
(Foto: CF Wesenberg / kolonihagen.no)
– Forutsigbarhet for frivilligheten! I Ballades valgserie får norsk musikkliv si hva som er viktigst for dem etter halvannet år i krise og like før stortingsvalget. Hvor mye har det å si for dem hvilken farge regjeringen får? I dag: Styreleder i Norsk musikkråd.
– Fortsatt Venstre-styrt Kulturdepartement, eller vil du ha regjeringsskifte? Hvem bør styre Kulturens departement og hvorfor, hvis du begrunner ut fra hensyn til musikken, publikum og bransjene rundt?
– Det viktige for Musikkrådet er at Kulturdepartementet – uansett partifarge – styres av noen som anerkjenner kraften som ligger i musikken, og gir musikklivet og frivilligheten nødvendige rammevilkår. Jeg synes dagens regjering gjør en god jobb generelt, men de kan bli bedre på musikkfrivillighetens rammevilkår. Kulturnæringene trenger også en restart, vi må legge til rette for et godt samspill mellom aktører som kan leve på egne inntekter og aktører som trenger offentlig støtte.
– Hva er det viktigste å beholde eller rydde vekk av statlige tiltak for å komme opp og stå etter koronakrisen?
– Musikklivet generelt, og det frivillige musikklivet spesielt, trenger forutsigbarhet. Musikkrådets kartlegginger har vist hvor alvorlige konsekvenser det får når aktiviteter som er avgjørende for deltagelse og inntekter stanses. For å restarte og utvikle det frivillige musikklivet ba vi konkret om midler til å klare å inkludere flere og integrere bedre, få infrastruktur som får bort helseskadelige lokaler, og for å lære opp nye generasjoner frivillige tillitsvalgte. Den støtten har blitt enda viktigere etter korona og må på plass.
– Kulturministeren har selv sagt at det var mye å lære om et sammensatt felt da han tok over ved inngangen til koronakrisen. Interessegrupper mener de har falt forskjellig ut i støtteordningene, og Kulturrådets analytikere uttalte i Ballade at koronastøtten er en ny måte å innordne norsk kulturpolitikk på. Hvordan vil du beskrive kulturpolitikken i 2020 og 2021?
– Kulturlivet fikk etter hvert flere ulike støtteordninger under pandemien, men det var allikevel vanskelig å godt nok få fanget opp i ordningene at aktørene har svært ulik drift og økonomi. Det var svært forvirrende at ordningen for kulturlivet bare var ment for profesjonelle, mens ordningen for det frivillige kulturlivet het «for idrett og frivillighet». Regjeringens barne- og ungdomskulturmelding var historisk i seg selv, og anerkjente behovet for mer kunnskap om kulturlokaler. Men den skrev for lite om det organiserte frivillige musikk- og kulturlivet.
– Hvem, enten enkeltpersoner eller organisasjoner eller partier, har talt musikkens sak best i opptakten til valget?
– Mange har gjort og gjør en god jobb for det, hvis jeg må velge én synes jeg Tone Østerdal i Norske konsertarrangører fortjener ros for den kjempejobben hun har gjort med å synliggjøre utfordringer i musikklivet.
– Hvilken enkeltsak er viktigst i valget 2021 – hvis du tenker på musikkens plass i samfunnet?
– Bedre musikklokaler. Ingen godtar at noen må spille organisert fotball i en skråning, men i musikklivet må mange spille i helt uegnede rom. Musikkrådet gikk først i bresjen for en Norsk standard for musikklokaler, nå blir den en ISO-standard. Dette må få konsekvenser for kommunenes planlegging av og bevilgninger til musikk- og kulturlokaler.
– Trengs det en egen stortingsmelding om musikk?
– Ja, vi trenger å se musikkfeltet og alle aktørene der i sammenheng – ikke minst hvilken betydning musikkfrivilligheten har for bærekraften i norsk musikkliv. Det kan godt hende at en NOU, en offentlig utredning, først bør på plass, for å få et godt faktagrunnlag for en stortingsmelding.
Følg vår nedtelling til valget 2021 – flere svar i serien følger her på ballade.no!













