Gustav Jørgen Pedersen i Kulturtanken svarer Glenn Erik Haugland.

Samling av alle deltagerne i workshopen dag to av FoU-konferansen. Foto: Lars Opstad

Med sterkt engasjement forteller Glenn Erik Haugland til Ballade at han ønsker at Kulturtanken skal snakke mer om hvordan kunstneriske ytringer virker inn på våre liv.

Det synes vi er flott og det skal vi også gjøre. Arbeidet for å fremme kunstens rolle i barns og unges liv er helt sentralt i vårt mandat. Kunst er noe som påvirker oss alle. Det er kanskje til og med det som mest av alt gjør oss til mennesker.

Kunst er ikke noe som er adskilt fra verden. For at noe skal bli en ytring så må den oppfattes av noen. Noen må erfare den.

I Kulturtankens verden er disse ’noen’ alle barn og unge i den norske skolen. Disse fortjener ikke bare å erfare kunst, de fortjener å erfare det beste kunsten kan by på.

Gustav Jørgen Pedersen, prosjektleder i FoU-avdelingen i Kulturtanken. Foto: Lars Opstad

I Den kulturelle skolesekken (DKS) valgte ulike DKS-grupper, fag- og programråd ut over 3000 kunstprosjekter innen alle DKS’ seks kunst- og kulturuttrykk i 2018. Og mange produserer også selv egne forestillinger, konserter og forfatterbesøk, for å nevne noe.

Gruppene og rådene finnes i alle norske fylker og i de fleste kommuner. Vi vet at de består av dyktige og engasjerte medlemmer som gjør sitt aller beste. Vi vet også at de ikke har like referanserammer eller samme preferanser. Dette mangfoldet er en av DKS’ sterke sider.

Samtidig er det viktig at vi snakker sammen om hva og hvordan DKS tilbyr kunst og kultur til våre barn. Det er ikke selvfølgelig at vi velger det vi velger. Derfor ønsker Kulturtanken å invitere til en nasjonal samtale om kvaliteten på kunst og kultur til barn og unge.

Les også: Kanskje Kulturtanken burde snakke mindre om kvalitet, og mer om hvordan kunstneriske ytringer virker inn på våre liv?

Det er en prinsipiell føring for tilbudet i DKS at det skal være av høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet, og at tilbudet skal samspille med målene i læreplanen.

Fra våre tilskuddsmottakere, både i direktekommuner, fylkes- og kommuneadministrasjonene, har vi fått tilbakemeldinger om at det er behov for ytterligere erfaringsdeling og klargjøring om hvordan man skal håndtere denne føringen i praksis.

De ønsker felleskap, diskusjoner og råd for å styrke arbeidet sitt med å velge og skape den kunsten de bruker 285 millioner på i 2018. Det er summen Kulturtanken fordelte i tilskudd i år.

Tar man med små og store tilskudd politikere over hele landet bevilger fra fylkes- og kommunebudsjettene så omsetter DKS for nær en halv milliard årlig. Det gjør DKS til Norges største arbeidsplass for kunstnere, utøvere og formidlere.

Dette er bakteppet for Kulturtankens konferanse ”Kvalitet i kunst og kultur til barn og unge,” avholdt den 8.11.

Carl Stephens fra Arts Council England . I bakgrunnen på scenen: Ponniene i verket «Peachy Blue» av Anja Carr, for tiden utleid til Kulturtanken. Foto: Lars Opstad

Etter åpning av kulturminister Trine Skei Grande, ble konferansen innledet med innlegg fra Øyvind Prytz, som ledet Kulturrådets viktige kvalitetsprosjekt som berørte, men ikke hadde spesielt fokus på barn og unge.

Deretter fulgte en presentasjon av Arts Council Englands arbeid med kvalitetsprinsipper og kvalitetsmålinger av Carl Stephens og Ben Lee fra henholdsvis Arts Council England og Shared Intelligence.

Trine Bille (Copenhagen Business School) presenterte sine motargumenter mot ulike kvalitetsmålingsprosjekter (inkludert britenes kvalitetsprosjekter) slik de også er kjent fra Kulturrådets utgivelse Kvalitetsforhandlinger (2018).

Resten av dagen belyste kvalitetsoppfatninger fra ulike ståsted, fra praktisk arbeid med barnebøker (Lisa Nagel) og kvalitetsmålinger innen skolevesenet (Arild Raaheim), til Lisbet Skregelids arbeid med uenighet som formidlingsstrategi.

Programmet forsøkte å belyse ulike kvalitetsforståelser fra både kultur- og utdanningssektoren, samt fordeler og ulemper med kvalitetsprinsipper og målinger som verktøy for å styrke arbeid med kvalitet.

Det er i tråd med Kulturtankens mandat om at vi skal arbeide med å «styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innen alle kunstretninger og være en nasjonal koordinerende instans for utviklingen av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen». Vi skal bidra til utvikling og deling av kunnskap.

Nå er det stor variasjon i oppfattelsen av hva som er god kunst. Ved å legge denne uenigheten opp på bordet og synliggjøre den kan vi bygge en gjensidig forståelse på tvers av de ulike aktørene som er involvert i DKS.

I denne samtalen er det mange som må med, både kunstnere og utøvere, elever, lærere og skoleledere, byråkrater og politikere, institusjoner og foreninger må inviteres til å delta slik at vi, sammen, kan lage en best mulig ordning for barn og unge i skolen. Derfor inviterte vi til en påfølgende workshop i forlengelsen av konferansen.

Tema her var «Hva er kvalitet i kunst og kultur til barn og unge? Førsteutkast til kvalitetsprinsipper for Den kulturelle skolesekken».

Formålet med workshopen var å problematisere og legge til rette for diskusjon om hva kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet kan bety når det sees i lys av ulike temaer knyttet til DKS.

For kvalitetsfenomenet er heterogent og mangfoldig selv om kvalitetsbegrepet gir inntrykk av det motsatte.

Temaene var læring og opplevelse, mangfold, lokal forankring og nasjonalt tilbud, kunstnerisk integritet og autonomi, underholdning og refleksjon, målgruppeforståelse, dialog og medvirkning, og risikovillighet. Her ble deltagerne invitert til å delta i gruppearbeid og plenumsdiskusjon for forsøksvis å formulere et førsteutkast til kvalitetsprinsipper for DKS.

Det ble en travel dag med både gule lapper og gode diskusjoner. Og vi tar til oss ønsket om mer rom og tid til å gå i dybden.

Vi ser konferansen og workshopen som skritt på veien mot en viktig og nødvendig nasjonal samtale. Den skal vi følge opp i samarbeid med hele feltet i en treårsperiode, eller mer. Men vi stopper ikke med det:

Når vi nå planlegger våre aktiviteter for 2019 så er nettopp kunstnerens rolle og kunstneriske ytringer noen av våre hovedtemaer, i levende samklang med diskusjonen om hva kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet i kunst og kultur til barn og unge kan bety, for barn og unge, for kunstnere og utøvere, for skolen, for samfunnet og ja – fundamentalt sett – for livene våre.

Gustav Jørgen Pedersen, prosjektleder, FoU-avdelingen i Kulturtanken

Innledningen til workshopen kan leses her

Publisert:

Del: