Ikke bare tar Lars Anders Tomter med seg kammermusikken fra Risør til Sandefjord. Nå vil han starte enda en kammermusikkfestival i fjellet.

Lars Anders Tomter Foto: Nicki Twang

Bratsjisten Lars Anders Tomter ligger ikke på latsiden. Da det i fjor høst ble klart at han ikke var ønsket videre i den kunstneriske ledelsen for kammermusikkfestivalen i Risør, tok det ikke lang tid før han kunne annonsere at han ville holde festival i Sandefjord i stedet, i samarbeid med Vestfoldfestspillene.

Og mens arbeidet i Sandefjord skrider fremover, har han tatt med seg kolleger på konsertbefaring i fjellet. Om alt går etter Tomters plan, blir det ikke bare Fjord Classics i Sandefjord i 2018. Det blir også Mountain Classics i Sør-Fron kommune, midt i Gudbrandsdalen.

– Det var ikke helt planen å ha hendene i to festivaler samtidig. Men sånn blir det. Beskjeden fra Risør kom veldig brått på, fra en dag til en annen stod vi der med et programkonsept og null kroner og null øre. Jeg og noen venner tok til å sondere terrenget for å finne et annet sted, sier Tomter.

Resultatet ble Fjord Classics i Sandefjord, under Vestfoldfestspillenes paraply (se faktaboks). Men en befaringsrunde i Gudbrandsdalen nøret opp under idéen om en ny fjellfestival.

– Vi kom i kontakt med Øystein Rudi som driver Rudi gård i Gudbrandsdalen, og var oppe og kikket. Sør-Fron kirke er fantastisk, og Rudi gård har en låve som er ombygd til konsertlokale. Alle tente på idéen, så vi håper å få til Mountain Classics fra 2018, sier Tomter.

Produktiv avvisning
Men det er neste runde. Først skal tidenes første Fjord Classics gå av stabelen. For Tomter er det en fortsettelse av den lange historien i Risør.

– Jeg var med på å starte Risør for 27 år siden. Det vi gjør her er en fortsettelse av det, bare på et annet sted, sier Tomter.

Risør kammermusikkfestival ble startet opp av Tomter i 1991, og sammen med Leif Ove Andsnes, som kom inn som kunstnerisk leder i 1993, ble den raskt en av de viktigste kammermusikkfestivalene i Norge. Da Andsnes trakk seg ut i 2009, kom fiolinisten Henning Kraggerud inn som kunstnerisk leder sammen med Tomter. Men da Kraggerud trakk seg på vårparten i fjor, og Det norske kammerorkester avsluttet sitt mangeårige samarbeid med festivalen, så det mørkt ut for Risør. Tomter ble bedt om å gå – selv om han allerede hadde satt i gang arbeidet med ny festival – og et nytt styre ble etablert.

– Det var sjokkerende, men jeg har ikke så lyst til å snakke om det nå. Jeg hadde fått med meg Kathryn Stott, og vi tok kontakt med musikerne, forklarte situasjonen og begynte arbeidet med å lage noe annet, sier Tomter.

Han er takknemlig og begeistret for samarbeidet med Vestfoldfestspillene, og sier han håper det blir et langvarig prosjektsamarbeid.

– Dette er ikke noe man bare gjør i ett år, sier han.

Eirik Raude Foto: Bo Mathiesen

Mener kammermusikkfestivalene er for like
I Risør er det slagverker Eirik Raude som har overtatt som festivalleder. Han forteller om nye takter for den tradisjonsrike festivalen.

– Hvilke tanker gjorde du deg da du tok over i Risør? Det var ikke akkurat en skute i medvind i fjor høst?

– Nei, da jeg kom inn lå organisasjonen i stor grad nede, og lite var gjort med tanke på ny festival. Det viktigste for meg var å få på plass et program, sette ned en programkomité og hente inn Enrico Pace som gjesteleder, sier Raude.

Raude har selv jobbet mye med samtidsmusikk, og i spennet mellom ulike kunstarter, som dans, teater, video og teknologi. Han vil gjerne at Risør skal heve blikket og trekke inn et bredere musikalsk uttrykk – og et bredere publikum (se faktaboks om programmet).

Jeg synes generelt de norske kammermusikkfestivalene er altfor like. Noen burde ta ansvar for å undersøke mulighetene som ligger i sjangeren. Det kan være så mye, men mange konsentrerer seg bare om kjerneverkene

– Jeg synes generelt de norske kammermusikkfestivalene er altfor like. Noen burde ta ansvar for å undersøke mulighetene som ligger i sjangeren. Det kan være så mye, men mange konsentrerer seg bare om kjerneverkene, sier han.

– Risør har hatt et dedikert publikum der mange har kommet tilbake år etter år. Hva gjør dere for å sikre at disse velger å komme nå som festivalen blir ny?

– Konsertene i kirken skal være akkurat som de kjenner dem: Det er det tette og intime kammermusikkformatet. Men vi skal være tydelige på at vi har to scener – på den andre scenen kan man høre mer moderne musikk, eller kanskje det mer ukjente klassiske. Målet er likevel at de to tilbudene skal snakke sammen. Selv om du foretrekker det ene, så blir du kanskje nysgjerrig på hva som skjer på den andre, sier han.

Finner sted samtidig
Raude er ikke så bekymret for at Risør skal konkurrere med Sandefjord om det samme publikumet, selv om festivalene finner sted på nøyaktig samme tid.

Det klassiske musikkfeltet kommuniserer tilsvarende dårlig med det potensielle publikumet.

– Det er jo litt dumt på sikt. Vi har en stor og fast tilhørerskare og i tillegg skal vi klare å finne et nytt publikum. Man trodde heller ikke det fantes publikum for en kammermusikkfestival her da Risør startet opp for 27 år siden, men det gjorde det jo. Vi kommuniserer godt med det etablerte kammermusikkpublikumet – de vet hva vi er og hva de kan forvente. Men det klassiske musikkfeltet kommuniserer tilsvarende dårlig med det potensielle publikumet. Ved å lage en levende sidescene som er mer eksperimentell kan vi bli attraktive for et yngre publikum, samtidig som vi holder på den klassiske lytterkonserten i kirken. Parallelt må vi jobbe mot det lokale, det regionale. Man kan ikke bare ønske seg et nytt publikum. Man må ut og hente det, sier han.

Heller ikke Tomter er redd for at Sandefjord og Risør kommer til å tråkke på hverandres tær.

– Nei. Sett at vi ikke kolliderte, men lå i flukt med hverandre. Ville folk reist fra den ene til den andre? Jeg tror ikke det. Vi ligger i hvert vårt fylke, og vi tegner faktisk ikke til å bli så veldig like. Mange ønsket åpenbart at Risør skulle bli annerledes, og ser man på programmet er det jo det, det er mer en bookingfestival med enkeltstående arrangementer. Men vi kommer til å fortsette med det som er utgangspunktet for en kammermusikkfestival: Musikere inviterer andre musikere til samspill i forskjellige konstellasjoner, sier han.

Man kan ikke bare ønske seg et nytt publikum. Man må ut og hente det

Konkurranse om pengene
– Men hva med pengene? Er det nok offentlig støtte i Norge til å holde Risør gående, samtidig som Fjord Classics – og kanskje Mountain Classics oppstår? Når blir kammermusikkmarkedet mettet?

– Kaken blir større når det bakes. Jeg ser på kammermusikken som kulturell geriljavirksomhet, mens orkestrene og Operaen er tanks. Kammermusikkfestival er kostnadseffektivt, du kan ha lavere honorar når man bruker flere musikere om hverandre. Og skjer det bra ting, så utløser det støtte. Konkurranse er naturlig og bra, men jeg tror for eksempel at Guro Kleven Hagens festival i Valdres er en viktigere konkurrent enn Risør. Det er en konkurranse jeg respekterer og setter pris på – la de tusener blomster blomstre, sier Tomter.

Raude er ikke like sikker. Risør har 1,65 millioner kroner i støtte fra Kulturrådet i år – støtte som ble gitt etter at styret og ledelse ble skiftet ut.

– Det er vanskelig å vite. Om Fjord Classics var en ny festival, så ville de jo begynt i det små, med lokal støtte, slik at man fikk se hva slags marked det er for en ny festival. Sånn som det er nå kommer de på en måte inn bakveien som en del av Vestfoldfestspillene. Men om de forblir en del av Vestfoldfestspillene innenfor de rammene som er der, så forrykkes ikke nødvendigvis mengden støtte, sier han.

Vil ikke ha dårlig samvittighet
Lars Anders Tomter understreker at han ønsker å dyrke det klassiske repertoaret i Sandefjord, og videreutvikle den intime, musikerdrevne kammermusikkfestivalen.

– Hvilke mål har du for Fjord Classics?

– Den største musikken med de største utøverne. Eksklusivt, men ikke ekskluderende. Og jeg tror Sandefjord er et bra sted å få det til. Det er et sommerfylke for mange, det går tog til omtrent rett utenfor konsertlokalene, og det er nok av overnattingsmuligheter – mye av det vi slet med i Risør er på plass her, sier han.

Han trekker også frem repertoarvalgene.

– Det blir klarere og klarere for meg at når vi har en kunstmusikalsk arv som den vi har i vesten – så ubegripelig sterk – da er det en god ting å gå inn og dyrke den. Ja, man skal ha fringe-musikk og samtidsmusikk på programmet også, men man skal ikke ha dårlig samvittighet for å dyrke det beste av det beste, sier han.

Ja, man skal ha fringe-musikk og samtidsmusikk på programmet også, men man skal ikke ha dårlig samvittighet for å dyrke det beste av det beste

Ifølge Tomter er det nettopp kjennskapen til det gamle som gir oss forutsetninger for å nærme oss det nye.

– Det er ikke slik at Norge drukner i Beethoven og Mozart, Shakespeare og Ibsen. Når vi får et forhold til klassikerne, gir det evner til å forstå det nye. Det er viktig i et lite land som Norge, mener han.

Tidkrevende prosess
Raude håper den doble satsingen i Risør kan gi noe av begge deler samtidig.

– Hvilke mål har du for nye Risør?

– Vi skal klare å lage en levende, mer eksperimentell sidescene som er attraktiv for et yngre publikum, samtidig som vi holder på det gamle. Festivalen må forandre seg i takt med publikum, og med det publikumet man vil ha. Det er ikke så lett, og det tar tid – vi får ikke gjort alt på ett år. Men jeg synes vi er inne på noe som er med på å åpne opp kammermusikken også mot andre retninger. Susanna Wallumrød kommer og spiller med Ensemble Neon, i tillegg kommer Erlend Skomsvoll, som rekomponerer musikk i en slags klassisk/jazz-stil, Trio Medieaval som har gått fra å være klassiske utøvere til å bli utøvende komponister, og Eivind Buene – komponist, som skal synge Schubert. I tillegg viderefører vi Risør Ung, med foredrag og innlegg om markedsføring, sosiale medier og improteater. Det handler om å skape en samtale om hvilke muligheter som ligger i feltet, sier han.

Publisert:

Del: