførbar og bærekraftig.
Nå må regjeringen vise at den tar kulturens rammevilkår på alvor. En lav, flat momssats er ikke bare rettferdig – det er nødvendig. Det er god kulturpolitikk, det er god næringspolitikk. Og det er god økonomi.
Red.mrk.: Den omtalte rapporten legges frem tirsdag 19. september.
