Et manglende tannhjul i maskineriet, et bristende ledd i korthuset eller den aller første dominobrikken som faller − kjent problem har mange navn. Under Trondheim Calling var dagens klubbsituasjon tema for en debatt titulert “Hullet i næringskjeden”.

The Dogs Foto: Kroa i Bø

Tidligere denne måneden ble konferanse- og showcasefestivalen Trondheim Calling avholdt. En av programpostene tok form av en todelt debatt om klubbenes, altså helårsarrangørenes, stilling i Norge.

Karriere- og publikumsutvikling
I desember publiserte Marte Henriksen Bollum, styreleder ved studenthuset Kroa i Bø, en tekst her på Ballade hvor hun beskrev utfordringene ved å være helårsarrangør på et lite sted som Bø.

Marte Henriksen Bollum Foto: Privat
Marte Henriksen Bollum
Foto: Privat

I tillegg til å poengtere et økende publikumsfrafall, uttrykte Bollum bekymring for at klubbenes publikumsoppdragende effekt samt karrierebyggende aspekt svekkes. Artister har gjennom klubbene fått anledning til å bygge seg opp erfaring og ikke minst etablere en tilhengerskare.

Og det er altså her Trondheim Callings metafor om et gapende hull i næringskjeden gjør seg gjeldende: Hvordan skal artistene klare å klatre karrierestigen hvis alle trinna i midten mangler?

Moderator Rhiannon Edwards, daglig leder i Musikkutstyrsordningen (MUO), loset publikum gjennom debattens to deler. I den første delen var et knippe booking-ansvarlige og agenter oppfordret til å plassere ansvaret for klubbenes situasjon der hvor det hører hjemme. I panelet satt Joel Schwalenstöcker (agent i booking-byrået Leyer), Limita Lunde (daglig leder og booking-ansvarlig ved Parkteatret Scene), Thomas Litangen (booking-ansvarlig ved Dama Di og festivalsjef for Trevarefest), Karen Sofie Sørensen (daglig leder i kompetansesenteret BRAK) og Eirik Søreide (agent i Polar Artist).

Bollum var også tilstede som innleder under debatten. Her stilte hun spørsmål ved om ikke en av årsakene til at helårsarrangørene sliter, kan være at landets stadig flere festivaler lokker artistene med høyere honorar enn klubbene er i stand til å betale.

Fra debatten under Trondheim Calling Foto: Torleif Kvinnesland
Fra debatten under Trondheim Calling Foto: Torleif Kvinnesland

Festivaldominans
Med helårsarrangør menes klubber og utesteder i bygd og by som arrangerer konserter gjennom hele året. Alle deltakerne i panelet var hjertens enige om klubbenes viktige posisjon, både lokalt og nasjonalt. Thomas Litangen omtalte klubbene som et sted hvor artister får anledning til å bli scenevante. Limita Lunde fremhevet klubbenes rolle som publikumsbygger og som en arena hvor kulturarbeidere, enten det er teknikere eller bookere, får jobberfaring. Karen Sofie Sørensen mente at vi trenger lokale scener for å utvikle lokale band.

Men det å skulle gjøre én enkelt aktør ansvarlig for helårsarrangørenes situasjon, viser seg − ikke overraskende – å være vanskelig.

Eirik Søreide påpekte at vi, publikum, konsumerer kultur på en annen måte nå enn før. Det ble også nevnt i panelet at samspillet mellom strømmetjenester og festivaler kanskje fungerer bedre enn det gjør med klubber: Under en festival kan vi få litt av alt, vi vandrer etter eget velbefinnende fra den ene konserten til den andre og på den måten nærmest kuraterer vi vår egen musikkopplevelse, på samme måte som en spilleliste tillater. Og som tilhører spør jeg meg om: Kanskje kan spillelistekulturen, som Spotify for alvor har gjort oss til aktører innenfor, også være en av årsakene til at publikum velger festival fremfor klubb?

Klubbenes ansvar for egen situasjon ble også trukket frem. Det ble satt fokus på viktigheten av kompetansevidereføring, spesielt når det er snakk om studentdrevne hus, hvor gjennomstrømmingen gjerne er stor.

ja, markedet er tøft for klubbene, men at det kan bli lettere å drifte om både artist og arrangør er villige til å jobbe for det

Lunde påpekte at svært ofte, når klubber må legges ned, så kommer det ikke som en overraskelse. Hun mener at driften ved flere av disse stedene ikke har vært god, og at arrangørene har booket mer med hjertet og mindre med kalkulatoren. Artister har også et ansvar, hevdet Litangen. Ikke alle kan forvente å bli honorert som om de var Highasakite, som han tørt slo fast: − Det er ingen menneskerett å være artist.

Klubb som nærings- eller kulturaktør?
Det er mye å ta tak i for å forklare, og forhåpentligvis også forbedre, helårsarrangørenes situasjon. En del av det som ble sagt var ikke særlig overraskende eller banebrytende, og jeg satt ikke igjen med noen tydelig forståelse for hvor man skal begynne i arbeidet med å bedre klubbenes kår.

Politikerne debatterer klubbenes fremtid under Trondheim Calling Foto: Christina Undrum Andersen
Politikerne debatterer klubbenes fremtid under Trondheim Calling Foto: Christina Undrum Andersen

Det var likevel optimisme å spore blant paneldeltakerne, hvor den generelle oppfattelsen så ut til å være at ”ja, markedet er tøft for klubbene, men at det kan bli lettere å drifte om både artist og arrangør er villige til å jobbe for det” − hva nå det betyr. Et mer konkret tiltak er naturligvis tilskudd, noe som bringer oss over i debattens andre del.

Her ble vi introdusert for et panel nesten utelukkende bestående av politikere: Hege Haukeland Liadal (kulturpolitisk talsperson for AP), Kårstein Eidem Løvaas (fra familie- og kulturkomiteen på stortinget, Høyre), André N. Skjelstad (stortingspolitiker, Venstre) og Jon Gotteberg (styreleder i NKA).

Sistnevnte var tidlig ute med å slå fast at det at kulturbudsjettet er en liten del av statsbudsjettet, noe som legger begrensninger for politikerne. Når det gjelder økning i økonomisk støtte, har kulturbudsjettet stått på stedet hvil de siste årene.

Hege Haukeland Liadal, fra Arbeiderpartiet, lovet på tro og ære at så snart Ap er i regjering, så skal de på nytt igangsette Hadia Tajiks arrangørutvalg, en arbeidsgruppe for å kartlegge arrangørfeltet med målsetning om å øke arrangørkompetansen, men som ble skrotet av Thorhild Widvey da hun tiltrådte som kulturminister.

Liadal begrunnet ønsket om å igangsette arrangørutvalget med at det ikke er nok kunnskap om livebransjen blant politikerne på Stortinget. Mangelen på kunnskap er imidlertid ikke bare politikernes feil, arrangørene må i større grad selv ta kontakt med sine velgjørere for å tydeliggjøre de behovene som fins.

Eidem Løvaas parerte med at det også er grenser for politikk, spesielt når det er snakk om å støtte alkoholselgende klubber. Hvordan skal man støtte en pub som går rundt 250 dager i året, og kun trenger hjelp til artistarrangementer, spurte han. Så kan man, som Liadal, parere med at for å få en sunnere økonomi, må man ha ordentlige artisthonorar, noe hun mente var mulig dersom politikerne tillater seg å støtte puber.

Problemet kan se ut som en floke, hvor mange ulike tråder må nøstes opp i. Mens vi arbeider, kan vi trøste oss med Limita Lundes konklusjon:

− Jeg tror ikke det er et hull i næringskjeden. Mer som ei lita rift, ei rift alle parter og pengesterke kommuner må sy sammen.

Publisert:

Del: