Nils Henrik Asheim gjør orgelmaraton i Stavanger
Det kan kanskje høres ut som en morsom idé å oppføre ni timer orgelmusikk av den berømte, franske komponisten og, langt på vei, ornitologen Olivier Messiaen. Men er idéen virkelig så god at den bør gjennomføres?
Asheim er kjent for sin utrettelige kamp for å prøve å gjøre musikk tilgjengelig gjennom varierende konsertformater. Men han avviser at den orgelmaratonen, som han arrangerer i Stavanger Konserthus 17. november under tittelen «Messiaen Complete», bare er et forsøk på å få oppmerksomhet.
–Jeg har konkludert med at det er lurt å gjøre dette fordi jeg liker å ta stilling til de spørsmålene et sånt prosjekt stiller.
Ballade treffer ham i kantinen i Norges musikkhøgskole. Han er innom på vei mellom en orgelkonsert i Røros kirke, der han spilte både Haydn og Messiaen, på hvert av kirkens to orgler, og hjemmet i Stavanger, hvor han har vært organist siden konserthuset åpnet dørene i 2012.
Asheims liste over spørsmålene prosjektet Messiaen Complete stiller, ser slik ut:
Hvordan holder man ut Messiaen i ni timer?
Hvordan gir man Messiaens musikk rettferdighet i tid og rom, to størrelser som komponisten var sterkt opptatt av?
Kan en ny konsertform legge noe nytt og sanselig til musikkopplevelsen?
Franskmannen, som mange mener var den største orgelkomponisten siden Johan Sebastian Bach, var ifølge Asheim sterkt opptatt av å dyrke ulike sanseinntrykk.
Orgel vegg til vegg
For å utvikle en problematisering av spørsmålene over skal orgeltonene låte i flere soner i flere rom av konserthuset.
– Dette blir ikke en maraton der man sitter stille i ni timer, sier Asheim, og forteller entusiastisk om åpne områder man kan sirkulere i, ”omtrent som i et spa”, med både kjølige og varmere soner.
– Hvis du blir sulten kan du trekke deg tilbake for å spise i et område der musikken bare er svakt til stede i bakgrunnen. Du er inne i den, men den er ikke påtrengende.
Trenger du helt andre sanseinntrykk kan du gå opp en etasje til fuglerommet, en idé som er utviklet fra alle fuglelydene som Messiaen la inn i komposisjonene sine.
I konserthusets fuglerom avspilles opptak der virkelige fugler synger selv.
Det er lett å høre fasinasjonen for fugler i Messiaens musikk, og hvilke fugler han lot seg inspirere av er nøyaktig og klart angitt i stykkene.
Han kalte dem selv ”Guds musikere”.
– Var det på noe tidspunkt Messiaens intensjon at orgelstykkene hans skulle spilles etter hverandre?
– Nei, det tror jeg ikke han selv ofret en tanke. Det har nok skjedd på festivaler ute i verden, men å gjøre alt på en kveld tror jeg ikke har skjedd før, sier Asheim.
I sitt mangeårige forhold til Messiaen mener Asheim å ha oppdaget flere interessante sammenhenger mellom stykkene. Og han mener at en konsert som denne kan vise hvordan komponisten gikk inn og ut av de samme problemstillingene.
– Komponeringen var et livsprosjekt for ham.
Les også: Nordisk råds musikkpris til Nils Henrik Asheim
Tallstyrt, men spennende
Det betyr ikke at han gjorde det samme hele livet. Han hadde for eksempel en periode på 1950tallet som serialist, der han laget sine egne oppskrifter i form av tallsystemer som skulle styre skrivingen, ikke ulikt mange av hans samtidige.
– Sammenlignet med det han gjorde før og etter ble dette veldig abstrakt musikk, uten harmonikk. Det var langt på vei dehumanisert musikk. Det menneskelige som var igjen lå i at det var komponisten som selv hadde laget reglene. Ellers styrte oppskriften hvordan musikken til slutt ble.
– Likevel er denne musikken fascinerende å spille, legger han til, som å være ute i naturen og spille en steinur, stein for stein.
Etter denne perioden vente Messiaen langsomt tilbake til det Asheim kaller ”veldig iørefallende, til dels sakral musikk”.
Messiaens bidrag til musikkhistorien består i følge Asheim av kombinasjonen av en romantisk og idealistisk innfallsvinkel og noe innfløkt og teknisk.
– Det tror jeg forklarer begeistringen da han begynte å gjøre seg bemerket på slutten av 1920tallet. Folk lette etter det nye, og så kom han med noe som både var moderne og som vakte begeistring. Han videreførte det romantiske på en interessant måte inn i en musikk med ny struktur og ny tidsfølelse.
– Løste han dermed et viktig modernistisk problem?
– Ja, han fant sin syntese, men det betyr jo ikke at andre gå inn å løse samme problem med hans verktøy. Et problem som dette må jo løses igjen på kommende komponisters egne premisser.
NOTAM leverer høyttalerhvelving
I sine egne eksperimenter med å gi publikum nye måter å oppleve musikk på, har Asheim denne gangen fått tegnet en ”høyttaler-dom” i form av en hvelving av 18 høyttalere som spiller musikken fra orgelet inne i konsertsalen i totalt 12 separate kanaler fra 12 mikrofoner plassert inne i orgelet.
Høyttaler-domen er et samarbeid med NOTAM, Norsk senter for teknologi i musikk og kunst, og måler 15 meter i diameter og ni meter i høyden.
– Jeg tror det å få orgelet til å låte bra er mulig ved å gjøre det stort, sier Asheim.
Høyttaler-domen, hvor lyden også transformeres for å skape ulike akustiske illusjoner, skal plasseres i konserthusets andre sal, Zetlitz, som er Messiaen-dagens ”lounge-område”. Husets orgel befinner seg i hovedsalen, Fartein Valen.
Videoprojeksjon og lysdesign fargelegger opplevelsen i begge salene, inspirert av Messiaens sterke forhold til visuelle inntrykk. Boya Bøckman, kjent fra teatergruppa De Utvalgte, står ansvarlig for det visuelle. I tillegg gjennomfører Kunstskolen i Rogaland noen sideprosjekter i andre deler av lokalene.
Konserten er lørdag 17. november og varer fra kl. 1500 til midnatt.
Utøvere: Jennifer Bate (UK), Thomas Ospital (FR), Lidia Książkiewicz (PL/FR), Kåre Nordstoga (NO), Thomas Lacôte (FR) Nils Henrik Asheim (NO), James McVinnie (UK) og Colin Mark Andrews (UK/USA).
Ledige stillinger
Bli med til Sør-Afrika!
Norges Musikkorps ForbundSøknadsfrist:28/04/2024
Timelærer – fløyte
Toneheim FolkehøgskoleSøknadsfrist:21/04/2024
Folkehøgskolelærer – akkompagnatør
Toneheim Folkehøgskole Søknadsfrist:21/04/2024
Arenaansvarlig
Davvi SceneSøknadsfrist:15/05/2024
Dirigent
Jernbanens Musikkorps, DrammenSøknadsfrist:20/04/2024