Stavanger roses for kulturplanlegging, men bygger leiligheter fem meter fra en klubbscene. – Dette er tåpelig byutvikling, sier sjefen for byens store kultursuksess.

Tou Foto: Tommy Ellingsen

Kulturplan. Ordet trekker oss til kommunale satsinger. En gudsforlatt åker i en like gudsforlatt kommune og en gruppe barn som danner ordet ‘paradis’ i knæsje farger – foreviget i et dronebilde med dårlig oppløsning, på førstesiden av et Microsoft Word-dokument, gjort tilgjengelig på en krøklete nettside. En ambisiøs, mangetydig tittel; “KULTUREN KALLER!”. Det er kulturplanen.

Det er én kulturplan, og (heldigvis) ikke den vi skal ta for oss i dag. Heller ikke Larvik kommune sin fargefilterglade tolv minutter lange kulturplan-video skal vi ta inn. Nei, da ser vi heller seks timer vestover i bil rundt kanten av Skagerrak, til den europeiske kulturhovedstaden i 2008.

Stavanger, som sammen med Liverpool, det året skulle få et kulturelt løft uten sidestykke. Alle husker vel det. Til og med kulturavfeiende fotballfans husker at Liverpools Steven Gerrard og Evertons James Beattie la til en 0 foran spillernummeret 8 på draktene sine i et Merseyside-derby for å markere kulturåret. Før Gerrard ble utvist etter 18 minutter.

Akkurat som publikum mistet interessen for hva en europeisk kulturhovedstad fører til etter 18 minutter?

Eller?

Kulturplanen har svaret.

Det vil si, kulturplanen kunne hatt svaret, men det har den ikke. Kulturplanen ser nemlig fremover. Den konkretiserer ambisjoner, og gir politikere og byråkrater noen håndfaste mål som kan oppnås. Og nå retter denne kulturplanen, altså Stavangers, blikket mot 2025, året byen, ifølge noen, fyller 900 år – og naturligvis gjenstand for mye kommunal jubileumsplanlegging.

Men Rolf Norås har svaret. Stavanger kommunes tidligere kultursjef og strategidirektøren for Stavanger2008 skrev i år i Rogalands Avis:

I dag eksisterer omlag 25 prosjekter som Stavanger2008 helt eller delvis initierte, gjennomførte og finansierte. Det er oppsiktsvekkende sammenlignet med andre kulturhovedsteder.

Tou Foto: Christoffer Jonassen

En åpen havn
Denne uken oppsummeres derimot arven etter Stavanger2008 litt grundigere under konferansen Open Port 2018, som også fungerer som en plattform for den videre satsingen. Politikernes ambisjoner, “hva skal vi satse på?”, måloppnåelse, “hvor står det regionale kultursamarbeidet i dag?”

Stavanger fikk nytt konserthus i 2012. Stavanger Symfoniorkester har fått ros. Studenhuset Folken huser fremdeles Norges største popartister. Det satses på kulturturisme, og det er en idrettsgalla i kjømda. Men størst suksess tilskrives kulturscenen Tou og det samarbeidet kommunen har hatt med pådriverne i de gamle fabrikklokalene.

– Er alt såre vel med samarbeidet, Tou?

– Samarbeidet med kommunen har vært det største suksesskriteriet for oss, sier Per Arne Alstad, daglig leder ved Tou.

Men alt er likevel ikke bare så vel. Stikkordet er boligbyggingstakten i nærområdet.

– Dette er tåpelig byutvikling, sier Alstad.

Per Arne Alstad

Tou – et av Norges største uavhengige kultursentere tilbyr 14 500 kvadratmeter med fasiliteter knyttet, direkte eller indirekte – konsertscener og spisesteder, produksjonslokaler og publikumslokaler for scenekunst, visuell kunst, film etc. – til kulturelle aktiviteter, og har vært sentral for regenerasjonen av Stavanger øst, som tidligere “ikke var det flotteste stedet”.

Leilighetsutbygging skaffer i tillegg et permanent publikum i det umiddelbare nærområdet. Til dels litt for nært. For noen år siden måtte Tou avvikle en av sine musikkscener etter klager om bråk fra naboene, og en stadig fortetting – basert på byplaner lagt før Tou viste seg å være en kjempesuksess. Det er dette som tåpelig.

– Vi har et fantastisk uteområde nå, blant annet en rekke små grønne flekker som er utrolig godt brukt. Men det er ikke lenge før vi blir bygget inn med nye leiligheter, det er et tegn på dårlig byutvikling, sier Alstad.

– Fem og en halv meter fra den ene scenen vil det være leiligheter – det vil by på problemer. Men vi opprettholder vår aktivitet og utvikler den videre.

Men Alstad er veldig fornøyd med å se resultatet av den utviklingen som har blitt gjort til nå, hvor kommunens tilrettelegging har vært avgjørende. Tou får hyppige besøk av kommunerepresentanter fra hele landet som ønsker bedre å forstå konseptet.

– Vi har fått lov til å være Tou på alle måter. Kommunen har aldri lagt seg inn i våre kunstneriske vurderinger, og stolt 100 prosent på oss. Det er unikt med tanke på hvor mye de har investert i bygningsmassen vi holder til i.

Arnfinn Bjerkestrand

Mer kompetanse takk
Arnfinn Bjerkestrand har siden i fjor vært den nye Rolf Norås – kultursjef i Stavanger kommune. Han er fornøyd med kommunens rolle som tilrettelegger, men vedgår at ikke alt alltid går på skinner:

– Ja, det vil alltid ligge utfordringer innen byutvikling. Det er nettopp derfor vi tar opp dette under konferansen på onsdag. I vårt forslag til kulturplanen heter det blant annet at “Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger”, sier Bjerkestrand.

Stavangers nye kulturplan er kommunens sjette, den første kom i 1969, og har seks “overordnede perspektiver”. Stavanger skal være en opplyst by, en by som styrker kulturkvaliteten, en talentutviklende by, en bransjeutviklende by, en fremtidsrettet by, og en attraktiv kulturby.

Bjerkestrand trekker også frem Tou som et av eksemplene på at Stavanger gjør det godt som musikkby, men:

– Det er utfordrende å holde musikkbransjen i Stavanger, å få unge mennesker til å bli og utvikle seg i byen. Nå har vi infrastrukturen på plass, den har vi investert mye i, men det blir viktig å fokusere på bransjeutvikling og videreutvikle kompetansen.

– Vil musikkfeltet bli prioritert i paraplybegrepet ‘kultursatsing’ fremover?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Det er mange muligheter for inntjening, med festivaler og arrangementer av ulike slag. Mangfoldet gir gode muligheter. Det å jekke alle felt opp et hakk kan være utfordrende, det krever innsats av alle – og jeg erkjenner at det er lett å si dette.

Bjerkestrand var ikke delaktig i kulturhovedstadsåret 2008, men ser likevel en tydelig arv fra jobben som ble gjort før, under og etter markeringsåret.

– Hva vi fikk ut av det? Kompetanse! Nøkkelpersoner innenfor kulturfeltet. Læringen fra 2008 er viktig, det gjorde noe med hele regionen. Og det skapte engasjement.

Haley Shea i Sløtface Foto: Helge Brekke

Lite kunnskap
Men hva med musikerne selv. Føler de at Stavanger har engasjementet og kompetansen som skal til for å videreutvikle de som fremfører?

– Jeg var heldig som traff på et nisjete miljø. Den første gangen jeg var i studio var på grunn av en veldig engasjert musikklærer på ungdomsskolen og en rockeklubb, sier Haley Shea, Stavanger-oppvokst vokalist i Sløtface, nå en av verdens femti største rockestjerner ifølge magasinet Kerrang!, og stadig mer engasjert i å representere ungdommen.

– Det finnes mange ildsjeler som virkelig har stått på. Da vi ble eldre har blant annet AKKS og STAR vært utrolig fine ressurser.

Shea trekker frem Martha Lyse, daglig leder i STAR, kompetansesenteret for musikere i Rogaland, som har gjort “en kjempejobb”. Lyse selv mener at kompetanseheving er prioritet.

– Jeg skrev masteroppgave om hvor mye musikerne kan om musikkbransjen og det viste seg å være lite og også uavhengig av suksess og utdannelse, sier Lyse.

Shea, på sin side håper det blir prioritert å skape tilbud som ungdom er interesserte i, og at det er rom for at Stavanger kan bli en kulturby med internasjonalt renommé, men at det er jobb som må gjøres:

– Mange av oss fra Stavanger opplever byen som en mindre stolt kulturby enn for eksempel Bergen.

Det er litt mindre fokus på de store arrangementene, som for eksempel Bergen har med festspillene. Stavanger2008 var annerledes, merkbart, men ikke noe som har vedvart, sier Shea.

Like fullt føler hun at Stavanger har god mulighet til å utvikle ungdom til å bli mer kreative:

– Du har både NuArts og Rogaland Teater som har et sterkt rykte. Musikkproduksjonsmessig er det jo også fire veldig velutstyrte studioer innen en kilometers radius på Tou.

Kulturplan, igjen
Både kultursjef Bjerkestrand, STAR-Lyse og Alstad fra Tou Scene er enige om at en kulturplan for videre utvikling av Stavangers musikkmiljø er essensielt:

– Stavanger kommune løftet som den første kulturen opp på et høyere plan. Uten dette, og uten kulturplanen hadde det ikke vært mulig å utvikle Tou slik vi har gjort. Det er veldig viktig dokument, sier Alstad.

Haley Shea legger til:

– Jeg tror ikke all kultur kommer fra rigide program, men heller gi unge lavterskeltilbud så de kan prøve seg frem. Jeg hadde mest nytte av å bare ha koden til et øvingslokale og øve seks timer om dagen.

Publisert:

Del: