Slik ble spillemidlene fordelt i Kulturtanken

Torsdag forrige uke la Kulturtanken fram nøkkeltall, tendenser og statistikk fra Den kulturelle skolesekken (DKS).

DKS-rapporten 2017 viser hvordan 270 millioner spillemidler har blitt brukt i alle landets fylker og kommuner til kunst og kultur til barn og unge i skolen. Spillemidlene som er øremerket DKS deles ut av Kulturtanken til tilskuddsmottakerne; landets fylkeskommuner og 12 direktekommuner. Tilskuddsmottakerne har rapportert på tall over elever, kunstnere, kunstmøter og økonomideling.

– God kunnskap om DKS er et nødvendig fundament for å kunne utvikle og forbedre ordningen. Akkurat det er en av Kulturtankens viktigste oppgaver som nasjonal fagetat for ordningen, sier direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik i pressemelding.

I rapporten kommer det blant annet frem at:

Det totale antall midler i DKS-ordningen beløp seg til 428,9 millioner kroner. Dette inkluderer støtte fra en rekke fylkeskommunale-, kommunale- og kunstproduksjonsinstitusjoner.

I løpet av 2017 engasjerte ordningen 4517 utøvere. Disse turnerte rundt i hele Norge med 3087 kunstproduksjoner. 1088 av disse igjen var nye produksjoner.

Totalt var det 5094 aktiviteter, hvorav 1256 aktiviteter i grunnskole, levert av fylkeskommune og 443 aktiviteter i grunnskole, levert av direktekommune, 2909 aktiviteter i grunnskole, levert av abonnementskommune og 486 aktiviteter i videregående skole, levert av fylkeskommuner.

Gjennom året opplevde hver elev i den norske skolen i snitt hele 3,6 møter med kunst og kultur gjennom DKS-ordningen, noe som gir mer enn 3 millioner kunstmøter. Antallet kunstmøter holder seg relativt stabilt i forhold til tidligere år.

– Det er ute i fylkene og kommunene at innholdet i DKS produseres, programmeres og distribueres. Ordningen utløser et beløp og en innsats som er betydelig større enn spillemidlene alene, og dette viser stor politisk vilje lokalt så vel som nasjonalt til å prioritere DKS. Vi kan slå fast at DKS-ordningen har betydning som nasjonalt og demokratisk prosjekt, og at den har stort eierskap og forankring regionalt og lokalt. I tillegg har ordningen stor betydning for kunstnere, deres levebrød og kunstneriske virke. Den kulturelle skolesekken er landets største arbeidsplass for utøvende kunstnere, sier Holvik i meldingen.

Nedgang i overføringer?
Det kommer for øvrig også frem at Kulturtanken mangler utfyllende data og et godt nok tallmateriale fra tidligere år for å kunne trekke solide konklusjoner om utviklingstrekk tilbake i tid.

Det som derimot er klart er at:

I 2015 bidro fylkeskommunene med 80,9 millioner kroner av egne midler mens kommunene bidro med 48,6 millioner kroner.
I 2016 bidro fylkeskommunene med 92,9 millioner kroner av egne midler mens kommunene bidro med 59 millioner kroner.
I 2017 bidro fylkeskommunene med 77,2 millioner kroner av egne midler, abonnementskommunene med 43,4 millioner kroner mens direktekommunene bidro med 13,8 millioner kroner av egne midler.

Prosjektleder for rapporten Ragnhild Tronstad i Kulturtanken kan bekrefte til Ballade at det som tallene viser har vært en nedgang i overføringene fra fylker og kommuner.

– Vi kan ikke si noe om hvorfor, fordi vi ikke har bedt dem rapportere akkurat på dette. Men vi FOU-avdelingen vil se nærmere på rapporten for å finne forklaringer på resultater som dette utover høsten, og frem mot nest rapportering, sier Tronstad til Ballade.

Hele rapporten kan du lese her.