Svar til Norsk Operasangforbund (NOSF), ved forbundets leder Mette B Pedersen.

© NOSO

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS (NOSO) har utlyst stillingen som Operasjef etter at den ble foreslått endret fra åremål til fast stilling. Norsk Operasangforbund (NOSF) har i den forbindelse skrevet et åpent leserinnlegg hvor de stiller seg kritisk til stillingsendringen.

Noen av punktene som NOSF påpeker kan NOSO være enige i. Samtidig må det være på sin plass å spørre seg om NOSF har sett på alle sider ved åremålsstillinger, og hvorledes åremål er tilpasset den faktiske rollen som skal dekkes, og tatt hensyn til ulike organisasjonsstrukturer.

NOSO er en ung organisasjon som fremdeles er under oppbygging. NOSO har hovedbase i to byer og dekker en hel landsdel. Vi har aktiviteter i flere ulike formater, fra opera til symfoniorkester, sinfonietta og kammerorkester. NOSO har ikke et eget operakompani med ansatte sangere og NOSO setter kun opp én fullscenisk operaproduksjon årlig – fortrinnsvis i samarbeid med andre aktører. Operasjefen har et betydelig administrativt ansvar for sine produksjoner, herunder planlegging, så lokal tilstedeværelse er viktig både internt og eksternt. Operasjefen i NOSO har altså ikke en ren kunstnerisk stilling.

Åremål løser ikke nødvendigvis alle utfordringer man har knyttet til fornyelse og utvikling. Dessuten kan en viktig dimensjon som kontinuitet vanskeliggjøres med åremål. Åremål kan også i noen tilfeller bli en sovepute i forhold til god dialog, tilbakemelding og fokus på kontinuerlig forbedring. Det er kompetanse og egnethet, og at operasjefen deler visjonen og virksomhetens kjerneverdier som bør være avgjørende ved rekruttering. Uansett er en operasjef i NOSO ikke det samme som en operasjef ved f.eks. DNO&B. Som ellers i arbeidslivet vil en stilling med samme tittel i praksis fungere ulikt fra organisasjon til organisasjon.

Styrets forslag om å gjøre en endring i denne stillingen er utelukkende basert på organisasjonens behov. I NOSO har operasjefstillingen siden 2010 vært besatt i et åremål på seks år. Når denne avtalen nå går mot sin slutt, er det naturlig å lyse ut stillingen og gjøre den tilgjengelig for bransjen, og samtidig gjøre nødvendige tilpasninger i forhold til nåtid og fremtid.

Som prinsipp er vår holdning at vi skal bygge kompetanse i landsdelen, og vi ønsker at våre ansatte på 100% kontrakter skal være bosatt i Nord-Norge. Vår operasjef bør være en ressurs for landsdelens musikkliv og for vokalfeltet i Nord-Norge. Vår operasjef skal kunne støtte opp om aktivitet fra amatørmusikklivet til utdanning, til det semi-profesjonelle og det profesjonelle. Det fordrer at vedkommende har bosted i en av våre byer Bodø eller Tromsø.

Ideen om den autonome kunstneriske lederen som i egen høye person er premissleverandør og setter all agenda for kunsten og organisasjonen er et gammeldags resonnement. Utvikling og fornyelse står sentralt i et moderne arbeidsliv – også i kunsten – og det er noe vi i NOSO har et sterkt fokus på, enten det gjelder kunstnerisk, organisatorisk eller personlig utvikling. I NOSO er det ikke slik at det er én person alene som leverer premissene og gjør strategiske valg. Det må vedkommende gjøre sammen med styret, organisasjonen og kollegaer, med grunnlag i det som er felles visjon, mål og verdier.

Gjennom de siste seks årene har NOSO fått glede av å følge flere unge sangere i deres karriere, og vi har fått medprodusere flotte forestillinger i samarbeid med en rekke tunge og anerkjente aktører. Vi har gjort samarbeidsproduksjoner, egenproduksjoner og co-produksjoner. Samarbeid er en sentral strategi hos oss. Dersom stillingen som operasjef skal videreføres som en 100% stilling, har vi som organisasjon et behov for at vedkommende bor i nord, skaper kontinuitet, god samhandling og fyller både de administrative oppgavene, og kunstnerisk rådgivende roller.

I henhold til våre grunnleggende verdier, verdsetter vi ulike syn – og setter pris på innspill og kritikk, enten den kommer fra utøvere eller en interesseorganisasjon. I den grad dette er en prinsipiell viktig sak for NOSF, har man i dette tilfellet imidlertid kommet i skade for å rette oppmerksomheten mot feil organisasjon. Debatten om fast ansettelse for rent kunstneriske – og i stor grad utøvende lederstillinger – kan NOSF gjerne belyse, men da ikke med NOSO som eksempel.

Tor Lægreid, direktør, NOSO

Publisert:

Del: