Musikkindustri i havgapet

På den lille øya Giske, som ligger rett utenfor Ålesund, har en egen festivalindustri startet opp rundt studioet Ocean Sound Recordings. Eierselskapet Momentium driver flere musikkfestivaler, et lydstudio, egen klubbscene, eventhall, billettsystem og mikrobryggeri – for å nevne noe. Hvem skulle trodd at det hele startet som hjemmestudio-prosjekt i et naust på Giskesanden?

Momentiums lokaler har blitt større, men fremdeles er det Giskesanden som er lokasjon. Der møter jeg gründer Lars Giskeødegård og studiosjef Terje Erstad. Studioet ble først og fremst til fordi gründerne og fetterne Lars og Ante Giskeødegård spilte sammen i bandet ”The Margarets”.

– Etter å ha spilt i band en stund fant vi ut at vi ville lage vårt eget studio. Motivasjonen var å spille inn eget materiale med The Margarets, men det gikk ganske kjapt over til å bli et mer utadrettet konsept, forteller Lars Giskeødegård.

Spleisefestival
Omtrent samtidig startet de opp festivalen Sommerfesten på Giske. En festival som har utviklet seg fra å være en liten musikkfest i fjøra for 20-30 personer, til å bli en årlig happening med store artistnavn. På sitt største har den trukket 30.000 publikummere til øya.

Festivalen er et spleiselag, og det er publikum selv som bestemmer hvor mye de betaler for inngangsbilletten.

– Tanken er at alle skal få oppleve kultur, også de som har det for stramt økonomisk til å ellers kunne prioritere det, sier Giskeødegård. – Det er et prosjekt som er hundre prosent umulig å tjene penger på, men hundre prosent drevet av hjertet.

Synergieffekt
Giskeødegård understreker at når man starter studio på et lite sted som Giske, så må man også finne måter å vise det frem til omverdenen på. Artistene som ble booket til Sommerfesten fikk mulighet til å teste ut studioet under festivalen, og flere fikk betaling gjennom studiotid. Slik ble det skapt en synergieffekt mellom festivalen og Ocean Sound Recordings. Giskeødegård forteller at tilbakemeldingene fra artistene som valgte en slik bytteøkonomi har vært positive.

Studioet er ikke lenger avhengig av Sommerfesten, men det har fortsatt en sentral plass under festivalen.

– Det er fortsatt noen musikere som velger hyre i form av studiotid. I tillegg bruker vi alltid studioet som backstage-område for festivalen, og da får vi også vist frem studioet, sier Erstad.

Honorarene varierer, og Giskeødegård forteller at når artister har valgt betaling i form av studiotid, har verdien av tiden i studio samsvart med størrelsen på honoraret.

– Nå for tiden er studioet så fullt at vi ikke har anledning til å gjøre det så mye, legger han til.

Erstad forteller at de jobber med rundt 40 prosent utenlandske og 60 prosent norske artister. Han mener det i stor grad er word-of-mouth som har gjort dem kjent internasjonalt.

– Vi prøver å sørge for at de som er her har gode opplevelser, og framsnakker studioet, sier han. – Musikkbransjen er jo ganske liten. Spiller du i ett band, så spiller du kanskje i et annet som du også vil ta med hit. I tillegg har vi hatt større arrangementer, med A-ha og Kygo, som har fått mye oppmerksomhet internasjonalt, legger han til.

Arrangementene han refererer til er Kygos slippfest til debutalbumet, og A-has opptak til MTVs ”Unplugged”-serie. A-has akustiske konsert resulterte blant annet i plateutgivelsen ”MTV Unplugged – Summer Solstice”.

Visuelt sterkt
Giskeødegård og Erstad mener begge at det å ha Giske som lokasjon først og fremst er en fordel for studiodriften.

– Du føler litt at du er på verdens ende når du er her, samtidig som det er lett å komme seg hit, sier Erstad.

Han mener at det å være på et så lite sted kan føre musikerne tettere sammen.

– Når de spiller inn en plate har de et felles prosjekt, og de er isolert fra omverdenen sammen. Jeg tror ikke man får samme effekt av å spille inn plate i Los Angeles for eksempel, sier han.

– Du får det fokuset som du kanskje trenger for å lage god musikk. I tillegg er det veldig visuelt sterkt her ute, fortsetter Giskeødegård. – I en verden der artister må jobbe i mange kanaler, er det en fordel å også ha et godt visuelt materiale. Det er ikke alle artistene som bruker omgivelsene aktivt, men for eksempel for A-ha så var det en viktig del av historiefortellingen rundt plateutgivelsen.

Høy trivselsfaktor
Videre har de vært bevisst på å skape et miljø rundt studioet, og understreker at trivselsfaktoren er viktig for å trekke artister hit. Kanskje er det derfor sofa og Playstation er rigget opp vegg i vegg med miksebordene?

– Vi har hatt noen heftige FIFA-runder her, forteller Molde-bandet Revolt. Som vinnere av Musikkprisen i 2017 får de spille inn plate på Ocean Sound Recordings. Prisen er et samarbeid mellom Momentium, AMFI Moa, Sparebanken Møre og Sunnmørsposten.

– Det fine med studioet er at man får litt hjemmefølelse. Det at vi bor på studio-området har mye å si, sier bandmedlem Ulrik Bolsønes. – Vi blir litt husvarme, noe som bidrar til at vi også prøver nye ting musikalsk.

Manglet ikke på advarsler
Giskeødegård omtaler studioet som juvelen i systemet, men hvordan har de gått frem for å bygge opp en så allsidig bedrift?

– I starten var mye drevet gjennom frivillighet, men for at det skal fungere i lengden må folk ha betalte stillinger. Det krever at en faktisk arrangerer mer, og at det er sving i arrangementene, sier Erstad.

– Vi bruker å si at filosofien vår er å male oss selv opp i et hjørne og så sloss. Det er det vi har gjort hele veien. Når vi åpnet Terminalen (klubbscene i Ålesund, journ.anm.) så manglet det ikke på advarsler mot å starte en klubbscene, sier Giskeødegård.

Et av argumentene de fikk høre var at folk i Ålesund ikke går nok på konsert til at en slik scene ville gå rundt økonomisk.

– Akkurat det publikumssegmentet vi åpnet med Terminalen, det var der ikke fra før. Så det var kanskje grunnen til at folk ikke gikk på den type konserter, sier Giskeødegård, som også kan fortelle at driften av Terminalen har gått bra.

– Det var en og annen konsert som dukket opp, men det var ingen etablert konsertkultur på samme måte som det har blitt nå. I hvert fall ikke innen pop/rock-segmentet, forteller Erstad.

– Men det er viktig å få med at det også er andre arrangører i området som gjør et bra arbeid på musikkfronten, legger Giskeødegård til.

Entreprenørånd
Giskeødegård forteller at mye av kulturen i bedriften handler om innovasjon. Enten det er i form av ny musikk i studio, et nytt konsept, nye samarbeidsformer, eller en ny festival.
– Det er en slags entreprenørånd i selskapet, og det er masse tillit, masse frihet og masse ansvar, sier han.

Entreprenørånden har blant annet gitt liv til billettsystemet Tikkio, som per i dag er i bruk av rundt tusen arrangører.
– Det begynte med at vi ikke fikk til å håndtere billettsystemet som vi brukte på Jugendfest. Da tenkte vi at dette kan vi sikkert gjøre bedre selv, og så lagde vi Tikkio, sier Giskeødegård.

– Hva med risikoen i å stadig utvide med nye elementer?

– Tilfredshet er det skumleste du kan føle på når du driver i denne bransjen. Man må hele tiden tenke at ting kan videreutvikles, svarer Erstad.

– Det er sårbart å ta nye risikoer, men det er også sårbart å ikke gjøre det. Hvis du ikke utvikler deg så er det plutselig noe annet nytt som kommer, og så blir du spilt på sidelinjen uten å kunne gjøre noe med det. Det er bedre å være den endringen selv, sier Giskeødegård.