Bilde fra dobbeltforestillingen Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit (Foto: Dahlia Katz)

Samisk opera nominert til pris i Canada

Rawdna Carita Eira har skrevet librettoen til operaen «Gállábártnit», som ble urfremført i Canada i november 2019. Nå er hun og komponist Britta Byström nominert til den kanadiske scenekunstprisen Dora Mavor Moore Awards.

Kalender

Opera Soirée

14/08/2020 Kl. 19.30

Viken

Iskald Sound + Akuvi + Eben Jr.

15/08/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

So proud and happy for us! Thank you all! 😍 I can hardly believe this is happening! 💕💖💕

Hjertene og gratulasjonene strømmet inn på profilsiden til Rawdna Carita Eira nylig da det var klart at operaen hun skrev librettoen til og som ble urframført i Canada sist november er nominert til den store scenekunstprisen Dora Mavor Moore Award i Toronto, Canada. Operaen Gállábártnit er en av fem nominerte i klassen «Outstanding New Opera» («fremragende ny opera»), og Eira er nominert sammen med komponist Britta Byström fra Sverige.

Eira er forfatter, dramatiker, musiker, tekstforfatter og librettist. Ballade intervjuet henne tidligere i år i serien om lyrikken i musikken, Bak ordene, der hun først fortalte oss om operaen Gállábártnit:

– Første opera på cree-språk og samisk! Helt utrolig!
Rawdna drar på smilebåndet. Hun forteller at dette er en lang historie. Men i korte trekk startet det i 2008 da et produksjonsselskap i Toronto lagde en opera på cree og etter hvert ønsket seg et slags «sister piece» basert på noe samisk. Rawdna ble forespurt, og hennes ideer vekket interesse.

Eira har skrevet tekstene til en rekke norske og samiske sanger, for eksempel Mari Boines kjente låt om Elle, Ellen Skum – sangen som er bærende i filmen Kautokeino-opprøret. Rawdna Carita Eira skrev også tekstene til en stor festforestilling, «Jielemen aavoe – Livets glede», laget til markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet som ble avholdt i Trondheim februar 1917, Tråante.

Rawdna Carita Eira (Foto: Bente M. Hætta)

Ballade tok kontakt med Eira for en prat om produksjonen og nominasjonen.
– Akkurat nå sitter jeg ute i Hysværet utenfor Vega i et hus uten innlagt strøm og med dårlig nettverk, kunne hun fortelle, men vi kom oss gjennom både spørsmål og svar.

– Gratulerer med nominasjonen til Dora Mavor Moore Awards, Rawdna Carita! Kan du fortelle Ballades lesere litt mer om operaen Gállábártnit? Hva handler den om, og hva er librettoen bygget opp rundt?
– Tusen takk! Det er helt ubeskrivelig. «Two Odysseys: Pimooteewin / Gállábártnit»-teamet fikk fire nominasjoner til Dora Mavor Moore Awards, og en av dem var Britta Byström og meg for «Gállábártnit». Det kom helt uten forvarsel, så jeg måtte klype meg selv i arma!

– Operaen Gállábártnit er bygd over en gammel, samisk myte om kvinnen som giftet seg med en bjørn. Det finnes to ulike samiske myter om Gállábártnit. I den ene varianten er de Solsønnens sønner – mens den andre varianten er om kvinnen som giftet seg med en bjørn og fulgte han til hans rike. Den originale myten er ganske kort, men jeg har bygd den ut ut for at den skal kunne snakke også til vår tid, forteller Eira.

– Så kvinnen velger å gifte seg med bjørnen og følge han til hans rike. De får tre sønner, og når sønnene er i ferd med å tre inn i de voksnes verden, kjenner moren at hun også må introdusere dem til sin slekt og deres menneskelige slektninger. Hennes slekt har sørget og lidd etter at kvinnen forsvant – hun var den som skulle bli deres neste leder. Når kvinnen vender tilbake med de tre sønnene blir slekten både overrasket, litt mistenksomme men mest av alt glade for at hun er tilbake, og bjørnesønnene blir en ressurs for dem fordi de er både sterke og kloke. Når et år har gått og høsten på nytt nærmer seg, hører kvinnen på nytt bjørnen kalle. Hun bestemmer seg for å ta med sønnene tilbake til sin far. Slektningene hennes og frem for alt moren trygler henne om ikke å dra fra dem igjen og å ta med barna ut i det ukjente, men for kvinnen er ikke det ukjente ukjent lenger. Hun har bestemt seg. Når de ikke får henne til å bli, lurer de henne og sier at hun og sønnene må bli en stund slik at de får holde innvielsesfest for guttene og innvie dem i menneskeslekten på ordentlig vis. Det går kvinnen med på. Hennes slektninger jakter så ned bjørnen, og koker bjørnekjøttet i et rituelt måltid. Når kvinnen oppdager sviket og uretten vekkes sorg og raseri, beskyldninger om svik og krav om hevn.Og så vil jeg ikke røpe slutten, annet enn at de tre bjørnesønnene, bjørnen og kvinnen ender opp på stjernehimmelen som det man også kaller Sirius (Gállá) og Orions belte (Gállábártnit).

HØR OGSÅ: Samtale mellom Rawdna Carita Eira og Lars Lillo-Stenberg i Ballade radio

– Hvem står bak operaen, og hvordan ble den til?
– Jeg skrev librettoen, og komponist er Britta Byström. Det var produksjonsselskapet Soundstreams ved kunstnerisk direktør Lawrence Cherney og Signal Theatre ved regissør Michael Greyeyes (som også er en av regissørene for forestillingen, sammen med Cole Alvis) som tok kontakt med meg via daværende teatersjef på Det Samiske Nasjonalteatret, Haukur Gunnarsson, i 2012. De hadde et ønske om å få til en samisk «sister piece» til den allerede eksisterende operaen «Pimooteewin», som var den første operaen skrevet på cree (indiansk språk, red. mrk.). Slik kunne de to produksjonene fungere som en «double-bill», en dobbel-forestilling. Jeg hadde en idé til hvordan det kunne gjøres, de likte den, og jeg begynte å skrive librettoen.

– Komponist Britta Byström og jeg arbeidet tett da vi skrev operaen, og tanken var at det skulle være en opera på samisk, satt i en samisk kontekst og landskap – men som også skulle kunne fungere sammen med den andre myten. Den skulle også kunne synges på samisk av kanadiske sangere. I 2014 var operaen ferdigskrevet, og vi testet den med kanadiske sangere i Toronto for første gang. Det fungerte fint, og deretter tok det noen år før det var mulig å få til en full produksjon. Produksjonen ble gjort i 2019 av Soundstreams i samarbeid med Signal Theatre og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. Det var vel ca 30 mennesker på scenen inkludert orkesteret – men inkludert produksjonsteamet var vi vel ca 50 -60 mennesker i produksjonen. Prøvetiden besto av en fire ukers workshop i juni/juli, og en treukers workshop i oktober/november – og forestillingen ble vist for i overkant av 1000 mennesker i Toronto i november 2019.

– Det er et helt spesielt team som står bak denne operaen. Et flertall av de som er med har selv urfolksbakgrunn fra Canada, men samtidig har vi nasjonaliteter fra hele verden representert i teamet. Sammen har vi skapt en produksjon der våre egne tradisjoner og verdier som urfolk står sterkt og får rom, og der våre historier har en klar og tydelig stemme som også snakker til den moderne verdenen – denne gangen i form av opera. Det er utrolig fint å se at vi har lykkes – vi kom hverandre nære i dette arbeidet.

– Hva betyr nominasjonen for deg, og for dere som står bak produksjonen?
– Nominasjonen betyr mye både for meg og for alle som har deltatt i produksjonen. Det er en anerkjennelse av vårt arbeid, en mulighet for at forestillingen kan vises enda bredere og også internasjonalt, og vi er alle veldig stolte over nominasjonene.

– Vil vi få oppleve operaen Gállábártnit i Norge?
Vi håper å få forestillingen til Norge og Europa – planen var at det skulle skje i 2021, men nå når Covid-19-pandemien slo til så må det nok utsettes ett år. Jeg håper i hvert fall at det blir en realitet.

Vinnerne av prisene i Dora Mavor Moore Awards blir offentligggjort i et digitalt arrangement den 29. juni.

Her kan du lese mer om forestillingen.

Om The Dora Mavor Moore Awards:
Etablert 13. desember 1978 som anerkjennelse til fremragende prestasjoner på Torontos teaterscener. I dag hedrer Dora-prisene hvert år skaperne av om lag 200 teater-, dans- og operaproduksjoner innen syv divisjoner, som de kalles: Generelt teater, uavhengig teater, musikalteater, teater for unge, dans, opera og turné. Prisene i hver divisjon stemmes over av en jury som består av profesjonelle fra det skapende og utøvende kunst- og kulturlivet i Canada. (Kilde: TAPA)

Stillinger

Kantor/ organist

Kongsberg kirkelige fellesråd

Orkesterbibliotekar

Oslo-Filharmonien

Kantor/ kyrkjemusikar

Gloppen kyrkjelege fellesråd

Produsent

Riddu Riddu Festivála

Produsent

Kulturfabrikken Sortland KF

Programsjef

Bodø2024 IKS

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev